Halvårsvurdering: pliktløp eller hjelp til videre læring?

Henrik Ibsen skrev lite fra skolestua eller fra byråkratiets irrganger, og det skal vi kanskje være glade for. For hvordan ville det sett ut om den store dikteren hadde skrevet samtidsdramaer fra vår tid og fra dagens skoler, f. eks. om vurderingsarbeidet i skolen?


Et møterom i en skolebygning et sted på østlandet møblert med et ovalt bord i midten med stoler rundt. Bakerst i rommet er det to dører. Rundt møtebordet sitter 6 personer: Rektor Manders i litt for stor dressjakke sitter ved enden av bordet. Ved siden av ham avdelingsleder Halvard Solness. Videre rundt bordet: lektor Hedda  Gabler, adjunkt Torvald Helmer, adjunkt med tilleggsutdanning Brand og faglærer Gregers Werle.

Rektor Manders: Velkommen til ukens pedagogiske trinnledermøte. Første sak er halvårsvurderingene. (Han snur seg mot Avdelingsleder Solness)

Avdelingsleder Solness (retter ryggen og renser stemmen): Det nærmer seg tid for halvårsvurdering, og vi har fått en presisering fra kommunen om hvordan vi skal gjennomføre dette.

Adjunkt Helmer (avbryter med irritert stemme): Har skolesjefen tenkt å pålegge oss enda mer meningsløst og tidkrevende arbeid nå på slutten av året?

Avdelingsleder Solness (i påtatt rolig stemmeleie): Så, så, Torvald. Dette har vi gjort i mange år, og vi ønsker å drøfte med dere trinnledere om vi skal gjennomføre dette på samme måte som tidligere eller om vi må endre vår praksis.

Rektor Manders (avbryter): Og kommunens rundskriv er basert på rundskriv fra Utdanningsdirektoratet, altså fra staten. Avdelingsleder Solness kan gjøre rede for dette.

Avdelingsleder Solness (irritert): Som jeg hadde tenkt å si: Kommunens rundskriv er basert på rundskriv fra direktoratet. De som har laget dette rundskrivet tenker selvsagt helt lineært, og dere kan se i skrivet dere har fått utdelt. at hele systemet har en logisk oppbygning. Skjemaet vi har fått fra kommunen gir en god oversikt: Læreren skal først angi hvilke kompetansemål som ligger til grunn for vurderingen. Deretter skal han fortelle hva…

Lektor Gabler (avbryter): Han? Dei fleste lærarane på denne skulen, og i dette landet, er kvinner. Så læraren er nok ikkje ein «han», nei.

Avdelingsleder Solness (fortsetter): Nåvel. Hun, altså læreren, skal først angi kompetansemålene og deretter vurderingskjennetegn. Videre skal hun skrive ned hva eleven får til i faget og deretter hva eleven må gjøre for å bli flinkere i faget. Og poenget med halvårsvurderingen er at eleven skal forstå hvorfor han – eller hun – får den halvårskarakteren hun – eller han – får.

Rektor Manders: Og dere vet jo at dette er omtrent det vi har gjort. Bortsett fra at hos oss har elevene selv skrevet hva de får til og hva de må bli flinkere til. Dette er i overenstemmelse med §3-12 i forskrift til Opplæringsloven.

Adjunkt med tilleggsutdanning Brand: Men halvårsvurderingen vår har aldri vært en direkte forklaring for elevene på hvorfor karakteren blir som den blir. Og så vidt jeg vet er bare jeg som skriver ned kompetansemålene ordrett fra læreplanen. Ingen av de andre lærerne gjør det.

Adjunkt Helmer: Nei, det skulle tatt seg ut om vi skulle skrevet ned kompetansemålene direkte fra læreplanen. Det skjønner jo ikke elevene. Men hvis elevene våre fortsatt selv skal skrive sin halvårsvurdering og halvårsvurderingen skal være forklaringen på karakteren, skal elevene selv foreslå sin egen halvårskarakter?

Faglærer Werle: Da tar altså elevene livsløgnen fra seg selv. Det er godt, for da slipper jo vi å gjøre det.

