Juleferie? Spill og syng. Det utvikler hjernen.

«Jul, jul, strålande jul,» synger svenskene mens engelskspråklige synger «God rest ye, merry gentlemen». Det nærmer seg juleferie, og jeg har tidligere skrevet at noe av det som har negativ effekt på læring er ferie. Men trenger det å være slik?

Selvsagt ikke. Hjernen vår utvikler seg hele tiden og noe av det lure man kan gjøre, både i juleferien og på skolen, er å spille et instrument eller synge. Noe av det aller lureste man kan gjøre er selvsagt å spille gitar.  Les bare hva forskere sier om gitaristers hjerne: One of the findings concluded that guitar players have the ability to “sync” their brains, and essentially read each others’ minds while playing and even anticipate what is to come. http://truefire.com/blog/favorites/science-guitar-players-brains-special/

Vi skal ikke sluke forskning ukritisk, så det er kanskje verdt å undersøke hva forskere sier om andre musikkinstrumenter, eller andre aktiviteter:

Spiller man jazzmusikk, påvirker også det hjernen på en positiv måte. Forskerne skriver: Interestingly, the improvising brain activates many of the same brain centers as language, reinforcing the idea that the back and forth of improvisation between musicians is akin to its own language.  http://ww2.kqed.org/mindshift/2014/04/11/the-link-between-jazz-improvisation-and-student-creativity/

Norske forskere forteller at melodi og rytme gir bedre språkinnlæring:  Dermed har musikkinteresserte lettere for å lytte seg inn i et fremmedspråk enn andre, fordi området i hjernen som hjelper oss til å oppfatte tonale nyanser i det fremmede språket er større som følge av musikktreningen… En annen grunn til at musikk og sang gjør det lettere å lære språk er ifølge Bilalovic Kulset at sangen og musikken hjelper deltakerne til å sette hjernen i en tilstand som kalles «flow».  http://utdanningsforskning.no/artikler/bruk-av-musikk-gir-bedre-sprakopplaring/

Hvis du ikke spiller et musikkinstrument, og ikke eier noe slikt, kan jeg anbefale ukulele. Hvis du tror det er et tulleinstrument, kan jeg opplyse deg om at det i USA finnes professorater i ukulele. Den er stemt som de 4 lyseste strengene på en gitar, og de minste ukulelene får du med i sekken du bærer på ryggen de 5 kilometerne inn til hytta uten strøm og vann der du skal tilbringe hele romjula. (Hvis du gjør som de fleste nordmenn og kjører bil til hytta, er ikke størrelse noe problem).

Og hvis ikke du spiller et musikkinstrument eller synger, så kan vel kortspill og andre brettspill være både hjerneutviklende og hyggelige. (Men husk når du taper i RISK at det bare er et spill – kampen om verdensherredømmet foregår helt andre steder enn i din stue i romjula). Sudoku og avislesing holder også hjernen i aktivitet (selv om det er mindre sosialt). Forskerne fant at mentalt aktive, eldre mennesker har 2,6 ganger mindre sjanse for å utvikle Alzheimer, enn mentalt inaktive på samme alder.  http://forskning.no/hjernen-sykdommer-alzheimer/2008/02/hjernetrim-mot-alzheimers

De som har tenkt å bruke juleferien til å sove mer enn vanlig, bør også ha god samvittighet. Forskere sier nemlig at: sortering av minner i søvne består av en grunnleggende utvelgelsesprosess som avgjør hvilke biter av informasjon som sendes til langtidslagring.  http://forskning.no/hjernen-sovn/2011/02/hjernen-lagrer-i-sovne

God Jul!

En juleavslutning

En rektors hverdag er mangfoldig. Jeg håper de tekstene jeg har publisert dette året har gitt et inntrykk av det. Noe av det hyggelige en rektor gjør, er å ønske både elever og personale god jul. Vi har denne uka hatt juleavsluning for både elevene på skolen og for personalet. Jeg har i den forbindelse prøvd å balansere ulike tilnærminger til julefeiring. Vi skal som skole gi elevene innsikt i vår kulturarv og vi skal samtidig vise respekt for den enkeltes overbevisning. Er det mulig å oppfylle begge disse kravene? Jeg håper det.

