Er de tverrfaglige temaene essensen i ny overordnet del?

Ny overordnet del er vedtatt av Regjeringen og skal gjelde fra 1. august 2020. Men hvordan leser vi denne teksten?

Norske skoler er i gang med å tolke og bearbeide læreplanens nye overordnede del. Hvis du jobber på en skole, og dere ikke har begynt å drøfte og tolke dette dokumentet i deres profesjonsfellesskap, er det på høy tid at dere begynner med dette. Flere har sagt at nettopp perioden frem til 1. november er tiden der skoler bør gjøre dette. Hvorfor nettopp 1. november? Fordi denne datoen skal mye annet som angår fagfornyelsen presenteres: 1. November skal de nye læreplanene for fagene være klare, og da skal det også presenteres en kompetansepakke som skoler kan bruke i arbeidet med fagfornyelsen. Og hva kommer til å skje med læreres hoder når læreplaner for fag presenteres 1. november? Derfor er det nå skoler må lese og tolke overordnet del av læreplanen. Du finner den her.

Jeg antar at de fleste leser dette dokumentet fra begynnelse til slutt og at de også oppfatter at det finnes et innebygget hierarki i dette dokumentet. Første kapittel handler om verdiene som skolen skal bygge på, og det er selvsagt lurt å drøfte hva disse grunnleggende verdiene betyr for vår skole og vår kommune før man drøfter mer konkrete forhold ved skolen, altså kapittel 2 og 3.

Siden overordnet del ble vedtatt, har jeg snakket med mange kloke skolefolk om denne, og noen av de jeg har snakket med, har lest dette dokumentet på en litt annen måte enn det jeg skisserer ovenfor, en måte som har utvidet min forståelse av overordnet del. For må man nødvendigvis lese dokumentet ut fra et tradisjonelt indre hierarki der det mest overordnede kommer først? Inndelingen indikerer det. Dokumentet er delt inn i 3 kapitler, og hvert av disse kapitlene har underkapitler. Hierarkiet understrekes gjennom den akademiske nummereringen av alle avsnittene med et nytt siffer for hvert underliggende lag. Avsnitt 2.5 er høyere i hierarkiet enn avsnitt 2.5.2 osv.

Og de tre tverrfaglige temaene som alle skoler må legge til rette for, har fått en nummerering som tilsier at de er nederst i hierarkiet, de omhandles i avsnitt nr. 2.5.1 til 2.5.3. Dermed tror jeg mange oppfatter det slik at disse tre tverrfaglige temaene er det mest konkrete og dermed det mest underordnede i dette dokumentet. Dermed blir kanskje de tverrfaglige temaene det man snakker minst om rundt på skolene når man skal bearbeide overordnet del.

Men som sagt er det noen som ser annerledes på dette. En tidligere skolesjef og nå rådmann i en sentral østlandskommune og en regional utviklingsveileder på vestlandet sa begge to, helt uavhengig av hverandre, at de mente at de tre tverrfaglige temaene folkehelse og livsmestring, demokrati og medborgerskap og bærekraftig utvikling kunne ses som essensen av hele overordnet del. Som en av dem sa: «Disse tre temaene er det sentrale i overordnet del. De rommer hele oppdraget til skolen. Det er dette skoler skal arbeide for.»

Går det an å løfte de tre temaene helt øverst i hierarkiet? Kan vi snakke om skolens helhetlige oppdrag, verdier og mål med utgangspunkt i disse tre temaene? Jeg tror det er mulig. Tenk over det: folkehelse og livsmestring omfatter alt skolens arbeid med trygt læringsmiljø, arbeid mot mobbing, utvikle trygge og empatiske mennesker («gangs menneske», som det het i gamle dager). Demokrati og medborgerskap dreier seg ikke bare om at elevene skal vite hva et demokrati er, men det dreier seg om at de skal bli deltakende medborgere, ikke bare en gang i fremtiden, men her og nå, både utenfor skolen og ikke minst på skolen. Dette betyr at elever må utvikle sin evne til å skape seg en kvalifisert mening (basert på kunnskap og sannheter og ikke på vrøvl fra sosiale medier), de må få trening i å uttrykke sin egen mening og samtidig oppfatte andres synspunkter. Og de må utvikle kunnskap og forståelse slik at de kan vurdere både egne og andres meninger og utsagn, både skriftlig, muntlig og gjennom lyd og bilde. Dette omfatter grunnleggende ferdigheter, kritisk tenkning, fagkunnskap osv.