Avdelingsleder Solness: Vent litt. Det er en pedagogisk grunn til disse halvårsvurderingene, så vi må ikke henge oss opp i formelle forhold og skjemaer. Dette er underveisvurdering og som dere vet skal den bidra til at elevene lærer mer.

Lektor Gabler: Men vi skriv jo ikke for elevane, gjer vi? Eg kjenner lærarar i andre kommuner som vert pålagt av skulesjefen å skrive over 10 sider med dokumentasjon kvart halvår, og dette vert sendt til foreldra. Lærarane spyr av det, og eg trur ikkje elevane skjønar eit kvidder av det lærarane skriv.

Faglærer Werle (lener seg frem over bordet): Jeg bor i nabokommunen og har barn på barneskolen der, og jeg får tilsendt nesten 15 sider om kompetansemål, hva datteren min kan og ikke kan osv. hvert halvår Jeg orker ikke å lese det en gang. 15 sider!

Lektor Gabler (kaster hodet bakover og himler med øynene): Så skulane skriv ikkje for foreldra ein gong. Elevane forstår ikke språket vårt når vi skriv elevvurderinger, så det kan ikkje vere for dei vi skriv.

Avdelingsleder Solness: Tenk det, Hedda. Husk at hos oss skriver elevene selv hva de mestrer og hva de må øve på. Da vet vi i alle fall at de forstår det som står. Og vi ser at elevene blir flinkere til å vurdere seg selv oppover i klassetrinnene.

Adjunkt Helmer: Det hjelper å trene, vet du.

Avdelingsleder Solness: Det er for øvrig et interessant forskningsarbeid om dette. Dere husker kanskje at jeg for noen uker siden presenterte en artikkel fra tidsskriftet «Skolelederen«. Her fortalte de om en svensk doktorgrad som viste at elever ikke forstår generelle tilbakemeldinger fra lærere, bl.a. fordi lærere formulerer seg for vanskelig og komplisert.

Adjunkt med tilleggsutdanning Brand: Men vi lærere må gjøre en solid og ordentlig jobb. Vi må strebe mot det utsynet elevene får av grundige halvårsvurdering og ikke rote oss rundt i forenklingens lavland. Det sier jo også både kommunen og staten.

Lektor Gabler: Det er viktigare at vi gir elevane ei tilbakemelding som dei skjønar enn at vi følger regelverket så skulesjefen eller direktoratet vert nøgde.

Adjunkt Helmer: Jeg har alltid hevdet at det er bedre å gi elevene muntlige tilbakemeldinger, og det ser ut som om den svenske lerkefuglen av en doktorand bekrefter det. (Vender seg mot rektor Manders). Hvis vi skal endre  halvårsvurderingen, kan vi ikke da gi den muntlig til elevene?

Rektor Manders: I rundskrivet fra kommunen står det at halvårsvurderingen kan gjennomføres muntlig, ja. Den må ikke være skriftlig.  Men da må det skje i forbindelse med utviklingssamtalen etter § 20-3, eller elevsamtalen etter § 3-11. Men hvordan får foreldrene innsyn i halvårsvurderingen hvis den skjer muntlig mellom lærer og elev? Og hvordan kan jeg som rektor vite at det er gjennomført halvårsvurdering. Jeg har ansvaret for dette etter loven, vet dere.

Adjunkt Helmer: Uansett tror jeg det er lurt at elevene selv må forberede seg til en halvårsvurdering. Det er ingen vits i at læreren hvert  halvår skriver det samme som hun har skrevet flere ganger til eleven som respons på innleverte arbeider gjennom hele halvåret. Og hvis læreren skal ta med alle kompetansemål elevene har arbeidet med i alle fagene i løpet av et halvt år, blir ikke det en uoverstigelig mengde mål som eleven skal forholde seg til?

Lektor Gabler: Det vert fort meir enn 15 sider.

Avdelingsleder Solness: Siden vi nå har et nettbrett til hver elev: kan vi utnytte dette?

Faglærer Werle: Ja, vi kan legge inn muntlige kommentarer på Showbie eller i Explain Everything. Eller vi kan ta opp samtalen vi har med elevene. Eller elevene kan ta den opp på sitt brett.

Adjunkt med tilleggsutdanning Brand: Jeg har ikke tenkt å la elevene ta opp min samtale med dem slik at de kan spille av samtalen ved middagsbordet hjemme.