På vår felles juleavslutning for alle på skolen, sa jeg omtrent dette i min tale til elevene:

---

Kjære elever

Det nærmer seg jul. I dag er det en uke til julaften og jeg håper dere gleder dere til juleferie og julefeiring. Jeg håper at når dere ser dere tilbake etter dette halvåret, så tenker dere at dere nå fortjener en ferie etter at dere har jobbet godt og lært mye.

I tidligere tider feiret nordboere midtvintersblot på denne tiden, men de siste 1000 årene har julefeiringen i vårt land vært knyttet til kristendommen. Det er i våre dager over 1,5 milliarder mennesker på jorden som feirer jul og som feirer at Gud ble menneske. Det de feirer er en logisk kortslutning: Dersom det finnes en guddom som er noe annet enn mennesker, er det helt ulogisk at vedkommende skulle bli født som menneske. men dette er kjernen i den kristne julefeiringen, og er et av mysteriene som vi finner i verdens religioner.

Og dere kjenner fortellingen om julen. Enten vi tror på den eller ikke, er fortellingen omtrent slik: En ung jente, omtrent så gammel som dere, er på reise sammen med sin forlovede, som trolig var dobbelt så gammel som henne. Hun er gravid, og når de kommer til Betlehem, finnes det ingen plass i noen av vertshusene. De får bo i en stall og Maria føder en sønn. Det er en person i denne fortellingen som har blitt ekstra aktuell i år, en person som vi vanligvis ikke legger særlig merke til. Jeg tenker ikke på verken Maria eller englene, men på verten i herberget, altså han som driver vertshuset.

Det var ingen ledige sengeplasser i vertshuset, men verten forstod hva som var situasjonen. «Jeg har ingen ledige plasser,» sa han til de to som stod utenfor, «men dere kan få bo i stallen sammen med dyrene mine.» Vertshusverten hjalp de to og sørget for at de fikk tak over hodet.

Denne høsten har det kommet mange flyktninger til landet vårt. For 2 måneder siden kom det en jente på 14 år over grensa mellom Norge og Russland. Hun kom sammen med mannen sin, som er 24 år, og hun var gravid. De kom til Norge fra Syria. Hva gjør vi når flyktninger kommer til vårt land? Denne høsten har det kommet mange flyktninger til Norge. Mange av dem kommer fra Syria. Folk i Syria er som oss, og før borgerkrigen begynte, levde de omtrent slik vi lever: De jobbet som advokater, tannleger, bussjåfører og sykepleiere, barna gikk på skole og ungdommer studerte på universitetene, i feriene dro de til kysten og badet og de feiret bursdager og la ut bilder på Snapchat og Instagram – omtrent som oss. Så ble husene og byene de bodde i bombet sønder og sammen og de måtte flykte – noen helt til Norge.

Og flyktningene kommer til Bærum også: Det er etablert et flyktningmottak ved E18 like nedenfor Lysaker skole. Og det er åpnet for å etablere mottak på Stabekk, altså i vår skolekrets. Da blir fortellingen om Maria og Josef og Jesusbarnet ikke bare en trosfortelling slik det er for kristne, men en tekst som stiller et spørsmål til alle uansett hva vi tror: Hvordan møter vi flyktninger som kommer?

Dere skal feire jul på ulike måter: noen skal ha alt på samme måte som tidligere år, noen skal reise vekk, noen får besøk i jula. Uansett hvor dere skal være og hva dere skal gjøre ønsker jeg dere en god jul og en god ferie.

---

Om det er upassende å si dette til elever i skoletiden, kan du gjerne reflektere over og mene noe om. Jeg tar imidlertid ferie og håper også du, kjære leser, får en God Jul og en god ferie.

