Ødelegger kompetansemålene for opplæringen?

Elevene skal utvikle kompetanse, men lærere trenger ikke å ta utgangspunkt i kompetansemålene når de skal planlegge god opplæring.

Tenk deg at du er lærer. (Jeg tror mange av de som leser denne teksten faktisk arbeider som lærere, og da blir det jo lettere å forestille seg at man er nettopp det). Tenk deg at du er lærer og skal planlegge undervisning (som jo er noe av det lærere gjør). Tenk deg at du er lærer og skal planlegge undervisning f. eks. innenfor temaet bærekraftig utvikling. Uavhengig av om du planlegger innenfor et enkelt fag eller ønsker å koble sammen flere fag, vil jeg gjette at du begynner planleggingen med å lese kompetansemålene i læreplanen for et av fagene du har ansvar for.

Hvis du underviser i naturfag på ungdomstrinnet, vil du bl.a møte dette kompetansemålet: Målet med opplæringen er at elevene skal kunne bruke atommodeller og periodesystemet til å gjøre rede for egenskaper til grunnstoffer og kjemiske forbindelser. I naturfagsplanen for vg1 kan du lese dette: Målet med opplæringen er at elevene skal kunne utforske og gjøre rede for sammenhenger mellom kjemiske bindinger og egenskaper til ulike stoffer.

Hvis du er lærer i naturfag, vil du kanskje ta utgangspunkt i et av disse kompetansemålene når du planlegger opplæringen. Kanskje tenker du at hvis elevene skal bruke atommodellen og periodesystemet, må læreren først gjennomgå dette i klassen og forklare elevene hva dette er. Derfor planlegger du kanskje at du først skal forklare teorien for elevene. Du skal «gjennomgå» periodesystemet og atommodellen. Deretter får elevene i lekse å lese omtrent det samme i læreboka som du har snakket om før de deretter skal «bruke» teorien de har «lært» og tegne atomer og kjemiske bindinger, skrive reaksjonsformler og kanskje bygge modeller av atomer med byggesett som er laget for nettopp dette. Så langt høres dette ut som solid og godt planlagt undervisning – riktignok en svært teoretisk tilnærming og kanskje ikke veldig nær elevenes virkelighet. Og hvis elevene spør hvorfor de skal lære om det periodiske system og atommodellen, så vil du kanskje svare at de kan få spørsmål om det på eksamen. I allefall «får de det» på prøven om to uker.

Tenk deg så at du er elev og at du er opptatt av miljøvern. Du vet at det er mye plast i havet,  du lurer på hvorfor det har blitt slik og om det er noe vi mennesker kan gjøre med dette problemet. Hvor interessert vil du da være i å lære om atommodeller og annet? Hvis du er opptatt av plast i havet burde du nettopp være interessert i kjemiske bindinger og egenskaper til ulike stoffer, men når læreren har planlagt opplæringen med utgangspunkt i noen teoretiske og abstrakte kompetansemål, er det ikke sikkert at du som elev opplever dette som relevant. Jeg lurer nemlig på om kompetansemålene gjør opplæringen langt mer teoretisk enn den trenger å være.

Bilde: Shutterstock

La oss foreta tankeeksperimentet ovenfor på nytt: Tenk deg at du er lærer og at du skal planlegge undervisning innenfor temaet bærekraftig utvikling. Uavhengig av om du planlegger innenfor et enkelt fag eller ønsker å koble sammen flere fag, kan du planlegge med utgangspunkt i noe annet enn kompetansemålene. Du kan begynne planleggingen med å spørre deg (eller enda bedre: spørre elevene hvis du har tid og mulighet): Hva er det vi lurer på eller er opptatt av innenfor temaet bærekraftig utvikling?

Kanskje vil du (eller eleven) nevne problemet med plastsøppel i havet. «Ja,» kan du si til deg selv (eller elevene), «dette må vi lære mer om.» Og først nå kan du spørre deg selv hvilke faglige emner og metoder som kan hjelpe dere til å forstå problemet med plast i havet. Hvis du er naturfagslærer, vil du selvsagt  snu deg til naturfagene. Selv med en overfladisk kjennskap til dette problemet, som jeg har, forstår man at en del av problemet med plast i havet dreier seg om hvordan plastmolekyler oppfører seg. De lar seg visst ikke bryte ned. Kanskje dette har noe med egenskaper ved stoffer og kjemiske forbindelser å gjøre. Og for å forstå hvorfor plast er vanskelig å bryte ned, må vi kanskje hente frem atommodellen og periodesystemet. Og når du som lærer har tatt utgangspunkt i problemet med plast i havet og ikke i kompetansemålet, så skjønner kanskje også elevene dine hvorfor det er lurt å kjenne til periodesystemet. (Særlig hvis elevene selv har formulert spørsmålet).