Lektor Gabler: Kvifor ikkje? Då kan foreldra forklare for elevane om det er noko dei ikkje skjønar.

Avdelingsleder Solness: Hva om elev og lærer sammen skriver en kort oppsummering fra samtalen som eleven kan ta med hjem til mor og far?

Adjunkt Helmer: Kan vi ikke bare hjelpe elevene til å sammenfatte og forstå alle de tilbakemeldingene og fremovermeldingene og all den formative vurderingen de har fått i løpet av et halvt år? For poenget med halvårsvurderingen er vel at eleven skal forstå den og virkelig lære noe av den, er det ikke? Vi gjør det vel ikke bare for å oppfylle  kravene fra stat og kommune?


Teksten over er selvsagt fri fantasi, men er, som tidligere oppdiktede blogginnlegg, basert på virkelige hendelser og utsagn. Eventuelle likheter med virkelige personer er selvsagt helt tilfeldig og ikke tilsiktet.

Og jeg skal love å ikke prøve meg som dramatiker flere ganger.

God helg!

 

 

 

 

Reklamer

Form er viktig – også for generell del av læreplanen!

Mange i skolen ønsker å beholde dagens generelle del av læreplanen. Jeg tror det skyldes formen og helheten i dette dokumentet mer enn alle ordene det rommer.

Det skal skrives ny generell del av læreplanen, og mange påpeker at den vi har i dag fungerer godt. Jeg synes også det, og jeg tror noe av det som gjør at den er godt likt, er formen på dokumentet. Vår gjeldende generelle del av læreplanen beskriver 7 mennesketyper, og de som jobber i skolen har merket seg overskriften over disse typene. Når du snakker med lærere om generell del av læreplanen, refererer de raskt til «det meningssøkende menneske», «det samarbeidende menneske», «det integrerte menneske» osv. Men de færreste kan gjengi det som står under hver av disse overskriftene.

Det er selvsagt viktig at teksten i en eventuell ny generell del av læreplanen (eller overordnet del som jeg synes den bør hete) er en god tekst.  Men jeg tror det er like viktig at en ny generell del (eller var det overordnet del?) har en form og en tydelighet som gjør at lærere, rektorer, skoleeiere og andre lett kan huske innholdet – og knytte sin virksomhet an til den. Og innholdet må etter min oppfatning stemme overens med Opplæringslovens §1-1.

For å se om det er mulig å bygge en overordnet del ut fra formålsparagrafen, leste jeg igjennom alle meningsbærende ord i Opplæringslovens §1-1, alle de flotte ordene som jeg og andre mener at skolen skal preges av: respekt, kulturelt mangfold, skaperglede osv. Det ble en lang liste, så jeg prøvde å organisere disse ordene i grupper for å se om man kan skrive overordnet del basert på formålsparagrafen slik at den gir noen meningsbærende overskrifter – som lærere og andre skolefolk kan huske og ha «langt fremme i panna» hver dag.

Dette er lista jeg endte opp med, så dette er vel nærmest et forslag til disposisjon for ny overordnet del av læreplanen. (Husk at her har jeg bare gjengitt ordene i formålsparagrafen uten å foreslå overskrift eller tekstinnhold):

Overordnet det hele: åpne dører og gi forankring

  • Respekt, likestilling, likeverd og solidaritet, tilgivelse
  • Demokrati og medvirkning, etisk handling og medansvar
  • Miljøbevissthet og respekt for naturen
  • Kulturarv og kulturelt mangfold
  • Kritisk tenkning, vitenskapelig tenkemåte
  • Kunnskaper, ferdigheter og holdninger
  • Engasjement, skaperglede, utforskertrang og lærelyst

Ut fra denne inndelingen kan «man» skrive om betydningen av trening i demokrati, om tverrfaglig tema om bærekraft og klima, om hvordan skoler kan og må inkludere alle elever, utvikle toleranse og tilgivelse, dybdelæring osv.