Advarsel: kan inneholde spor av …

Det nærmer seg jul og like sikkert som kakelinna kommer spørsmål om julesanger og julegudstjenester i skoletiden. I år har Utdanningsdirektoratet sendt ut en veileder til skolene. Kanskje burde de også anbefalt skolene å publisere en advarsel.

Utdanningsdirektoratet anbefaler at elever som skal delta i gudstjeneste i kirka i skoletiden, aktivt må melde seg på dette. Jeg synes det er helt uproblematisk og har også hørt om mange prester i den norske kirke som synes det er uproblematisk. For meg, og for mange andre, blir det litt mer problematisk når elever aktivt må melde seg på for å gå rundt juletreet i skoletiden.

Skolen i dette landet skal gi elevane og lærlingane historisk og kulturell innsikt og forankring. Videre skal opplæringen bidra til å utvide kjennskapen til og forståinga av den nasjonale kulturarven og vår felles internasjonale kulturtradisjon  og gi innsikt i kulturelt mangfald og vise respekt for den einskilde si overtyding. Sitatene er fra Opplæringslovens §1-1, formålsparagrafen. Det visste du sikkert.

Og dermed oppstår motsetningene: Julesangene og den kristne tradisjonen er en del av den norske kulturarven, altså «den nasjonale kulturarven». Jeg tror ikke en gang at ihuga hedninger er uenige i det. Mange skulle sikkert ønske at det ikke var tilfelle, og man kan peke på mange negative sider ved denne kulturarven i tillegg til de positive, men vi lever i et land med en 1000-årig kristen tradisjon. Elevene skal få både kjennskap til og forståelse for denne kulturarven samtidig som opplæringen skal vise respekt for den enkeltes overbevisning. Så spørsmålene blir: Er det invaderende å la elever delta i en samling der noen synger julesanger om Jesusbarnet og engler? Gir vi en begrenset og for snever innføring i kulturarven hvis elevene ikke møter julesanger som en del av vår nasjonale kulturarv i skolen?

Både tilhengere og motstandere av julesanger i skolen påberoper seg gjerne respekt toleranse. Motstandere mener at elever ikke skal bli krenket ved at de må være til stede når det blir sunget om Jesus og Gud mens tilhengere hevder at det må være toleranse for det som er en 1000-årig tradisjon i dette landet. Begge parter kan trolig teste sin respekt og toleranse ved å snu om på situasjonen:

Hva om alle elevene på skolen skulle være med på markere id eller en høytid fra en annen religion. Ville tilhengere av julesanger i skoletiden stille seg positive til dette så lenge elevene ikke skulle delta i religiøse seremonier? Jeg håper det. Og bør elever kunne slippe å høre om homofili fordi det bryter med deres (eller foreldrenes) overbevisning? Jeg er usikker på om motstandere av julesanger vil svare ja på dette.

Så vidt jeg kan forstå er ikke gang rundt juletreet noen religiøs seremoni eller religiøs utøvelse. (Den katolske kirke har flere handlinger, sakramenter, som skjer utenfor kirka, men det har enda ikke kommet noe rundskriv som regulerer bruk av salving eller den siste olje i skolen). Hvis problemet er at elevene blir bedt om å delta i felles sang der man omtaler Gud, Jesus, Maria og andre religiøse størrelser, er det mange sanger som ikke kan brukes i norsk skole. Stevie Wonders hit «Isn’t she lovely» må utelukkes, eller man må i alle fall ta ut verselinja «I can’t believe through God we’d be makin’ one as lovely as she». 

Da jeg var elev i skolen, reagerte kirkeledere på George Harrisons sang «My sweet lord» siden denne inneholdt teksten «Hare Krishna, Hare Rama». Vi pleide å synge den som allsang i min klasse- jeg tror det var i 4. klasse, men mange mente at man ikke kunne synge denne i skolen siden det var en religiøs tekst fra en annen religion enn krisdtendoommen. Spørsmålet om hvilke sanger som bør nektes er ikke av ny dato. (I riktig gamle dager mente man i kirken at intervallet tritonus var djevelens intervall og ikke måtte spilles i kirken).