Hvis du har fagansvar for andre fag enn naturfag, vil du oppdage at dersom dere lurer på hvorfor det er så mye plast i havet og hva vi kan gjøre med det, så er det faglige metoder og kunnskap i andre fag som også kan belyse disse spørsmålene:

Så vidt jeg vet kommer mye av plasten ut i havet via de store elevene i Asia.  Er en av årsakene til mye plast i havet at plast er et billig materiale som kan brukes og formes til nesten hva som helst? Har plastproblemet sammenheng med levestandard og kulturer? Forskjeller i levestandard bør elevene lære om på skolen. Et av kompetansemålene for samfunnsfag på ungdomsskolen sier at elevene skal kunne samanlikne korleis politiske, geografiske og historiske forhold påverkar levekår, busetjingsmønster og demografi i forskjellige delar av verda i dag. Hvis vi tar på oss samfunnsfaglige briller og begynner å undersøke årsaker til plastproblemet, vil vi sannsynligvis komme innom tematikken i dette kompetansemålet. Og selv om spørsmålet vårt dreide seg om plast i havet, kan læreren stille som krav til elevene at de i arbeidet med dette spørsmålet skal samanlikne levekår og demografi i ulike delar av verda i dag.

Fagplanen for kunst og håndverk for 10. trinn sier bl.a. at elevene skal kunne utforske muligheter innenfor håndverksteknikker og egnet teknologi ved å bearbeide og sammenføye harde, plastiske og myke materialer. Hva med å bruke kunstfagenes erkjennelsesformer (som er annerledes enn naturfagenes) og lage en utstilling eller en konsert om og med plast?

Norskplanen for mellomtrinnet (7. trinn) sier bl.a. at elevene skal kunne utforske og beskrive samspillet mellom skrift, bilder og andre uttrykksformer og lage egne sammensatte tekster. Elevene kan skrive om problemet med plast i havet og lage sammensatte tekster om dette. (Og i naturfagsopplæringen kan de få faglig kunnskap som de trenger for å skrive disse tekstene).

Kompetansemålene forteller hvilken kompetanse elevene skal utvikle, og de er grunnlag for vurdering. Kompetansemålene er ikke metodisk veiledning til lærere eller forslag til undervisningsopplegg. Kompetansemålene er skrevet som mål uten kontekst med bruk av faglige (og ofte teoretiske) begreper. Problemet oppstår kanskje når lærere planlegger opplæringen ut fra disse formuleringene som er uten kontekst. Opplæringen (og kompetansemålene) skal hjelpe oss og elevene til å forstå og skape mening i den verden vi lever i, altså de kontekstene vi er en del av. Jeg tror at hvis vi begynner planleggingen med fagbegreper utenfor en kontekst, blir opplæringen langt mer teoretisk og virkelighetsfjern enn den trenger å være.

Og for at politikere og andre beslutningstakere skal vite hva elevene skal lære i skolen (som om det er mulig å beskrive fullt ut), så er kompetanse delt opp i små bestanddeler og plassert på ulike alderstrinn. Dermed har helheten i virkeligheten og sammenhengen mellom ulike elementer innenfor (og mellom) skolefagene forsvunnet. Og lærere sitter igjen med en liten del av virkeligheten i «sin» del av fagplanen. Og hvis opplæringen bare tar utgangspunkt i denne avgrensede delen av virkeligheten, risikerer vi å gå glipp av en viktig forutsetning for læring: at elevene ser sammenhengene mellom det de lærer. Elevene må oppfatte at det de arbeider med på skolen står i en sammenheng – på engelsk brukes uttrykket conceptual understanding*.

Overordnet del av læreplanen formidler at elevene skal utvikle nysgjerrighet, lærelyst, vitenskapelige tenkemåter osv. De utvikler trolig verken nysgjerrighet eller vitenskapelige tenkemåter ved å sitte på pulten og høre at læreren forklarer atommodellen og kjemiske bindinger. (Men læreren må sørge for at elevene i sin utforskning lærer om atommodellen). Hvis vi skal utvikle nysgjerrighet og vitenskapelige tenkemåter – tenkemåter som nettopp har vokst frem fordi noen er nysgjerrige – så må vi ta utgangspunkt i de spørsmålene vi stiller oss. (Husk av og til å ta utgangspunkt i de spørsmålene som elevene stiller også): Går det liberale demokratiet dukken? Kan vi ikke lenger stole på det vi hører eller leser? Drukner vi i plast og annet søppel? Hvorfor må vi lære nynorsk på skolen? Hva skal til for å bli en bedre langrennsløper? Hvorfor blir bladene gule om høsten? Hvorfor får gutter skjegg? Hvorfor er det så mye plast i havet og hva kan vi gjøre med det?

Som lærer skal du hjelpe elevene å utvikle den kompetansen som kompetansemålene angir. Men når du planlegger god undervisning trenger du ikke å begynne med kompetansemålene.

God helg!

P.S: Når jeg tenker meg om, er det kanskje en annen utfordring med kompetansemålene. Det skal jeg skrive om neste uke.

* Bransford m. fl./National Research Council (2000/2018): How people learn, Washington, DC: The National Academies Press.

2 tanker om “Ødelegger kompetansemålene for opplæringen?”

  1. Dette var en HID og brukbar «bekjennelse» for lærerne når de skal planlegge. De kan bruke enkelte av tekstene også. Elin B

    Sendt fra min iPhone

    11. sep. 2020 kl. 07:28 skrev EN (forhenværende) REKTORS BEKJENNELSER :

    
    bbolstad posted: «Elevene skal utvikle kompetanse, men lærere trenger ikke å ta utgangspunkt i kompetansemålene når de skal planlegge god opplæring. Tenk deg at du er lærer. (Jeg tror mange av de som leser denne teksten faktisk arbeider som lærere, og da blir det jo let»

    Liker

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær hvordan dine kommentardata behandles..