Stikkordarkiv: storyline

La elevene oppleve det de skal lære, del 2

Storyline gjør opplæringen levende og engasjerende

For noen uker siden fortalte jeg om våre 9. klassinger som lærer om 2. verdenskrig gjennom metoden storyline. Gjennom denne metoden opplever elevene noe av det de lærer om i stedet for bare å lese og høre om det. Undervisningen engasjerer elevenes følelser mer enn tradisjonell undervisning.

Alle lærerteamene våre skriver et kort brev til foreldrene hver uke der de forteller hva elevene har arbeidet med i uka som avsluttes.  Dette brevet publiseres på skolens hjemmesider og er dermed åpent for alle. Hvis du vil vite hva som skjer videre i storylinen på 9. trinn, kan du lese ukebrevene. Her forteller lærerne mer om husransakelser, rasjoneringskort (for toalettbesøk), beslaglagte flagg m.m.

Både elever og lærere opplever situasjoner som er følelsesmessig svært krevende. Da er selvsagt «debriefingen» viktig: Når de er ute av «rollene» sine kan de snakke om hva de har opplevd og om de situasjonene der dette skjedde i virkeligheten. Og de kan snakke om hvordan disse historiske hendelsene er relevante også i vår tid.

Det skjer mer i ukene som kommer – følg med!

Engasjer følelsene i opplæringen, ikke bare tankene!

Mye undervisning dreier seg om å engasjere elevenes tanker og forståelse. Glemmer vi å gi elevene opplevelser som tenner følelsene?

Lærebøker, nettsider og lærere som gjennomgår fagstoff: som oftest  utfordrer dette elevers tanker og kognitive aktivitet. Vi er opptatt av hva elever husker og forstår og hva de kan gjenfortelle og forklare. Men hvis du tenker etter hva du husker og hva som har gitt deg dyp læring, husker du trolig situasjoner der du ble sterkt følelsesmessig engasjert. Hvordan kan vi koble opplevelser og følelser til teoretisk læring – også på ungdomsskole og videregående skole?

Vi har nettopp feiret 8. mai i Norge. Siden dette i år var en tirsdag begynte min rektor-dag denne dagen med møte i det vi kaller Pedagogisk Utvalg – som på mange andre skoler kalles plangruppe. Rundt bordet på møterommet satt jeg sammen med mine avdelingsledere og teamlederne fra hvert av skolens lærerteam. D.v.s. teamlederne på 9. trinn manglet for de skulle være med på oppstart av storyline om andre verdenskrig.

For 9. trinnet vårt hadde valgt å begynne opplæring om andre verdenskrig på nettopp 8. mai – frigjøringsdagen. Og de startet det hele med å gjenskape denne dagen i 1945. Så fra vårt møterom kunne vi se ut på 140 ungdommer som hadde med seg flagg og som ved skolens flaggstang stod andektig og hørte på Kong Haakon 7.s tale fra frigjøringsdagen – avspilt via høyttalere selvsagt. Inne på møterommet prøvde vi å holde diskusjonen om eksamen og om vurdering i gang, men da elevene utenfor begynte å synge «Norge i rødt, hvitt og blått», falt vi helt ut av møtet vårt.

Selvfølgelig opplevde ikke våre velstående og moderne ungdommer den samme lykkefølelsen som nordmenn opplevde i 1945, men de fikk en anelse av hvordan nordmenn opplevde frigjøringen i 1945. Og jeg er overbevist om at dette er noe annet enn å lese om frigjøringsdagen i en bok eller å se filmavisen om den samme hendelsen. Jeg er sikker på at elevene tar til seg lærestoffet på flere måter når også følelsene blir engasjert.

Og gjennom storylinen som våre 9. klassinger er i gang med, får de engasjert følelsene sine flere ganger. For å gjenskape situasjonen i Norge under okkupasjonen er elevene plassert i ulike grupper: Noen av karakterene i storylinen er medlemmer av NS mens noen er motstandsfolk og andre igjen er jøder. Gjennom hendelsene i storylinen kommer elevene til å gjennomleve det som skjedde i Norge i årene 1940 til 1945.

I forbindelse med en hendelse i storylinen ble elevene delt inn etter hvilken gruppe de tilhører. «NS-medlemmene» fikk langt bedre behandling og oppvartning enn de andre elevene, og dette var åpenbart for alle elevgruppene. Og det er skremmende hvor fort vi mennesker venner oss til slike ulike situasjoner og glemmer at andre mennesker ikke har det like bra som oss. Læreren som var sammen med «NS-medlemmene» fortalte meg at ingen av «NS-elevene» noen gang spurte om hvorfor bare de skulle få så god oppvartning når de andre elevene ikke fikk det. Ingen av dem spurte en eneste gang om hvordan de andre elevene hadde det. Overraskende? Jeg tror dessverre ikke det. Jeg er redd jeg hadde reagert på samme måte. Hendelsen er et godt utgangspunkt for samtaler i klassen. Hvilket fag dette er, sier du? Mange, både samfunnsfag, krle, norsk, livsmestring (som ikke er et eget fag, men et fokus i opplæringen).

Og gjennom en storyline kan elevene oppleve situasjoner som dette samtidig som lærerne har kontroll nok over situasjonen. Elevene kan selvsagt lese om det samme, eller bli fortalt om dette fra en lærer, men det er noe annet å oppleve det. Dette er en av styrkene ved storyline: det engasjerer våre forestillinger og følelser i tillegg til våre tanker og vår forståelse. Var det noen som snakket om dybdelæring?

