Slipp foreldrene inn i skolen

Skolen må åpne seg for omgivelsene og må i fremtiden bli et læringssenter der mange aktører bidrar til elevenes læring. Hvordan kan dette arte seg i praksis?

Per Tronsmo, som er tidligere stabsdirektør i Utdanningsdirektoratet, sier i siste nummer av fagbladet Skolelederen at skolen må omdefineres til å bli et ”Learning Center”, i et stort nettverk bestå­ende av mange aktører. Andy Hargreaves og Dennis Shirley sier omtrent det samme i boka Den 4. vei. De peker på behovet for et sterkt engasjement for skole og opplæring i allmennheten og sier også at næringslivet må ta mer ansvar for opplæringen. De ønsker altså at skoler skal åpnes mot samfunnet utenfor og at andre aktører enn lærere må engasjere seg i opplæringen.

Jeg tror vi på vår skole denne høsten har sett ytterligere et spor av en slik utvikling. Jeg har tidligere skrevet om samarbeid vi har med ulike firmaer, men denne gangen har vi opplevd et faglig samarbeid med noen som står mye nærmere elevene og skolen, nemlig foreldrene.

Nå tenker du kanskje at foreldre alltid har vært engasjert i skolen og at de noen ganger engasjerer seg mer enn det som godt er om sitt eget barn, og det har du sikkert rett i. Dette skjer også ved vår skole, men vi har også prøvd ut et samarbeid mellom foreldre og skole som ikke dreier seg om klassemiljø, trafikksikkerhet, 17. mai-feiring eller spørsmål om hvem som blir invitert i bursdager. Dette samarbeidet har hatt betydning for elevens faglige læring – i alle fall håper jeg at det har det.

De fleste skoler opplever at foreldre er engasjert i sitt barn og kanskje i vennene til sitt  eget barn. Mange opplever også at foreldre er nokså usynlige helt til noe ikke fungerer godt på skolen. Det er nesten så det ligger en skjult kontrakt mellom skole og foreldre, ikke ulik den skjulte kontrakten som Gunnar Berg for mange år siden pekte på eksisterte mellom lærere og skoleledere. Du kan lese mer om denne skjulte kontrakten nedenfor. Den skjulte kontrakten mellom skolen og omgivelsene (foreldre, næringsliv, foreningsliv o.a) sier, dersom den eksisterer: «Så lenge det fungerer godt, skal jeg ikke bry meg.» Jeg tror at Tronsmo, Hargreaves og Shirley utfordrer skoler til å endre på dette. Jeg tror de tre herrenes poeng er at skoler må utvikle seg til å bli noe mer enn bare et lukket system der læring foregår inne i skolen. Og det er her jeg synes vår erfaring denne høsten har vært interessant.

Og nå lurer du kanskje på hva det er vi har gjort. Det er mest FAU ved skolen som har gjort noe og startet noe, og jeg tror det til en viss grad er et nybrottsarbeid. Utgangspunktet for FAU var noe FAUer over hele landet engasjerer seg i, nemlig rus og rusmidler: Hvordan skal vi som foreldre unngå at ungdommene våre drikker seg fra sans og samling i for ung alder? FAU ved vår skole har engasjert seg i dette gjennom mange år og på mange gode måter. Allikevel var det noen i FAU som mente de måtte tenke nytt. Og driftige som bare foreldre kan være, hadde de snart klar en prosjektskisse og en fremdriftsplan. Og skolen var en del av denne planen. Dermed kunne ikke jeg og de øvrige ansatte på skolen si at FAU fikk holde på med sitt så skal vi holde på med vårt. Vi måtte prøve å koble undervisningen opp til det FAU drev med, og det tror jeg som sagt er nokså uprøvd, bortsett fra 17-mai og undervisning om grunnloven, da.

Hva var det FAU ønsket å gjennomføre? De hadde en plan som kort kan fremstilles slik: a) Fokusgruppeintervjuer med elever, b) En rapport basert på disse fokusgruppeintervjuene, c) Elever på skolen lager kampanjer og kampanjemateriell rette mot ungdom og foreldre, d) Kampanjemateriellet presenteres for Helsedirektoratet.