Hvis du lurer på hvorfor det er et mellomrom mellom punkt 4 og 5, så er det fordi jeg mener at disse fyndordene i formålsparagrafen beveger seg på (minst) to ulike nivåer. Målene, begrepene, verdiene (eller hva du ønsker å kalle dem) i punkt 1-4 er verdier som skal prege opplæringen, men som det kan være vanskelig å operasjonalisere i kompetansemål eller vurderingskriterier. Begrepene under punkt 5-7 er ferdigheter, kompetanser, holdninger (eller hva du vil kalle det) som skolen kan hjelpe elevene til å utvikle. Man må etter min mening lage fagplaner som sikrer at lærere bidrar til at elevene utvikler eller beholder kunnskaper, kritisk tenkemåte, skaperglede osv. Som kjent har mennesker engasjement, utforskertrang og lærelyst fra naturens side. Problemet i dag er at skolen ødelegger dette.

At jeg endte opp med syv overskrifter eller kapitler slik vi har i dagens generelle del, er selvsagt helt tilfeldig.

God helg!

Kor e’ alle helter hen’?

Kunnskapsdepartementet har invitert folk til å skrive innlegg om ny generell del av læreplanen, og det publiseres stadig interessante bidrag der. Men jeg undrer meg hvor det blir av stemmene til de som jobber i skolen.

Alfred Oftedal Telhaug kalte lærerne «de sanne heltene i skolen». Og når jeg leser blogginnleggene om ny generell del av læreplanen, sier jeg som Jan Eggum: «Kor e’ alle hælter hen’?»

For hvor er lærerstemmene i denne bloggen? Hittil er det publisert tekster skrevet av en statsråd, to ledere for læreres fagforeninger samt 4 akademikere (amanuenser og professorer). Er det  disse yrkesgruppene som har størst grunn til å mene noe om en ny generell del av læreplanen? Og er lærere og skoleledere tause fordi de ikke vet hva de skal si? Eller skyldes det at lærere og skoleledere ikke våger seg ut i det offentlige ordskiftet? Eller får ikke skolesjefer og andre skoleeiere lov av sine politikere til å ytre seg? Eller er det sånn at lærere og skoleledere er så travelt opptatt med å gjøre jobben sin at de ikke har tid til å tenke over ny generell del av læreplanen og enda mindre tid til å skrive noe om dette? Jeg håper det ikke skyldes at lærere eller skoleeiere egentlig ikke bryr seg om læreplanen. Det vil være fatalt.

Jeg setter pris på at både akademikere og fagforeningsfolk skriver og leser innleggene deres med interesse. Men hvor er det blitt av heltene, altså lærerne?

Du finner bloggen her: http://nygenerelldel.regjeringen.no/

Elever har både energi og pågangsmot – når de får tenning!

På vår skole er vi i gang med årets aktivitetsuke, den uka der alle elevene arbeider sammen på tvers av klasser for å nå et felles mål. Jeg skulle ønske vi i skolen klarte å frigjøre like mye av elevenes energi og pågangsmot hver uke som jeg har sett i dag.

Elevene på skolen er delt inn i tropper på tvers av klassene, og det er elevene selv som leder alle troppene: både kjøkkengruppa, dansetropper, kor, band, sminke, kulisser og andre. Lærerne bidrar med sin kunnskap og kompetanse og til å holde orden når det trengs, men elevene vet at denne uka er det opp til dem.  Omtrent 60 elever har deltatt på lederkurs før uka startet og de er klare til å være ledere denne uka.

Nå aktivitetsuka starter, er jeg alltid ved inngangspartiet i skolebygget for å hjelpe elever som ikke vet hvor de skal møte opp. (Siden elevene er blandet på tvers av klassene, møter de fleste i andre rom enn der de vanligvis oppholder seg). Og i år ble jeg slått av den energien som så åpenbart var til stede, ikke bare hos elevelederne, men hos nesten alle elevene. De gleder seg til aktivitetsuka, og man kunne tydelig se på dem at nå var de klare til å gjøre en innsats.

