Ikke kall det Generell del av læreplanen

Arbeidet med å lage ny generell del av læreplanen har begynt. Departementet har invitert hvem som helst til å skrive bloginnlegg om dette. Her er mitt foreløpige bidrag.

Jeg har sendt inn teksten nedenfor til Regjeringens blogg om ny generell del av læreplanen, og det er tydeligvis et kontrollregime tekster skal igjennom før de evnt. blir publisert. Jeg ble kontaktet av Departementet som ga meg mulighet til å rette opp to faktafeil jeg hadde i mitt første utkast, og takker for den muligheten.

Så mens du, kjære leser, selv sitter og grubler over hva du vil skrive om den generelle delen av læreplanen, oppfordrer jeg deg til å lese det som ligger på Regjeringens blogg. Nedenfor kan du lese det jeg har skrevet og tenkt om dette så langt:


SKOLEN HAR ALLEREDE EN SJEL, KJÆRE STATSRÅD

Kunnskapsdepartementet har invitert til ulike bidrag til arbeidet med ny generell del av læreplanen. Bl.a. inviterer de hvem som helst til å skrive blogginnlegg på Departementets egen blogg. Departementet fortjener ros for dette.

Departementet har mottatt flere blogginnlegg. En skriver at den generelle læreplanen er skolens sjel og at den skal uttrykke verdiene skolen er bygget på. Jeg undrer meg over disse formuleringene. Ikke fordi jeg ikke forstår hvor verdi-fokuset kommer fra, men fordi det ser ut for meg som om noen har glemt Opplæringsloven.

For, kjære Statsråd: så vidt jeg kan forstå har skolen allerede en sjel og svært tydelige verdier som den bygger på. Disse er uttrykt i Opplæringslovens §1-1, formålsparagrafen for skolen. Stortinget har enstemmig vedtatt en programformulering for den norske skolen som jeg omfavner. Og jeg tror store deler av skole-Norge gjør det. Skolen skal gi elevene «ankerfeste» gjennom kjennskap til vår og andres kulturarv og generell kunnskap samtidig som den skal gi elevene «vinger» gjennom kompetanse, ferdigheter, lærelyst m.m. Skolen skal være fundert på humanisme, demokrati og andre sentrale verdier.

Statsråden skriver at den generelle delen må være tilpasset kunnskapsløftet. Betyr dette, kjære Statråd, at vi nå skal skrive en overordnet del som er en følge av detaljene, eller skal vi skrive en overordnet del som skal ha betydning for de ulike fagplanene? Skal det overordnede faktisk være overordnet? Når vi nå igjen begynner et arbeid med å revidere norske læreplaner, må vi bruke denne muligheten til å lage den sammenhengen i planverket for skolen som har vært fraværende i den læreplanen vi har nå. Og jeg tror Kunnskapsdepartementet har begynt i riktig ende og at vi har en gylden mulighet til nettopp å skape sammenheng i planverket.

For hvis vi skal skape sammenheng, må vi begynne med det overordnede. Og i mitt hode er det ikke den generelle delen av læreplanen som er det mest overordnede, men formålsparagrafen i Opplæringsloven. Den er denne som sier hva som er poenget med skole og hvorfor vi bruker tid og penger på dette nokså unaturlige fenomenet vi kaller skole. (Unaturlig fordi når mennesker har hatt behov for å lære noe i sin hverdag, har de lært det når de trenger det av dem som kan det – vanligvis noen eldre i stammen).

Derfor håper jeg at Statsråden ikke inviterer til en helt åpen prosess det man skal skrive en ny generell del av læreplanen nærmest ut fra intet. For, kjære Statsråd, det arbeidet du nå starter, og som du har startet på en god måte, det starter ikke fra null. Det finnes to åpenbare utgangspunkt for ny generell del.

Det ene utgangspunktet er, som sagt, formålsparagrafen, og jeg mener at en ny generell del må speile og utdype formålsparagrafen. Formålsparagraf og generell del av læreplanen må henge sammen.

Det andre åpenbare utgangspunktet for dette arbeidet er den generelle delen vi allerede har. Dette anerkjenner Statsråden i sin innledende tekst. Flere skolefolk jeg snakker med, spør hvorfor vi i det hele tatt trenger en ny generell del av læreplanen. Og dette spørsmålet er ikke bare en skepsis mot alt nytt. Det er også et uttrykk for at dagens generelle del uttrykker skolens oppdrag på en god måte. For, kjære Statsråd, du vet like godt som jeg at vi kommer ikke utenom skolens brede samfunnsmandat – heldigvis. Skolen skal ikke bare utvikle gode regnemaskiner og skrivemaskiner, vi skal videreutvikle hele og ansvarlige mennesker som fortsetter å være gode samfunnsborgere. Det er det formålsparagrafen sier, og det er det skolefolk jeg snakker med, er opptatt av. Og da blir en LSR-skole for snever. Hva LSR står for? Lesing, skriving, regning, selvsagt.

Men tidene forandrer seg, som både en nobelprisvinner og andre har sagt, og jeg tror det er meningsfullt å endre, justere, revidere, utvikle, fornye – eller hvilket verb man ønske å bruke, læreplanens generelle del. Men dette arbeidet må bygge på det vi allerede har.

Og en generell del av læreplanen bør slett ikke hete generell del. Det bør nemlig ikke være et generelt «vissvass-dokument», men et dokument som er overordnet de ulike fagplanene. I dagens læreplan er det ikke den generelle delen som har størst innflytelse på læreres praksis. I dagens læreplan trumfer kompetansemålene alt annet. Det er ikke så rart siden reglene om vurdering, Forskrift til Opplæringslovens kap. 3, tydelig sier at elevene skal vurderes opp mot kompetansemålene og ikke noe annet. Og i det rettighetssamfunnet vi lever i, har lærere blitt påpasselige med at de har nødvendig grunnlag og dokumentasjon for karakterene de gir. Ja, noen ganger tror jeg lærerne har mer enn nødvendig dokumentasjon. Hvis en ny generell del av læreplanen, som altså må hete noe annet, skal ha en kraft inn i skolen, må den binde og styre de delene av læreplanen som er underordnet denne delen, som ikke bør hete generell del. I dag fungerer den generelle delen som en nokså uforpliktende, vakker 17.mai-tale. Jeg kan, kjære Statsråd, presentere deg for noen lærere som planlegger sin undervisning med utgangspunkt i generell del, men jeg tror det er svært få norske lærere som gjør det, alt for få.

For overordnet del av læreplanen, som jeg foreslår at dokumentet kalles, må peke fra Opplæringslovens § 1-1 til fagplanene i læreplanen og til de delene av en ny læreplan som skal  omhandle fagovergripende kompetanser, som jeg mener er helt nødvendig hvis man skal ta både Ludvigsenutvalget og internasjonale utdanningstrender på alvor. Overordnet del må gi både innramming og forpliktelse til de andre delene av læreplanen.


Så ble jeg en slags gjesteblogger i min egen blogg.

Og den nye overordnede delen av læreplanen må ikke bare ta Ludvigsenutvalget og utdanningstrender på alvor. Den må ta fremtiden på alvor. Og som jeg ble minnet om denne uka med henvisning til 21st centurys skills, som alle snakker om: Det 21. århundre er ikke noe som kommer i fremtiden. Det 21. århundre er nå. Det er nesten så man er fristet til å si at dagens skole ikke bare må ta fremtiden inn over seg. Dagens skole må ta nåtiden inn over seg og ikke bare forholde seg til fortiden.

God helg!

 

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær hvordan dine kommentardata behandles..