Foreldrenes første poeng var at vi må snakke med de unge. Vi kan ikke bare lage regler «over hodet på dem». Derfor fikk de tak i en ekstern moderator som har gjennomført fokusgruppeintervjuer med en gruppe jenter og en gruppe gutter på 10. trinn. Dette har han samlet til en rapport som er presentert for ansatte på skolen og for FAU. Planen er at den også skal presenteres for alle foreldrene på foreldremøter i januar. Noe av det rapporten formidler bryter med Helsedirektoratets anbefalinger mens annet i rapporten er i tråd med offentlige anbefalinger.

Foreldrenes andre poeng var at elever kan bruke synspunkter fra andre elever og arbeide videre med rus-problematikken. I stedet for at elever skla jobbe med utgangspunkt i voksnes synspunkter og holdninger, kan de arbeide med utgangspunkt i det deres jevngamle mener og sier. Derfor arbeider begge 9. klassene denne perioden med rus og med utgangspunkt i rapporten. De jobber med apellative tekster og ulike former for kampanjer, så lærerne har like godt etablert et reklamebyrå i hver klasse. De simulerer at de jobber i et reklamebyrå og 9. klassingene vil ta utgangspunkt i rapporten som er basert på intervjuer med 10. klassinger på deres egen skole, men selvsagt anonymisert.

Foreldrenes tredje poeng var at ungdommer vet best selv hvordan ulike kampanjer kan nå dem eller hva som påvirker dem, og derfor er det elevene selv som jobber med dette.

Og hvis resultatet av arbeidet blir nytt og spennende, tror vi det kan være av interesse for Helsedirektoratet. Dette var foreldrenes høye ambisjon for arbeidet. Så Helsedirektoratet var på besøk i 9. klasse i dag, lenge før elevene er ferdige med arbeidet.

Dette arbeidet er initiert av FAU, men påvirker egentlig FAU undervisningen på skolen gjennom dette arbeidet? Det er jo ikke noe nytt at elever lærer om rusmidler. Jeg tror det nye i dette ligger i at FAU utfordret skolen til å arbeide med dette temaet sammen med dem og ut fra ideer som kom fra FAU og ikke fra lærerne. Da jeg introduserte denne ideen for lærerne, var det noen som stilte spørsmål ved om at foreldrene skulle kunne pålegge lærerne noe og om FAU skulle bestemme hva lærerne skulle undervise om. Og jeg tror dette er en av utfordringene som skoler lett kan oppleve hvis de skal åpne seg for andre.

Hvis skoler, næringsliv, nærmiljø, foreldre og andre i fremtiden sammen skal danne det Tronsmo kaller et «learning centre», så blir spørsmålet hvem som skal legge premissene. Jeg tror det var det som noen lærere opplevde som uklart når FAU ønsket å initiere et arbeid der lærerne og undervisningen var en del. Skal lærere gi fra seg herredømmet over undervisningen? Skal foreldre kunne bestemme over innholdet i opplæringen?

Så lenge vi har sentralt gitte læreplaner, er det selvsagt de som skal være styrende for opplæringen. Samtidig tror jeg at dersom skoler virkelig skal klare å åpne seg for andre aktører og innlemme dem i et virkelig fellesskap om elevenes læring, så kan ikke lærerne tviholde på at det er de og bare de som vet hva man skal undervise om og hvordan undervisningen best kan foregå. Lærerne er fortsatt de profesjonelle og de som må ha helhetsblikket på opplæringen, men vi blir sterkere sammen dersom alle parter får lov til å spille en aktiv rolle. Jeg tror foreldrene i FAU ble langt mer engasjert av å kunne bidra positivt inn i opplæringen enn om de bare ble bedt om å bake kaker eller på andre måter bidra med noe perifert. Nå har foreldrene påvirket undervisnigen, ikke nødvendigvis for sine egne barn, men for elever ved skolen, og jeg tror det er et lite skritt i retning av at skolen blir et læringssenter og ikke bare en lukket institusjon.

God helg!

 

Artikkelen i tidsskriftet Skolelederen finner du her.

P.S: Den skjulte kontrakten som fantes på skoler tidligere, som Gunnar Berg beskriver, kan kort formuleres slik: «Så lenge du passer din jobb, skal jeg passe min og ikke spørre om hvordan du utfører din jobb.» Da jeg startet som lærer, for svært mange uker siden, fikk jeg nøkler og klassedagbok av min nye rektor og ble vist hvilket klasserom jeg skulle være i. Deretter så jeg ikke noe særlig til rektor, eller noen annen skoleleder, før jul da rektor ønsket meg og de andre lærerne god jul. Lærerne på skolen lot rektor i fred med sine saker (økonomi og slikt) og rektor lot lærerne i fred med sin jobb. Dette er som kjent endret radikalt, og det tror jeg er bra.