Hvis jeg betrakter situasjonen litt uærbødig, ser det ut for meg som om noen voksne har en slags allergi mot alt som lukter av kristenmanns blod. Noen har kanskje tilsvarende allergi mot alt som lukter av islam også. Jeg har ikke møtt samme aversjon eller allergi mot religioner som hinduisme og buddhisme, men det skyldes kanskje at de oppleves som mindre tilstedeværende og påtrengende i vårt hjørne av verden. Kanskje bør skoler utstyres med en advarsel slik man finner på en del matvarer. Du vet, der det står: «Kan inneholde spor av nøtter». For hyperallergikere er dette selvsagt viktig informasjon siden de kan dø dersom de får i seg stoffer de er allergiske mot, så jeg mener ikke å harselere med dette. Men kanskje skoler bør utstyres med samme type advarsler?

«Advarsel: kan inneholde spor av religioner»

«Advarsel: kan inneholde spor av sosialisme»

«Advarsel: kan inneholde spor av markedstenkning»

«Advarsel: kan inneholde spor av aksept for homofile»

Lista kan selvsagt gjøres mye lengre.

Jeg er litt usikker på hvordan de som er allergiske mot dette skal forholde seg siden det er skoleplikt i dette landet, så da vil kanskje ikke slike advarsler ha noen funksjon likevel.

På vår skole går vi ikke i kirka før jul, men vi har en felles avslutning neste siste skoledag der rektor ønsker alle elever god jul. Da finner jeg det naturlig å snakke litt om hvorfor vi feirer jul: både om midtvinterblot og om kristen julefeiring. Jeg forteller ofte at i Palestina rundt år 0 var det vanlig at jenter fødte barn i en alder av 14-15 år, altså samme alder som våre elever. (Det samme skjer for øvrig fortsatt flere steder i verden og det gjør dessverre den gamle fortellingen aktuell på en annen måte enn som trosfortelling). Og jeg forteller at denne hendelsen fortsatt er en sentral del av julefeiringen for over 1 milliard mennesker på jorda – uavhengig av om det faktisk skjedde slik det fremstilles i Bibelen eller ikke. Og så synger vi et vers av julesangen Glade Jul på 4 ulike språk; de fremmedspråkene elever på vår skole lærer: engelsk, tysk, fransk og spansk. En skikkelig hyperallergisk leser vil kanskje tenke at jeg på denne måten sniker inn en forståelse av at kristendommen har hatt en kulturell betydning for hele det europeiske kontinentet i over 1000 år. Jeg mener at også det er en del av jobben min.

Jeg tror ikke noen av våre elever føler seg krenket av dette, og har hittil ikke fått reaksjoner på vår praksis. Elevene kan la være å synge, men kunnskap og informasjon kan de ikke nekte å ta inn. Det gjelder i alle fag.

I disse førjulstider skal man være hensynsfull og snill. Jeg ønsker ikke å henge ut rektorer, særlig ikke i min egen kommune, som har bedt foreldre å krysse av om barna skal delta i gang rundt juletreet. Disse forholder seg til rundskriv fra direktoratet og en dom i den europeiske menneskerettighetsdomstolen – og helt sikkert også til henvendelser fra foreldre. Men jeg undrer meg over hvordan elever skal få kjennskap til vår nasjonale kulturarv hvis de ikke skal praktisere den. Jeg undrer meg også over at direktoratet anbefaler aktiv påmelding og uttaler at «Salmesang rundt juletreet kan være utøvelse av religion» (Pressekontakt Kristine Strømmen til Aftenposten 10.12.15) samtidig som ansvarlig statsråd sier at skoleledere kan senke skuldrene i førjulstiden og at det ikke er nødvendig å be om foreldrenes tillatelse til å gå rundt juletreet (Vårt Land 10.12.15). Ikke rart om skoleledere blir forvirret.