Det siste temaet er bærekraftig utvikling. Det er åpenbart at dette handler om at elevene ikke skal gjøre det min generasjon har gjort i mange år, nemlig å ødelegge planeten vi bor på. Men man kan også tenke at dette dreier seg om at skolen og hele utdanningssystemet skal være bærekraftig og skal utvikles slik at utdanningen i seg selv er bærekraftig og at den skaper et samfunn som er bærekraftig. Dermed kan  man se de tre tverrfaglige temaene som et uttrykk for hele skolens oppdrag.

Jeg vet at de som har skrevet overordnet del ikke har tenkt på de tre tverrfaglige temaene på denne måten, Det ser du når du leser det som står under punkt 2.5.1 til 2.5.3. Teksten peker på hvilke fagemner og hvilken faglig forståelse som skal utvikles gjennom de tverrfaglige temaene. Men som sagt er det mulig å bygge hele den overordnede tenkningen om skole ut fra disse tre temaene. Om ikke forfatterne av dokumentet har tenkt det slik, kan det allikevel tolkes slik. det har oppstått nærmest som «art by accident».

Jeg mener ikke å si at lærere og skoleledere skal hoppe over de andre avsnittene i overordnet del. Det er vesentlig for alle som er engasjert i skolen å delta i en felles tolkning av dette dokumentet (ikke glem elevene og foreldrene i dette arbeidet). Men kan man tenke seg at man bygger opp en skole med utgangspunkt i de tre overordnede temaene og ikke med utgangspunkt i atskilte skolefag? Jeg er overbevist om at det er mulig, og jeg er overbevist om at man allikevel kan dekke alle kompetansemål og jobbe med fagenes kjerneelementer. Kanskje man til og med vil dekke kompetansemål bedre enn om man tenker at skoler er en samling atskilte fag som lever ved siden av hverandre. For mange elever og vil det trolig gi mer mening og engasjement om skolen blir bygget opp ut fra de tverrfaglige temaene. Kanskje ikke for de puggeflinke ordentlige jentene som liker arbeidsplaner og atskilte fag. Men kanskje ville mange gutter koblet seg på dersom skolen kretset rundt meningsfulle virkelige spørsmål. Eller hva sier du, Camilla Stoltenberg?

Lykke til med tolkningen av overordnet del og god helg!

Reklamer

Rektor = skolens «Swiss army-kniv»

Det er Lærerne som er de sanne heltene i skolen. Er skolelederne skolenes «Swiss-army-kniver»?

Jeg har nå vært ute av rektorjobben i en uke. Nå har jeg en jobb som jeg tror ligner på mange andre jobber: Jeg har mye å gjøre, men arbeidsdagen er svært forutsigbar. Når jeg sitter i et møte (og det har jeg gjort overraskende mye den første uka), så begynner møtet når det skal, det slutter til avtalt tid og vi blir ikke avbrutt i møtet. I løpet av min første uke som spesialrådgiver har jeg ikke opplevd at noen har banket på døra midt i et møte for å få min eller andres oppmerksomhet om en akutt hendelse. Som rektor opplevde jeg stadig at møtene ble avbrutt av politi, teknisk ansatte (som ledelsen måtte hjelpe siden vaktmesteren var et annet sted), ansatte eller elever. Alle hadde et viktig ærend.

Som rektor var det sjelden jeg hadde tid og anledning til å tenke en tanke ferdig. Mange lærere har det nok på samme måte. I løpet av min første uke på Universitetet har jeg nesten ikke blitt avbrutt i arbeidet mitt. Jeg har fått ca. 14 e-poster i løpet av uka og 3 telefoner. Dette vil selvsagt ikke være det normale når jeg kommer ordentlig i gang, men forskjellen fra en rektorhverdag er voldsom. Nå kan jeg tenke både en og to tanker ferdig uten å bli forstyrret. Og nå kan jeg forhåpentligvis virkelig skaffe meg oversikt og kunnskap om noen få fagfelt.

Og dette er en vesentlig forskjell fra situasjonen for skoleledere. Som skoleleder blir du engasjert i alt mulig og du må kunne litt om alt mulig – også det du ikke kan noe om. Som rektor fikk jeg etter hvert nokså god innsikt i bygningsmessige forhold. Jeg har lært en del om renhold. Jeg har en viss kjennskap til regnskapssystemer og til administrative dataprogrammer. Jeg kan litt psykologi og vet en del om rus og oppvekstmiljø. Jeg kan litt om leseopplæring og en del om psykometriske tester. Jeg har en viss kjennskap til transportsektoren og kjenner til prisene på avskårne blomster. Jeg har lest mange kommunale strategidokumenter, og vet en del om læringsstrategier. Jeg har en overfladisk kjennskap til skoleforskning og vet litt om hvordan man fikser et lydanlegg som ikke gir lyd. Jeg kjenner brøyteplanen for snørydding utenfor bygget og kjenner de nasjonale læreplanene for skolen. Jeg kjenner det lokale idrettslaget og vet litt om metoden lesson study.