Det er kommuner som er skoleeiere for grunnskolen

Bayern München var ikke verdens beste fotballag i 2014 selv om Tyskland vant fotball-VM samme år. Sentrale politikere må forholde seg til kommuner som skoleeiere for grunnskolen, ikke fylker.

19. november trykket Aftenposten et debattinnlegg der 140 rektorer i Oslo slår ring om Osloskolen. Det er flott at rektorer lar seg høre i offentlige medier. Jeg kjenner mange rektorer i Oslo-skolen, og vet at de er både faglig dyktige, hardtarbeidende og sympatiske (det siste er kanskje ikke en nødvendig kvalifikasjon som rektor, men det hjelper), og jeg har ikke tenkt å polemisere mot rektorenes angrep på journalister eller spørre om Oslo-skolen er preget av et overdrevent test-regime – i alle fall ikke i denne teksten.

Men to setninger i artikkelen fikk meg til å reagere. Rektorene skriver følgende: Eksamensresultater og tall fra nasjonale prøver taler for seg selv. Osloskolen er landets beste. Jeg har hørt og lest tilsvarende utsagn fra nasjonale politikere også der de sammenligner Oslo med andre fylker. Og det er dette jeg synes våre politikere må slutte med.

At Oslo selv konsekvent sammenligner seg med andre fylker og ikke med andre kommuner er forståelig siden de i mange år har vært opptatt av målbare resultater. For når Oslo betrakter seg selv som fylke (noe de faktisk er) og sammenligner seg med andre fylker, kommer de svært godt ut av disse sammenligningene.

Med vi må kunne forvente at rikspolitikere og politiske synsere og premissleverandører gjør noe annet. Oslo er som kjent også en kommune, og jeg mener vi absolutt må forvente at de blir sammenlignet med andre kommuner når vi snakker om grunnskolen. Hvorfor? Fordi det er å ta skoleeiere på alvor.

Det er kommunene i Norge som er skoleeiere for grunnskolene. Statsråd Isaksen og mange med ham peker på at norske skoleeiere må bli flinkere og mer ansvarlige. Det er jeg helt enig med dem i, og for å oppnå dette, må politikerne gi enkeltkommuner mulighet til å lykkes. Så vidt meg bekjent finnes ikke Nord-Trøndelag kommune.

Nå forstår også jeg at man ikke kan gå ut med sammenligninger mellom små norske kommuner i forbindelse med resultater på eksamen og nasjonale prøver. I noen kommuner finnes det bare 1 eller 2 ungdomsskoler og dermed risikerer man å henge ut enkeltskoler, og det skal absolutt ikke politikere gjøre.

Jeg synes for øvrig at det gir liten mening å forholde seg til skoler som om de var konkurrerende håndball- eller fotballag. Men hvis politikere og andre kaster seg på analogien med vinnere og tapere (for øvrig det motsatte av hva Utdanningsdirektoratet anbefaler), synes jeg i det minste at vi kan forvente at de forholder seg konsekvent til analogien.

Larvik Håndballklubb har i mange år vært Norges beste håndballag for kvinner. Og de norske håndballjentene vinner stadig VM i håndball. Men det at Norge vinner håndball-VM gjør ikke Larvik til verdens beste håndballag. I 2014 vant Tyskland fotball-VM og mange vil si at de det året hadde verdens beste landslag i fotball. Fotballklubben Bayern München er et av Europas beste fotballag for tiden, og i 2014 deltok de (som vanlig) i Champions League, som er en årlig konkurranse mellom de beste fotballagene fra europeiske land. Bayern München kom til semifinalen i Champions League i 2014, men tapte for Real Madrid, som vant finalen og hele Champions League det året.