Som gammel musikklærer synes jeg det er langt tristere at norsk ungdom ikke kan synge, verken julesanger eller andre sanger, enn at barna synger julesanger i skoletiden. De som ble bedt om å synge julesanger på NRK Dagsrevyen 2.12.15, kunne i alle fall ikke synge rent. Men reporterne var mest opptatt av at de ikke kunne teksten til julesangene. Tekst (altså norskfaget) så ut til å trumfe melodi (altså musikkfaget) også hos NRKs reportere.

God helg!

P.S: Tritonus er to toner med en avstand (et intervall) på en forminsket kvint, f. eks. C og Gess – Gb. Intervallet finnes i alle septimakkorder (f. eks. G7 der tritonus er intervallet mellom tonene H og F). 

Tentamen – underveisvurdering eller bare gammel vane?

Det er tid for tentamen på mange skoler. Hvorfor det, egentlig? Hvorfor bruker skoler både tid og krefter til å gjennomføre tentamen to eller tre ganger pr. skoleår? Lærer elevene mye av denne prøveformen eller er det lærerne som er avhengige av en tentamen for å kunne gi elevene halvårsvurdering? Eller er det bare en gammel vane som henger igjen i skolen?

I Wikipedia kan man lese: En tentamen er i det norske utdanningssystemet en større, oftest skriftlig skoleprøve i deler av pensum som går forut for, men ellers tilsvarer eksamen, den avsluttende og avgjørende hovedprøven i et fag. Tentamen avholdes ofte før eller like etter jul (juletentamen), altså halvveis i skoleåret, eller ved påsketider(påsketentamen). På latin betyr tentamen «prøve» eller «forsøk» og er avledet av tentare, «berøre» eller «undersøke».  På ungdomsskolen har man én tentamen per termin i hvert av de tre hovedfagene: norsk, matematikk og engelsk.

Utdanningsdirektoratet skriver: Tentamen og heldagsprøve er en type underveisvurdering som noen skoler velger å bruke. Det er skolen som har ansvar for tentamen. Utdanningsdirektoratet har ikke noe ansvar når det gjelder tentamener og heldagsprøver.

Men alle som har gått på skolen trenger ikke å slå opp i Wikipedia eller andre leksika for å vite hva tentamen er. Alle vet det for alle har opplevd det. Og nå er det på´n igjen. Skoledagene endres, elevene arbeider intenst og individuelt noen timer før de får lov til å gå hjem langt tidligere enn på vanlige skoledager og lærerne skaffer seg selv uoverkommelige rettebunker. Hvorfor?

Stephen Dobson, som jobber på Høyskolen i Lillehammer, har vokst opp i England og har dermed gått på engelsk skole. Han fortalte en gang at han i løpet av alle sine skoleår i England aldri hadde en prøve eller en skriveøkt som varte lengre enn 3 timer. Så jeg er ikke sikker på om alle engelskmenn vet hva tentamen er.  Og svenskene skiller ikke mellom tentamen og eksamen. «Tenta» på svensk betyr eksamen.

På en samling i regi av Utdanningsdirektoratet om vurdering for læring uttalte jeg for noen uker siden at det på mange norske skoler tilsynelatende kun finnes to måter å avdekke hva elevene har lært: prøve eller test. Selvsagt ikke helt riktig og kanskje nokså urettferdig. Og kanskje kan jeg utvide denne lista til fire måter elever i norsk skole får vist sin kompetanse: prøve, test, tentamen og eksamen. Eller: både tentamen og eksamen er vel strengt tatt prøver, så da var vi like langt.

