Dybdelæring = input + bearbeiding x tid?

Både skoler og universiteter har kastet seg over begrepet «dybdelæring». Kan vi sette opp en formel for dybdelæring?

På vår skole, og mange andre skoler i vår kommune, setter vi i år utviklingsfokus på dybdelæring. Vi skal bl.a. samarbeide med Universitetet i Oslo, og både vi og universitetet jobber med å fylle begrepet med innhold. Hva mener vi med dybdelæring?

I Norge var det Ludsvigsenutvalget som for alvor introduserte dette begrepet. I sin første NOU pekte utvalget på at norske elever haster igjennom lærestoff og at de dermed jobber alt for kort tid med hvert emne. Dette er en av begrunnelsene for fagfornyelsen som nå foregår.

På vår skole drøfter vi selvsagt også dette begrepet, og jeg undrer meg over om man kan sette opp en enkel ligning som forteller hva dybdelæring dreier seg om. Kan man uttrykke dybdelæring gjennom følgende enkle ligning?

Dybdelæring = (input + bearbeiding) x tid

Egentlig er dette en formel for læring, og vi kan kanskje sette opp andre formler for læring. Praktisk læring kan i så fall uttrykkes slik:

Praktisk læring = (modellering + øvelse) x tid

Sosial læring = (samarbeid + tilbakemelding) x tid

Men nå dreier det seg om formelen for dybdelæring. På basis av NOU 14:7 vil jeg høyst uhøytidelig fremsette teorien om at dybdelæring er et resultat av de tre faktorene input (læreres, fagøkers, mediers eller andres presentasjon, modellering, motivasjon, informasjon o.l), bearbeiding (elevenes eget arbeid for å forstå og huske det de har blitt presentert for – gjennom samtaler, utvikling av egne teorier, problemløsning, analyser, forsøk, sammenligninger osv.) og tiden de har til dette.

Min antakelse er at i mange klasserom blir det brukt mye tid på input og langt mindre tid på bearbeiding. Og det blir brukt generelt alt for lite tid på hvert fagområde elevene skal arbeide med. Og kanskje elevene trenger mer hjelp til bearbeiding enn de får i dag.

En enkel fremstilling? Absolutt. For enkel og dermed upresis? Sannsynligvis. Men gode ideer må kunne uttrykkes kort og enkelt, og kanskje kan formelen være en enkel påminnelse om forutsetningene for dybdelæring.

Hvis du ser nøye etter, legger du merke til at formelen jeg har presentert er ulik i overskriften og inne i teksten. Hvis du husker regnereglene, kan du gjøre deg opp en mening om hvilken av de to formlene som best uttrykker hav som skaper dybdelæring. Kanskje bør formelen skrives slik: Dybdelæring = input + (bearbeiding x tid)

Og kanskje er følgende spørsmål et enkelt sted å starte hvis lærere vil endre sin praksis for å skape mer dyp læring hos elevene: Får elevene nok faglig input? (Jeg gjetter at svaret ofte er ja) Får de hjelp til å bearbeide den «inputen» de får? (Hjelp betyr både metoder og strategier til å gjøre dette og krav og forventninger om å gjøre det) Og får de nok tid til å arbeide med fagstoffet (altså nok tid før de må kaste seg over nytt fagstoff)?

God helg

Reklamer

Elever ønsker mobilbegrensninger

Elever ønsker rammer og begrensninger for mobilbruk på skolen. Det er særlig elever med liten selvkontroll som trenger dette.

Klassekampen har i sommer gitt spalteplass til personer som ønsker forbud mot mobiltelefoner i skolen, bl.a. etter at Frankrike har innført et nasjonalt mobilforbud i skolene. Aftenposten trykket i juli et leserinnlegg jeg skrev om dette. Du finner det her. Jeg spør bl.a. om reguleringer i mobilbruk kan hjelpe elever til å utvikle selvkontroll i sin mobilbruk.