Jeg tror ikke noen av lederne i Bayern München hevder at de var Europas beste fotballag i 2014, men det er altså det både politikere og Oslos grunnskolerektorer gjør. Hvis vi sammenligner Oslos resultater på avgangseksamen etter 10. trinn og på nasjonale prøver med andre kommuner, har ikke lenger Oslo Norges beste resultater. Jeg vet ikke hvilken kommune som får de beste resultatene, og det bryr jeg meg ikke om heller, men jeg vet at kommunen der jeg jobber skårer bedre enn Oslo, hvert år så vidt jeg vet. Noen vil kanskje hevde at det ikke er så rart siden foreldre i Bærum gjennomsnittlig har høy utdanning, men da må de huske at foreldrene i Oslo har gjennomsnittlig enda høyere utdanning. Og hvis vi først åpner for at det finnes andre årsaker til skolers resultater enn skolen selv, da må vi jo ta alle slike forhold i betraktning – noe jeg synes både politikere og skoleleder bør gjøre.

Som sagt er jeg ingen tilhenger av å forholde seg til skoler slik man forholder seg til idrettslag. Vi deltar ikke i et nasjonalt mesterskap i skole, noe også Utdanningsdirektoratet har presisert i sin blogg. Derimot er jeg svært interessert i å høre hvilke gode  ledergrep Oslo-rektorene gjør som skaper gode skoler. For Oslo er nok blant de beste skole-kommunene i Norge selv om eksamensresultater og resultater fra nasjonale prøver ikke beviser at de er best. Kanskje kan vi gjøre som Are Kalvø gjorde i radioprogrammet «Ukeslutt»: å skryte av å være nest best.

Men jeg forventer som sagt av våre politikere at de klarer å skille mellom fotball-VM og Champions League og at de forholder seg til kommuner som skoleeiere for grunnskolene – i alle fall så lenge de ikke har klart å samle hele Nord-Trøndelag til en kommune.

Utdanningsdirektoratets bloggtekst om nasjonale prøver finner du her.

Debattinnlegget i Aftenposten finner du her.

Med hilsen rektor på den nest beste ungdomsskolen i Norges nest beste skolekommune.

Er faglig respons til elever bortkastet?

Virker fremovermeldinger? Glemmer elever faglig respons de får hvis ikke den kommer i forbindelse med et arbeid som teller på karakteren? Er det i stadig større grad karakterene som er drivere for elevers læring eller mangel på læring?

Vi har som vanlig hatt studenter i lærerpraksis i høst; flinke og engasjerte studenter fra universitetets lektorprogram. Dette er altså unge mennesker som da de begynte på universitetet bestemte seg for at de skulle bli lærere. Og de blir gode lærere, det kan jeg love.

Som en del av praksis skal studentene skrive om et FoU-arbeid som en del av sin forskning på egen praksis. Veilederne, altså våre lærere, blir involvert i dette forskningsarbeidet, og noen av studentene presenterte også sitt FoU-arbeid for hele kollegiet. Snakk om vinn – vinn: studentene får respons og faglige innspill fra mange erfarne lærere og de erfarne lærerne får et nytt blikk på sin egen praksis.

En av årets studenter gjorde en undersøkelse blant elevene. Hun hadde praksis på 10. trinn, bl.a. i engelsk, og undersøkte hva elevene husket av en faglig vurdering uten karakter, og sammenlignet muntlig og skriftlig vurderingsform, det man i interne kretser gjerne kaller fremovermeldinger. Alle elevene fikk respons på første utkastet av en tekst. Halve klassen fikk muntlig respons mens den andre halvparten fikk skriftlig respons. Etterpå undersøkte studenten hvor mye av responsen elevene hadde forstått og husket. Resultatet var ganske nedslående: De fleste elevene husket lite.

De elevene som hadde fått muntlige tilbakemeldinger, husket tilbakemeldingene bedre enn de som fikk skriftlige tilbakemeldinger. Alle lærere som skriver skriftlige tilbakemeldinger til elevene kan merke seg dette. (Og alle skoleledere som pålegger lærere å gi skriftlige tilbakemeldinger, kan gjøre det samme).

Både studentene, lærerne på teamet, jeg og kanskje også du som leser dette lurer på hvorfor elevene i så liten grad tok til seg responsen de fikk og brukte den i det videre arbeidet. Læreren som var veileder trodde en årsak til dette var at elevene ikke fikk karakter på arbeidet og at det ikke var presisert tydelig at dette var et arbeid de ville få karakter på. Noen elever sa at de ikke trodde responsen de fikk ikke var så viktig.