Tenk om tentamen i norsk skole virkelig ble gjennomført som det ordet egentlig betyr: forsøk eller undersøkelse. Tenk deg følgende tentamensoppgave som elever skal løse i grupper: Dere skal lage en plan for en profileringskampanje for et produkt dere selv velger. Dere må bruke minst 3 ulike formidlingsformer. Frist for ferdigstillelse, altså innlevering, er om 3 dager. Kjennetegn for vurdering er vedlagt. Eller hva med denne: Dere må fremsette en påstand eller en problemstilling som dere skal dokumentere eller tilbakevise i løpet av 3 dager. Vanskelig å vurdere for læreren? Tja, i alle fall uvant. Muligheter for hjelp fra mor eller far? Åpenbart. Nærhet til virkeligheten utenfor skolen? Absolutt. Aktuell for elevene? I høyeste grad. Relevant i forhold til læreplanen? Det skulle jeg mene. Mulig for elever på ungdomsskolen? Helt sikkert. Elever på barneskolen jobber med nysgjerrighetsoppgaver der de skal undersøke noe vitenskapelig.

Jeg håper mange elever i disse tentamenstider møter tentamensoppgaver som dette. Våre elever har ikke tentamen i det hele tatt før jul og ikke i det hele tatt på 8. og 9. trinn. Hos oss gjennomfører vi prøveeksamen bare på 10. trinn og det gjør vi i siste semester. Vi håper elevene våre har mer nytte av å trene på det de skal lære enn å bruke mye tid på lange heldagsprøver.

Men samtidig er det meningsfullt for elever å holde på med noe konsentrert og over lang tid. Kanskje er dette spesielt meningsfullt for dagens unge som lever i en digitalisert verden der alt skjer samtidig og hele tiden. Og det er bra for elever å virkelig måtte arbeide hardt med noe for å vise hva de virkelig mestrer. Så det er ikke bortkastet med omfattende utfordringer som prosjektoppgaver, skrivedager o.l. Men jeg vet ikke om elevene trenger å trene på eksamensformen 18 ganger i løpet av ungdomsskolen eller videregående skole. (Artikkelen fra Wikipedia slo jo fast at «På ungdomsskolen har man én tentamen per termin i hvert av de tre hovedfagene: norsk, matematikk og engelsk.»)

Jeg håper alle elever som i disse dager gjennomfører eksamen, lærer noe av dette – ut over å sitte stille og jobbe i 5 timer. Og jeg håper alle lærere som sitter bøyd over rettebunkene virkelig opplever at elevene blir flinkere i faget av å gjennomføre tentamen. 5 timer tilsvarer jo i gjennomsnitt 2 ukers undervisning.

God helg – og lykke til med rettebunkene!

 

P.S: Det er for øvrig verdt å merke seg at Wikipedia opererer med noen fag som hovedfag i norsk skole. Betyr det at musikk, samfunnsfag, krle og andre fag er sidefag eller bifag?

P.S 2: Også morsomt at eksamen i følge Wikipedia-artikkelen er den avgjørende prøven i et fag. Avgjørende for hva? 1/15 av samlede grunnskolepoeng?

Ønsker vi aktive eller passive foreldre?

I mitt forrige innlegg skrev jeg at skolene må slippe inn foreldrene. Jeg har tidligere skrevet om kravstore foreldre. Motsier jeg meg selv?

Etter mitt forrige innlegg om foreldrenes rolle i skolen har jeg snakket med to av mine venner om dette. Begge har hatt barn i grunnskolen, men de har inntatt ulike foreldreroller.

Den ene av vennene mine var stolt over at hun hadde vært en tilbakeholden mor. Hun hadde fulgt opp barnets skolearbeid, men hadde ikke kontaktet skolen ut over de vanlige samtalene hvert halvår. «Men det var ikke fordi jeg ikke hadde grunn til det,» sa hun til meg før hun fortsatte: «Jeg synes skolen hadde mye å lære, men jeg holdt meg i skinnet.»