Og det var da det slo meg at slik er det ikke hver uke, i alle fall ikke for alle elevene. Og vi som jobber i skolen og politikere som skal mene noe klokt om skolen, blir ofte motløse og tenker at dagens elever er uinteresserte og uten fremdrift. Og vi tenker at elevene burde vært interessert i det de skal lære på skolen. For kanskje kommer elevene på skolen hver dag, men de gjør det motvillig. Og de gjør skolearbeidet sitt for å få gode karakterer, men de er egentlig ikke interessert i det de lærer på skolen. For elever får ikke tenning av å lese lærebøker om gamle dager eller av å trene på ferdigheter som de kanskje får bruk for en gang i fremtiden. Beklager, kjære lærere og skolepolitikere, de gjør ikke det. Og det gjør ikke dere heller – i alle fall ikke hvis dere ligner på meg.

At elever ikke er genuint engasjerte i skolearbeidet, skyldes kanskje ikke at de mangler pågangsmot og energi eller at de er bortskjemte eller late. Mitt møte med elevene i dag viser at de absolutt har både ambisjoner og energi. Men igjen ble det tydelig for meg at skoler bare i begrenset grad klarer å tenne elevene slik at de blir engasjerte. I dag var våre elever engasjerte, og jeg tror de er det andre uker i året også. Men det er sjelden de utstråler så mye energi som jeg så i dag.

For kanskje bør vi i større grad gi elevene tydelige oppdrag som varer en uke, oppdrag som de må løse sammen, oppdrag som krever at de jobber med mange fag og som krever at de utvider både sin kunnskap og sine ferdigheter. Og oppdrag som fører frem mot et produkt, en forestilling eller liknende, og som er noe de kan feire sammen at de lykkes med når de faktisk gjør det. Jeg tror det var det jeg så i dag tidlig: elevene visste at nå er det opp til dem selv å lage en god forestilling.

Ha en god uke!

Hvis du vi følge aktivitetsuka vår gjennom uka, kan du følge disse lenkene:

http://ringstabekkbrother.wixsite.com/ringbrothers

https://www.facebook.com/aktivitetsuka123/?fref=ts

 

 

Kjør debatt! Med elever – på engelsk!

Denne uka har jeg ledet en stor miljødebatt. På skolen, altså. Det mest fantastiske var at elevene gjennomførte debatten på engelsk.

Stortingsmelding 28 (2015-2016) anbefaler at alle skoler skal arbeide med tre tverrfaglige temaer. På vår skole synes vi selvsagt at man ikke skal begrense seg til tre, men tvertimot gjennomføre mange tverrfaglige temaer, men det er en annen sak. For denne uka har jeg fått være med på et slikt tverrfaglig arbeid med et av temaene som Stortingsmeldingen anbefaler: klima og miljø.

img_23261

10. trinn ved Ringstabekk skole har de siste ukene fordypet seg i olje. De har lært om petroleumskjemi og oljens betydning for den norske velferdsstaten, og de har selvsagt undersøkt og reflektert rundt miljøspørsmål knyttet til olje og annen energipolitikk. Og denne uka gjennomførte 10b årets store klimadebatt. Men siden vi hos oss jobber tverrfaglig inviterte de til «Climate debate: The world in our hands». For debatten skulle foregå på engelsk.

Og da tenker du kanskje at dette var voldsomt avansert; at elevene skal debattere klimaspørsmål på engelsk. Siden jeg skulle lede den ene debatten, måtte også jeg snakke engelsk hele tiden. Det er vanskelig å debattere fagstoff på et annet språk så dette var en utfordrende oppgave for elevene. Men det er helt sikkert at mange av våre elever om ikke mange år skal gjøre nettopp det: diskutere ulike fagemner på engelsk. Så derfor er det ingen grunn til ikke å kaste dem ut i det allerede nå.

For jeg erfarte at elevene er flinke, både til å snakke engelsk og til å debattere politiske spørsmål. Og hvis vi virkelig mener at elevene i skolen skal utvikle bred kompetanse, må vi la dem møte ulike utfordringer. Mange norske elever utvikler meget god kompetanse i å lese et fagstoff i en lærebok for deretter hver for seg å skrive svar på spørsmål, altså gjennomføre tradisjonelle prøver. Men hvis du tenker over det, kjære leser, så er det ikke så ofte at elever får behov for denne kompetansen etter at de er ferdige med utdanningen sin. Vi trener altså elever i en kompetanse som de nesten bare trenger i skolesystemet. Mens det å kunne debattere og diskutere faglige emner, derimot, det vil elevene garantert få behov for i livene sine. Og derfor var vurderingssituasjonen for eleven i 10b denne perioden en debatt og ikke en tradisjonell skriftlig prøve.