Siden oppgaven ikke er ferdig enda ønsker ikke Universitetet i Oslo at jeg sier noe spesifikt om metodikk og funn. Når oppgaven er vel levert og sensurert, kan det hende det kommer mer om funnene på disse sidene.

Forskning – og læreres erfaring – viser at faglige tilbakemeldinger til elever slett ikke er bortkastet, så svaret på spørsmålet i overskriften er selvsagt «nei». Men det har betydning hvordan faglige fremovermeldinger gis, og det har åpenbart betydning i hvilken sammenheng elevene oppfatter at fremovermeldingene gis. Og mange av våre elever er åpenbart fokusert på det som gir kortsiktig gevinst i form av karakterer. Faglige innspill som skal bedre deres faglige kompetanse har tydeligvis mindre verdi for noen. Hvem trenger vel kunnskap så lenge man får gode karakterer?

God helg!

Er estetiske aktiviteter forsvunnet fra norske skoler?

Har sterkt fokus på grunnleggende ferdigheter, matematikk og andre boklige fag gjort den norske skolen fattigere? Er kunstfagene «kastet ut med badevannet»?

Denne uka har vi gjennomført årets aktivitetsuke der alle elevene arbeider sammen mot et felles mål: to forestillinger for foreldrene torsdag kveld og en for neste års 8. trinnselever fredag morgen.  Jeg snakket med mange foreldre i forbindelse med disse forestillingene, og de liker selvsagt å se sine barn ta ansvar og delta i forestillingen. De jeg snakket med er begeistret for at vi gjennomfører denne uka – som vi har gjort i 15 år. En av foreldrene takket meg spesielt for at vi fortsatt gjør dette. «For,» som hun sa: «de fleste skoler har sluttet med slike aktiviteter de siste 15 årene.» Hun hadde jobbet som lærer i over 30 år og mente bestemt at det var mindre estetiske aktiviteter og færre fellesskapsbyggende aktiviteter slik som vår aktivitetsuke i den norske skolen i dag sammenlignet med skolen for 15 år siden.

Verken denne moren eller jeg har noen statistikk som kan underbygge denne påstanden, men jeg frykter at denne erfarne læreren i alle fall delvis har rett: at skoler i dag bruker mindre tid på kunstneriske aktiviteter og mer tid på å regne matematikkstykker. Så kan man selvsagt ha ulike meninger om hvorvidt dette er en positiv eller negativ utvikling. En av foreldrene jeg snakket med etter forestillingen sa det slik: «Tenk hva de lærer gjennom dette arbeidet, da?»

Kanskje er dette en pendel, som så mye annet. I så fall er spørsmålet hvor i svigningsbanen pendelen befinner seg nå. Vil den norske skolen de nærmeste årene bruke mer tid på kunstneriske arbeider i skolen eller er vi fortsatt på vei bort fra at vi bruker tid på sceniske og kunstneriske uttrykk i skoletiden? På vår skole er vi nokså sikre på at det er lurt å bruke en uke til å la elevene arbeide på tvers av klasser og klassetrinn mot et felles mål. Stemningen på skolen denne uka, både mellom elevene og mellom elever og lærere, tyder på at en slik uke virkelig bedrer miljøet på skolen. Og at elever lærer mer i et positivt og trygt skolemiljø er godt dokumentert.

         

Kunst og håndverk?                                        Fysikkundervisning?

Design og redesign?                                           Dramaøvelse

God helg!

La elevene være medskapende og medansvarlige

Tidenes lydigste og mest seriøse ungdomsgenerasjon. Det er slik mange beskriver dagens skoleelever. La dem få medansvar og gjør dem delaktige i opplæringen. De er i stand til det!

Vi gjennomfører denne uka et av årets høydepunkt på Ringstabekk skole: aktivitetsuka. En uke i skoleåret blander vi alle elevene på skolen på tvers av klasser og trinn og setter opp vår versjon av en musikal. Vi arbeider intenst i 4 dager og har forestillinger for foreldre og våre lokale barneskoler på torsdag og fredag. Det er selvsagt godt å arbeide sammen mot et tydelig mål – og sammen nå målet. Men det jeg synes er aller beste med denne uka er å se elever ta ansvar.