Den andre av vennene mine, som fortsatt har barn i grunnskolen, skulle snart arrangere temakveld med mange foreldre på skolen om hvordan skolen kan bli enda bedre. Hun har vært aktiv i ulike komiteer på skolen, bl. a. i arbeid mot mobbing, og hun ville gjerne bidra til at skolen ble god for alle elevene. Hun snakker gjerne med skolens rektor og bidrar gjerne når hun kan.

Hvem av disse to foreldrene tror du skoleledere og lærere ønsker seg? Begge to, tenker du kanskje. Vi som jobber i skolen ønsker ikke at foreldre skal være for kravstore, men samtidig vil vi gjerne ha foreldre som er med på å skape god skole og god opplæring for flere enn egne barn.

Jeg tror begge disse foreldrene har tillit til skolen. Den første av dem så absolutt forbedringspotensialet ved skolen, men hun hadde tillit til at skolen var god nok, og hun ønsket ikke å bli den slitsomme «tiger-mamma’n» (slik som hun i TV-serien Kongsvik videregående skole) som legger seg opp i alt og som bare kjemper for sitt barn. Den andre mamma’n har tillit til at skolen klarer å håndtere engasjerte og aktive foreldre.

Og det er kanskje det som er utfordringen for skolefolk som rektorer og lærere: hvordan forholder vi oss til aktive og engasjerte foreldre? Klarer vi å åpne skolen og læringen for foreldrenes kompetanse og engasjement? Det var annerledes i riktig gamle dager da læreren sammen med presten var den i bygda som hadde utdanning og som kunne lese. I våre dager kan foreldre langt mer enn å lese, og hvis lærere fortsatt skal basere sitt selvbilde på at de kan mer enn elevene og foreldrene innen sitt fagfelt, vil de fort bli utfordret av foreldre.

Men lærere kan noe som selv de høyest utdannede foreldrene ikke kan og det er å tilrettelegge for læring. (Hvis ikke lærere kan det, bør de vurdere om de har kommet på rett hylle her i livet, men det er en annen historie). Vi erfarte dette hos oss for noen uker siden da vi arrangerte foreldrestyrt dag. Foreldrene overtok undervisningen en dag og elevene fikk foredrag om ulike yrker, fag og utdanninger. Overskriften for denne dagen var «Dette er min jobb», og foreldrene skulle presentere det de jobbet med og hvilken utdanning som hadde ført dem dit de er i dag. Elevene fikk altså høre spennende foredrag om meteorologi, vannkraft, finans, genteknologi, eiendomsutvikling, jus m.m; masse spennende fagstoff, og etter denne dagen spurte vi elevene hva de opplevde som bra spennende og hva som kunne vært bedre.

Svarene fra elevene bekreftet mitt inntrykk av at det som skiller gode lærere fra kunnskapsrike og kloke foreldre er didaktikken og pedagogikken. Ikke særlig overraskende, tenker du kanskje. Elevene fikk mange gode foredrag, men savnet å bli engasjert selv, bl.a. gjennom arbeidsoppgaver, oppdrag, samtaler, spørsmål og alt dette som lærere gjør nesten uten å tenke over det. Kort sagt: de savnet lærerens tilrettelegging.

Men dette betyr ikke at vi slutter å trekke inn foreldrene på vår skole, tvert imot. Og utfordringen er fortsatt hvordan vi kan engasjere foreldrene i elevenes læringsarbeid uten at det bare dreier seg om å følge opp leksene for sitt eget barn.

At foreldrene også har noen utfordringer i møte med skolen, har jeg skrevet om tidligere. Vi opplever mange fornuftige foreldre som møter skolen med en åpen og lyttende holdning, men vi opplever også foreldre som forholder seg til skolen som om vi var en butikk. Ja, vi opplever faktisk foreldre som oppfører seg ovenfor skolen på så ufine måter at de ikke engang ville oppført seg slik ovenfor støvsugerselgere som ringer på hjemme hos dem kl. 17.30 en ettermiddag. Men heldigvis gjelder dette ytterst få foreldre. De fleste foreldre er en stor ressurs for skoler.