For bak i rommet satt faglærerne som skulle gjøre en vurdering av alle elevene. Min jobb var å lede en av debattene, som var meget godt organisert fra lærernes side. Vi gjennomførte 5 ulike debatter i hver gruppe slik at alle elevene både var debattanter og publikum. Alle elevene deltok i debatten i grupper på 2 eller 3 der de representerte en organisasjon eller et firma. Hver gruppe fikk gi et uforstyrret åpningsinnlegg og avslutningsinnlegg. Dermed fikk alle elever anledning til å si noe de hadde forberedt. Og lærerne sikret at alle også fikk noen direkte spørsmål slik at alle fikk anledning til å vise sin kompetanse – som altså er å kunne løse komplekse utfordringer når du står midt oppe i dem: i dette tilfelle å kunne argumentere for et synspunkt i en faglig samtale.Og regler for debatten og vurderingskriterier var selvsagt lagt ut på digitale plattformer i god tid før debatten.

Noen grupper debatterte nokså godt mens andre debatter fikk virkelig temperatur. Elevene oppførte seg både ordentlig og høflig, men mange hadde «gjort hjemmeleksa si» og hadde både statistikk og annet grunnlag som underbygget deres synspunkter. WWF diskuterte kjøttproduksjon med representanter fra McDonalds mens FNs klimapanel diskuterte oljeproduksjon med OPEC, den norske regjeringen ble utfordret av EU til å stoppe oljeutvinning og heller satse på atomkraftverk med Thorium mens Miljøpartiet De Grønne og Fremskrittspartiet diskuterte oljenæring og arbeidsledighet.

Men det er vanskelig å snakke (og tenke) faglig på et annet språk. Det synes jeg også, og for elevene var det utfordrende både å delta i debatten og å være publikum. Og selvsagt kunne debatten vært gjennomført på norsk uten at man trakk inn engelskfaget i det hele tatt. Det faglige nivået på debatten kunne nok blitt enda mer spisset, men som en forberedelse til et voksenliv i en globalisert verden synes jeg dette fungerte meget godt. Og engelsktimene denne perioden har vært svært relevante siden også de har pekt frem mot årets «Climate debate: The world in our hands«.

Disse debattene ble ikke streamet slik det er blitt så populært å gjøre. Men kanskje neste gang…

God helg!

 

P.S: For vurderingsnerdene og de virkelig faglig interesserte. Her er kriteriene elevene ble vurdert opp mot i debatten:

Vurdering klimadebatt

Vurderingskriterier Lav Middels Høy Egenvurdering
Bruk av fagbegreper og faginnhold Eleven bruker få eller ingen fagbegreper i sin argumentasjon.

Viser liten forståelse for organisasjon og tema

Eleven bruker noen relevante  fagbegreper i sin argumentasjon

Viser forståelse for organisasjon og tema.

Eleven bruker fagbegrep på en hensiktsmessig og presis måte.

Viser god forståelse for organisasjon og tema.

Kildebruk Eleven bruker feilaktig informasjon i sin argumentasjon. Eleven fremlegger troverdig fakta i sin argumentasjon. Eleven fremlegger troverdig fakta fra relevante kilder på en måte som forbedrer argumentasjon.
Retorikk Eleven legger frem argumenter, men bygger ikke videre på denne informasjonen

Argumentasjonen virker innøvd og eleven svarer ikke på spørsmål.

Eleven argumenterer på en engasjerende og overbevisende måte

Eleven evner å svare på spørsmål.

Eleven argumenterer på en engasjerende og overbevisende måte. Eleven evner også å fremstille motargumentasjon.

Eleven svarer godt på uforberedte spørsmål.

Språk Elevens språk er lite presist og har liten variasjon.

Elevens uttale har innslag av norske ord og uttrykk.

Eleven har et begrenset ordforråd på engelsk.

Elevens språk er presist og har endel variasjon.

Elevens uttale har innslag av norsk intonasjon og eller setningsoppbygging.

Eleven bruker relevante ord og uttrykk på engelsk.