Alle elevene er delt inn i ulike tropper som igjen er delt inn i ulike grupper. I hver tropp er det en dramagruppe, en dansegruppe og et kor, og i tillegg er det egne tropper for band og orkester, sangsolister, sminke, kulisser og kostymer, dokumentasjon, teknikk og kjøkken. Hvis du synes dette høres ut som en kjempediger russerevy, så er ikke det så underlig. Elevene skriver selv manus, lager selv dansene, øver inn musikk og lager kostymer og kulisser. Og hver elevgruppe ledes av elevene selv.

Men nå må du ikke tro at lærerne tar seg fri hele uka. Nei, tvert imot: de jobber minst like mye som i ordinære uker, men de har en annen rolle enn ellers. De støtter og hjelper elevlederne i den grad det er nødvendig. Elevlederne har fått opplæring på forhånd og samles til møter i begynnelsen og på slutten av hver dag. Og alle har minst en lærer som er deres støtte.

Og det gleder et gammelt rektorhjerte å se hvordan elevene tar oppgaven sin alvorlig. De har vært med på dette tidligere, så de vet omtrent hvordan det skal være, men det er tydelig at når elevene har meldt seg til å være ledere, legger de inn ekstra innsats – i alle fall de aller fleste. De to elevene som har påtatt seg jobben som regissører for hele herligheten jobber sent og tidlig. I dag måtte jeg be dem om å gå hjem kl. 16.30 siden jeg skulle låse kontoret…

Følg gjerne aktivitetsuka på Facebook,  blog og andre sosiale medier.

Hvorfor vi gjør dette? Bl.a. for å skape godt læringsmiljø, for å gi elevene ledertrening, for å skape opplevelsen av at vi alle jobber sammen på hele skolen og for å gi elevene estetiske opplevelser.

Drømmereisen – variert og engasjerende undervisning

Hvordan kan skoler gjøre opplæringen engasjerende og variert? Det tverrfaglige temaet «Drømmereisen» kan være en måte å skape engasjement hos elevene.

Vi avslutter i disse dager årets 2. periode, og våre 8. klassinger begynner å bli kjent med skolen der de er elever. De siste 5 ukene har de arbeidet med temaet «Drømmereisen», og vi tror det er et tverrfaglig tema som på en god måte inkorporerer ulike fag og setter læringen inn i en engasjerende ramme. Kanskje er det også et eksempel på hvordan skoler kan trene elevene i fagovergripende kompetanser.

Elevene har i løpet av 5 uker skrevet blogginnlegg på både norsk og engelsk, funnet ulik informasjon om utvalgte land i verden, regnet med vei/fart/tid og valuta, lært seg enkle fraser i fremmedspråk, tolket statistikk, lært om overgangsriter i ulike religioner og har avsluttet det hele med å gjennomføre en reiselivsmesse. I tillegg har de laget «glassmalerier» (de laget dem på silkepapir) og hatt vernissasje for foreldrene.

Drømmereisen er en storyline der en fortelling binder sammen all læringen og der elevene, som arbeider i grupper, får ulike oppdrag i løpet av fortellingen.

De to lærerteamene har gjort mye av planleggingen sammen, men har gjennomført drømmereisen på litt ulike måter i de to klassene på 8. trinn. Nedenfor ser du et av lærernes planleggingsdokumenter. Hvis du blir inspirert til å gjøre noe lignende, må du gjerne stjele ideer herfra. Og hvis du lurer på hvorfor jeg presenterer en uferdig skisse og ikke en ferdig plan, er det fordi jeg tror at noen ganger kan vi få flere ideer fra andre personers ideer og ikke nødvendigvis av de strukturerte og ferdigstilte planene. Planleggingsdokumentet så slik ut:

---

Drømmereisen 8A            periode 2

1.     oppdrag

Tid: mandag 1. og 2. økt (120 min)

Løse rebus og vinne en reise til et reisemål (elevene får kun koordinater og penger 10000 pr. elev). Elevene må selv finne og kjøpe billetter (t/r) og hotell første natt.

Gjøre forundersøkelse av landet de skal reise til: sammenligne med Norge, pakkeliste (vekt på opptil 50 reiseartikler som til sammen skal veie maks 10 kg), klima og temperatur, lage plan over hva de skal se( hvilke severdigheter finnes, lage ønskeliste), regne valuta i land og se på tidssoner for reise og destinasjon.