Denne uka presenterer lokalavisa vår, Budstikka, en undersøkelse som er gjennomført blant skoleelever i kommunen. Det interessante er at ungdommene selv ønsker begrensninger i mobilbruk på skolen. De ønsker hjelp til å legge bort mobilen. Da blir det for meg underlig å høre lærere og skoleledere som argumenterer med at «mobiltelefoner er en så sentral del av ungdommers liv at voksne ikke bør sette begrensninger for mobilbruk». Hva om ran, svindel og narkotikabruk også var en sentral del av ungdommers liv – skulle vi ikke satt begrensninger for det heller? Hvis vi mener at skolen har et dannelsesoppdrag, må vi også være villige til nettopp å danne elevene. Vi danner noe ved å aktivt påvirke det, og vi bør også danne gode mobilvaner hos elevene.

Jeg synes vår lokalavis omtaler denne saken bedre enn både Aftenposten og Klassekampen. Hvorfor? Fordi de ikke bruker ordet mobilforbud. Dersom alternativene er fullstendig forbud eller fullt frislipp, får vi en unyansert debatt. Løsningen er etter mitt syn verken fullt forbud eller full frihet, men noe et sted imellom. Hos oss er det altså ikke lov til å bruke mobiltelefon (eller nettbrett) inne i pausene. Elevene må gå ut for å bruke mobilen – også når det regner.

Men dersom ungdom bruker for mye tid på mobiltelefon, er det ikke skoletiden som er problemet. Det er på fritiden barn og ungdom er mobilaktive. Og barn og ungdom lærer av det vi voksne gjør, ikke av det vi sier, så volsne som synes ungdom stirrer for mye og for ofte ned i skjermen, bør tenke over sin egen mobilbruk. Har far nektet barna å bruke mobil ved middagsbordet mens han selv sitter og sjekker e-post? Er mor mer opptatt av å oppdatere statusen sin på Facebook enn å høre hva datteren har å si?

God mobilbruk krever selvregulering, både hos voksne og barn. Så når du nå har lest dette blogginnlegget på en skjerm, er det kanskje på sin plass å legge vekk skjermen og gjøre noe annet.

God helg!

For mye ferie?

Sommerferien er over. Er det kjettersk å spørre seg om vi har for lang sommerferie i dette landet?

Lærere har lagt sommerferien bak seg, og i disse dager vender også norske elever tilbake til klasserommene. På høy tid, vil jeg, si.

For jeg er sikker på at norske elever har mer ferie enn de trenger om sommeren. Alle elevene jeg har truffet de siste ukene, har sagt at de egentlig gleder seg til å komme tilbake til skolen. (Det kan selvsagt være at de sier dette til rektoren sin bare for å være hyggelige). Til og med noen av lærerne på skolen jeg leder, sa at de i noen uker har vært klare for å komme seg ut fra det tette familielivet og begynne å bruke hodet igjen.

Nå mener jeg ikke å si at lærere bør jobbe mer i løpet av året enn de allerede gjør. De jobber mer enn man kan forvente av dem, men jeg tror det ville vært fint om lærere kunne fordelt arbeidet jevnere over hele året enn det de gjør i dag. Det får imidlertid være opp til lærernes organisasjoner å velge om de vil at deres medlemmer skal slite seg ut på et svært komprimert arbeidsår eller om de, som andre ansatte, skal kunne ha fri i helgene. (Da jeg for mange år siden sluttet som lærer og begynte som undervisningsinspektør, oppdaget jeg at det er noe som heter søndag ettermiddag).

Men poenget mitt gjelder elevene. De har mer enn nok sommerferie. Som kjent er ferie noe av det som er mest ødeleggende for elevers læring. Dessuten kan det se ut som om gryende russ ikke bør ha for mye tid til å reise til greske ferieøyer for å sloss.

Kanskje synes du jeg høres ut som en «gammel, sur gubbe». Jeg tror ikke jeg ligner på Statler and Warlof enda (de to gretne gubbene på galleriet i Muppet Show, vet du), men jeg gleder meg over at snart er også elevene i gang med et nytt skoleår. Også i år har jeg en  ambisjon om å poste en bloggpost hver uke, så følg med.

Velkommen til skoleåret 2018-2019.