Elevens ordforråd er avansert og hensiktsmessig. Meget god uttale.

Eleven evner å bruke språket som et virkemiddel i argumentasjonen (flyt, bindeord).

Eleven bruker et tilnærmet autentisk språk.

Rolle Eleven er uforberedt.

Eleven går ikke i rolle.

Eleven bidrar i debatten.

Eleven stiller og svarer på spørsmål.

Eleven forstår at  saken har en samfunnsøkonomiskog en miljøbevarende side.

Eleven bidrar aktivt i debatten og driver diskusjonen

fremover.

Eleven stiller relevante spørsmål og svarer godt på spørsmål i sin rolle.

Eleven setter seg inn i og forstår både den samfunnsøkonomiske og den miljøbevarende siden saken.  

Ikke kall det Generell del av læreplanen

Arbeidet med å lage ny generell del av læreplanen har begynt. Departementet har invitert hvem som helst til å skrive bloginnlegg om dette. Her er mitt foreløpige bidrag.

Jeg har sendt inn teksten nedenfor til Regjeringens blogg om ny generell del av læreplanen, og det er tydeligvis et kontrollregime tekster skal igjennom før de evnt. blir publisert. Jeg ble kontaktet av Departementet som ga meg mulighet til å rette opp to faktafeil jeg hadde i mitt første utkast, og takker for den muligheten.

Så mens du, kjære leser, selv sitter og grubler over hva du vil skrive om den generelle delen av læreplanen, oppfordrer jeg deg til å lese det som ligger på Regjeringens blogg. Nedenfor kan du lese det jeg har skrevet og tenkt om dette så langt:


SKOLEN HAR ALLEREDE EN SJEL, KJÆRE STATSRÅD

Kunnskapsdepartementet har invitert til ulike bidrag til arbeidet med ny generell del av læreplanen. Bl.a. inviterer de hvem som helst til å skrive blogginnlegg på Departementets egen blogg. Departementet fortjener ros for dette.

Departementet har mottatt flere blogginnlegg. En skriver at den generelle læreplanen er skolens sjel og at den skal uttrykke verdiene skolen er bygget på. Jeg undrer meg over disse formuleringene. Ikke fordi jeg ikke forstår hvor verdi-fokuset kommer fra, men fordi det ser ut for meg som om noen har glemt Opplæringsloven.

For, kjære Statsråd: så vidt jeg kan forstå har skolen allerede en sjel og svært tydelige verdier som den bygger på. Disse er uttrykt i Opplæringslovens §1-1, formålsparagrafen for skolen. Stortinget har enstemmig vedtatt en programformulering for den norske skolen som jeg omfavner. Og jeg tror store deler av skole-Norge gjør det. Skolen skal gi elevene «ankerfeste» gjennom kjennskap til vår og andres kulturarv og generell kunnskap samtidig som den skal gi elevene «vinger» gjennom kompetanse, ferdigheter, lærelyst m.m. Skolen skal være fundert på humanisme, demokrati og andre sentrale verdier.

Statsråden skriver at den generelle delen må være tilpasset kunnskapsløftet. Betyr dette, kjære Statråd, at vi nå skal skrive en overordnet del som er en følge av detaljene, eller skal vi skrive en overordnet del som skal ha betydning for de ulike fagplanene? Skal det overordnede faktisk være overordnet? Når vi nå igjen begynner et arbeid med å revidere norske læreplaner, må vi bruke denne muligheten til å lage den sammenhengen i planverket for skolen som har vært fraværende i den læreplanen vi har nå. Og jeg tror Kunnskapsdepartementet har begynt i riktig ende og at vi har en gylden mulighet til nettopp å skape sammenheng i planverket.

For hvis vi skal skape sammenheng, må vi begynne med det overordnede. Og i mitt hode er det ikke den generelle delen av læreplanen som er det mest overordnede, men formålsparagrafen i Opplæringsloven. Den er denne som sier hva som er poenget med skole og hvorfor vi bruker tid og penger på dette nokså unaturlige fenomenet vi kaller skole. (Unaturlig fordi når mennesker har hatt behov for å lære noe i sin hverdag, har de lært det når de trenger det av dem som kan det – vanligvis noen eldre i stammen).