3. økt mandag skal elevene skrive sitt første blogginnlegg både på norsk og engelsk. Innlegget skal inneholde følgende:

-En kort presentasjon av gruppa (Være obs på publisering av bilder!).

– Fortelle om rebuskonkurransen og hvilket reisemål de kom fram til.

-Fortelle om forventninger til reisen og hva de gleder/gruer seg til.

-Skrive om hvilke turistattraksjoner som finnes i landet.

– En komplett pakkeliste skal også publiseres.

Utstyr: iPads og PC’er (om det ikke er nok pc’er kan de enten ta med sine egne eller skrive teksten på skolen og legge ut på blogg hjemme).

2.     Oppdrag (tirsdag)

Alle elever om bord på fly (elevene lager egne boardingpass som må vises for å komme på flyet.) Lærerne er flyvertinner og går gjennom nødprosedyrer)

Elevene skal fly til London der reisen skal starte. På vei til London blir elevene rammet av en askesky. … Se bilder fra cockpit( flysimulator). Vi ser en askesky i vinduene. Flyet går til Paris istedenfor. Derfra blir elevene busset til nye destinasjoner for videre transport til det opprinnelige reisemålet. Noen busset til Spania, noen til Tyskland.  Noen blir i Frankrike. Tre ulike språkfag).. Får sjekk fra flyselskap med 1000 kr for å dekke matutgifter og evt. Klær på stedet. Hotellet er allerede dekket.  Lage lommeparlør i det aktuelle landet.  Stemme som avslutter språktimen. Stemmer forteller at askesky er borte og at det nå er klart for å reise videre.

3.     Oppdrag – Ankomst til reisemål

Kommer fram til det aktuelle landet. Hva møter dem der? Finn befolkningsstatistikk. Se egen oppgave..

4.     Oppdrag – besøke turistattraksjon

Velg en turistattraksjon dere hadde bestemt på forhånd. Skriv om denne og regn ut vei, fart og tid. Og praktisk bruk av klokke. Se oppgave. 5 i matematikklærer sitt hefte. Produkt: Faktatekst.

5.     Oppdrag – oppdagelsesferd

Dra på oppdagelsesferd i landet. Bli kjent med dyr, planter, klima og hva slags ressurser landet bruker. Og eksportartikler. Greier landet å bruke ressursene sine? Er det råvareland, foredling? Blir kjent med biolog, geolog, økonom, ingeniør, studentgruppe, lege(helsefolk), lærer, (quizlag..!!) Produkt: Blogginnlegg om møtet med skildring, foto og intervju (reportasje eller reisebrev med bilder og faktabokser).

6.     Oppdrag – Kulturell begivenhet

Dere har fått høre om en kulturell begivenhet i området dere bor i (konsert, museum, utstilling..), dere ønsker å reise på denne for å bli kjent med den lokale befolkningen. Produkt:  Podkast med intervju av lokale (på engelsk).

7.     Oppdrag – overgangsritualer

De lokale dere blir kjent med ønsker å invitere dere med på et overgangsrituale (dåp,konfimasjon, bryllup, begravelse). Produkt: Reportasje

8.     Oppdrag – hjemtur og Mellomlanding i Hellas

Siste post på reisen er Hellas. Alle får samme oppdrag i dette landet.. Lære om grunnfortellingen og de greske filosofer. Grunntankene i verdenssamfunnet (som leder an til neste periode!)

9.     Oppdrag – presentasjon av turen

Elevene kommer hjem fra reisen og skal presentere reisen for resten av klassen.  Produkt: Reiselivsmesse

 

Ekstra:

Blogginnlegg (alle har navn på to blogginnlegg i uka.., minst to på engelsk..samskriving ), kanskje noe matte

Befolkning, statistikk, levestandard, kart,  skriving i matematikk,  matte, naturfag, samfunnsfag,

---

Siden dette var planleggingsdokumentet er det sikkert at den gjennomførte storylinen var identisk med dette. Men er ikke det noe av særpreget ved god undervisning – at den tar opp i seg det som skjer og er åpen for endring?

Elevene var engasjerte i arbeidet i løpet av disse ukene, og også foreldrene var begeistret ad de kom på vernissasje om morgenen før de gikk på jobben der elevenes «glassmalerier» var utstilt.

Drømmereisen var avsluttet, og det er også denne arbeidsuka.

God helg!