Slik kunne jeg fortsatt. Dette er bare et lite utvalg av det en rektor må engasjere seg i og vite noe om. Skoleledere er «Jack of all trades, but master of none.» Nå har jeg begynt i en institusjon der de fleste ansatte er eksperter på et svært lite fagfelt. Det er fordeler med begge posisjoner, men mitt første blikk på rektorjobben utenfra er at rektorer og øvrige skoleledere blir brukt til nesten alt og de må kjenne litt til nesten alt. Det er omtrent som «Swiss-army»-lommekniven. Du vet de røde lommeknivene som har all slags verktøy. De kan brukes til nesten alt, men alt verktøyet er litt for smått. Hvis du skal ha en god sag, kjøper du en sag i stedet for å bruke saga i en Swiss-army kniv. Og skal du ha en skrutrekker, er det bedre å bruke en ordentlig skrutrekker og ikke den du kan vippe ut av Swiss-army kniven.

Men når du står der alene i ødemarka og ikke har med deg hele verktøykasse, blir du helt sikkert kjempeglad hvis du har med deg en Swiss-army kniv. Og når det «brenner på dass» er det fint at det finnes en avdelingsleder eller rektor på skolen som kan prøve å «slukke brannen».

Jeg håper både elever, foreldre og ansatte på skolene setter pris på skolenes Swiss-Army kniver: skoleledelsen. Og jeg håper skoleledere liker å møte stadig nye utfordringer.

God helg!

Blir bloggen nå «en avskiltet rektors bekjennelser»?

Denne uka begynner jeg i ny jobb. Fra 1. februar er jeg ikke lenger rektor på Ringstabekk skole – i allefall inntil videre – siden jeg i dag begynner som spesialrådgiver og faglig konsulent i avdelingen FIKS ved Universitetet i Oslo. Flere har spurt meg hva som nå skjer med denne bloggen. Vil det nå bli «En avskiltet rektors bekjennelser»? Eller «En spesialrådgivers bekjennelser»? Eller vil den opphøre?

Svaret er som ofre før: jeg vet ikke. Uavhengig av navn vil det fortsatt dukke opp betraktninger om skole, utdanning og samfunnsliv på denne bloggen, og det vil fortsatt være mine private synspunkter og spørsmål jeg presenterer (selv om jeg håper fortsatt at de i stor grad sammenfaller med det som er «offentlig politikk» på arbeidsplassen min). De nærmeste ukene vil tekstene kanskje kretse omkring det å slutte som rektor: Hva skjer med rektorer når de slutter i jobben sin? Hva skjer med ledere når de forlater virksomheten de leder? Får de abstinens? Blir de deprimerte? Eller blir de sjeleglade for ikke å ha ansvar lenger?

For, kjære leser, bloggen dør ikke. Jeg tror ikke du skal forvente en ny bloggpost hver uke. Og du kan fortsatt være trygg for at det ikke blir blogginnlegg om interiør eller sminke. Kanskje kan du forvente at jeg vil betrakte rektorjobben og skolelivet utenfra, og kanskje vil det gi andre innspill når jeg nå skal stå litt på avstand fra den daglige skolelederjobben.

Og selv om det ikke låter særlig sexy med «en spesialrådgiver bekjennelser» eller «en faglig konsulents hemmelige liv», kan det hende du fortsatt kan lese betraktninger om fagfornyelsen, dybdelæring, tverrfaglighet osv. Man kan bli nokså nærsynt hvis man betrakter virkeligheten fra samme synsvinkel over lang tid slik jeg har gjort. Jeg tror jeg vil få et bredere bilde av norsk skole i min nye jobb, og uten å utlevere verken skoler eller enkeltpersoner, kan det hende jeg kan formidle inntrykk og erfaringer fra andre skoler og kommuner enn Ringstabekk skole og Bærum Kommune – forhåpentligvis til både glede og inspirasjon. Kanskje også til irritasjon og frustrasjon.

Du vil også finne tekster om dybdelæring, fagfornyelse m.m. på FIKS´ egne nettsider. Jeg skal fortelle deg hvor du finner godbitene etter hvert som de dukker opp.

Første kapittel i denne endrede bloggen vil trolig handle om smerten som følger med å forlate en fabelaktig arbeidsplass etter over 10 år. Men det blir tidligst neste uke. Først må jeg tørke tårene.

God helg!