Derfor håper jeg at Statsråden ikke inviterer til en helt åpen prosess det man skal skrive en ny generell del av læreplanen nærmest ut fra intet. For, kjære Statsråd, det arbeidet du nå starter, og som du har startet på en god måte, det starter ikke fra null. Det finnes to åpenbare utgangspunkt for ny generell del.

Det ene utgangspunktet er, som sagt, formålsparagrafen, og jeg mener at en ny generell del må speile og utdype formålsparagrafen. Formålsparagraf og generell del av læreplanen må henge sammen.

Det andre åpenbare utgangspunktet for dette arbeidet er den generelle delen vi allerede har. Dette anerkjenner Statsråden i sin innledende tekst. Flere skolefolk jeg snakker med, spør hvorfor vi i det hele tatt trenger en ny generell del av læreplanen. Og dette spørsmålet er ikke bare en skepsis mot alt nytt. Det er også et uttrykk for at dagens generelle del uttrykker skolens oppdrag på en god måte. For, kjære Statsråd, du vet like godt som jeg at vi kommer ikke utenom skolens brede samfunnsmandat – heldigvis. Skolen skal ikke bare utvikle gode regnemaskiner og skrivemaskiner, vi skal videreutvikle hele og ansvarlige mennesker som fortsetter å være gode samfunnsborgere. Det er det formålsparagrafen sier, og det er det skolefolk jeg snakker med, er opptatt av. Og da blir en LSR-skole for snever. Hva LSR står for? Lesing, skriving, regning, selvsagt.

Men tidene forandrer seg, som både en nobelprisvinner og andre har sagt, og jeg tror det er meningsfullt å endre, justere, revidere, utvikle, fornye – eller hvilket verb man ønske å bruke, læreplanens generelle del. Men dette arbeidet må bygge på det vi allerede har.

Og en generell del av læreplanen bør slett ikke hete generell del. Det bør nemlig ikke være et generelt «vissvass-dokument», men et dokument som er overordnet de ulike fagplanene. I dagens læreplan er det ikke den generelle delen som har størst innflytelse på læreres praksis. I dagens læreplan trumfer kompetansemålene alt annet. Det er ikke så rart siden reglene om vurdering, Forskrift til Opplæringslovens kap. 3, tydelig sier at elevene skal vurderes opp mot kompetansemålene og ikke noe annet. Og i det rettighetssamfunnet vi lever i, har lærere blitt påpasselige med at de har nødvendig grunnlag og dokumentasjon for karakterene de gir. Ja, noen ganger tror jeg lærerne har mer enn nødvendig dokumentasjon. Hvis en ny generell del av læreplanen, som altså må hete noe annet, skal ha en kraft inn i skolen, må den binde og styre de delene av læreplanen som er underordnet denne delen, som ikke bør hete generell del. I dag fungerer den generelle delen som en nokså uforpliktende, vakker 17.mai-tale. Jeg kan, kjære Statsråd, presentere deg for noen lærere som planlegger sin undervisning med utgangspunkt i generell del, men jeg tror det er svært få norske lærere som gjør det, alt for få.

For overordnet del av læreplanen, som jeg foreslår at dokumentet kalles, må peke fra Opplæringslovens § 1-1 til fagplanene i læreplanen og til de delene av en ny læreplan som skal  omhandle fagovergripende kompetanser, som jeg mener er helt nødvendig hvis man skal ta både Ludvigsenutvalget og internasjonale utdanningstrender på alvor. Overordnet del må gi både innramming og forpliktelse til de andre delene av læreplanen.


Så ble jeg en slags gjesteblogger i min egen blogg.

Og den nye overordnede delen av læreplanen må ikke bare ta Ludvigsenutvalget og utdanningstrender på alvor. Den må ta fremtiden på alvor. Og som jeg ble minnet om denne uka med henvisning til 21st centurys skills, som alle snakker om: Det 21. århundre er ikke noe som kommer i fremtiden. Det 21. århundre er nå. Det er nesten så man er fristet til å si at dagens skole ikke bare må ta fremtiden inn over seg. Dagens skole må ta nåtiden inn over seg og ikke bare forholde seg til fortiden.

God helg!