Og hvis du synes det virker merkelig å begynne opplæring om andre verdenskrig med slutten, så kan du huske på at det er ikke sjelden at filmer og bøker begynner midt i fortellingen eller helt mot slutten. Vi må ikke undervise historie kronologisk slik den har hendt.

God helg!

Drap på skolen

Denne uka har det skjedd et drap på skolen jeg leder. Heldigvis ikke et ordentlig drap, men lærerne iscenesatte en drapssak med ketsjup-blod på veggene og ordentlig drapsetterforskning.

Et av kompetansemålene for samfunnsfag etter 10. trinn lyder som følger:

Mål for opplæringen er at eleven skal kunne:

* gje døme på korleis eit lovbrot er behandla, diskutere årsaker til og følgjer av kriminalitet og forklare korleis rettsstaten fungerer

Når elevene skal lære om dette, kan klassen selvsagt lese det aktuelle kapitlet i læreboka, svare på spørsmål til teksten, kanskje diskutere svarene seg imellom og avslutte det hele med en skriftlig prøve. Men det kan også gjøres på andre måter, og det er det som har skjedd på vår skole de siste ukene og som endte med drap.

Elevene har arbeidet med kriminalitet i mange fag. De har lest og skrevet kriminalnoveller på norsk og engelsk, de har besøkt tingretten og hver gruppe har fulgt sin oppdiktede skikkelse gjennom rettsvesenet. Hver gruppe har hatt hver sin  «avatar», og hver av disse skikkelsene har begått en straffbar handling. Alle avatarene har også vært i befatning med et rusmiddel, og dermed har elevgruppene vært nødt til å finne ut mye om ulike former for kriminalitet og ulike rusmidler.

Jeg antar at du ser tegninga og forstår hvordan lærerne har bygget opp et tverrfaglig læringsforløp som omfatter fagene naturfag, norsk, engelsk og samfunnsfag. Alle gruppene skulle skrive ned replikkene til et politiavhør etter å ha lært om hvordan et slikt avhør foregår, og siden politimannen som gjennomførte politiavhøret var fra Ørsta, måtte de selvsagt skrive replikkene på nynorsk.

I den ene klassen gjennomførte de fiktive rettssaker. Elevene skal jo lære om hvordan rettssystemet fungerer, og som kjent lærer man best av det man gjør. Mange elever hadde sikkert fått hjelp hjemme, for de henviste til tidligere rettspraksis og hadde gode juridiske argumenter klare. Det aller beste var at de brukte kunnskap om rusmidlene, som de hadde lært i naturfag, som argumenter i rettssaken – uten at noen hadde tipset dem om at dette var lurt. Virkeligheten er tverrfaglig, og da er det fint om opplæringen også er det.

Kompetanse er å kunne løse komplekse utfordringer. Jeg mener våre 9. klassinger viste høy kompetanse i «rettssaken», kanskje høyere enn de kunne vist i en samfunnsfagsprøve om rettsvesenet der de skal svare på et utvalg spørsmål som læreren har bestemt og som det finnes et mer eller mindre riktig svar på.

Og som sagt gjennomførte den andre klassen en pedagogisk spill med et drap, en etterforskning og et rettssak. Og siden vi hadde en uniformert politimann innom skolen for å snakke til personalet den samme dagen, passet det godt at han kom innom den fiktive rettssaken og snakket alvorlig til «drapsmannen». Læring kan være morsomt også selv om noen må vaske bort ketsjupen etterpå.

God helg!

Kan lek og spill gi læring og erkjennelse?

Forrige uke fortalte jeg om utviklingsarbeidet ved skolen som vi gjennomfører i form av en storyline. Vi prøver altså å etablere ny kunnskap og erkjennelse og innøving av ferdigheter gjennom lek og spill. Fungerer det?

Livet på Dumpa Ungdomsskole humper videre (noen vil kanskje si at det dumper videre). Første episode i fortellingen om denne fiktive ungdomsskolen finner du her. Denne uka har vi blitt bedre kjent med lærerne på Dumpa Ungdomsskole ved at vi har fortsatt på storylinen vår. Det første lærerne våre gjorde på personalmøtet denne uka var å dikte mer om de fiktive lærerne. Denne gangen ble de bedt om å beskrive lærernes kvaliteter i klasserommet (eller undervisningsområdet eller hva man skal kalle det i våre dager): Hvilke styrker og utfordringer har lærerne i undervisningssituasjonene? Og våre virkelige lærere skrev om sine oppdiktede karakterer: Fru Lande som er lærer i norsk og KRLE ved Dumpa Ungdomsskole har en monologisk undervisningsform og skriver aldri stikkord på tavlen. Andreas, som er nyutdannet digital superbruker og som bruker mye digitale hjelpemidler i timene sine, er godt likt av elevene, men er en litt inkonsekvent klasseleder. Sigurd, som tror han har litt vondt i halsen hvis han kjenner etter og er svært avventende til nettbrett, er godt forberedt til hver time, men blir stresset hvis ikke alt går som planlagt i timene.

Storyline er en metode der hendelsene driver læringen. Den første hendelsen våre ekte lærere skulle forholde seg til var andre skoledag i det nye skoleåret. Første skoledag etter sommerferien på Dumpa Ungdomsskole får alle elevene utdelt et læringsbrett og de går hjem for å «sette det opp» som det heter i IKT-verdenen. (Det betyr vel å pakke det ut, slå det på og koble det til nettet). Neste dag kommer alle elevene til skolen med nyladet læringsbrett, sommerbrune og fulle av lærelyst. Oppgaven til våre lærere var: lag en plan for de to første timene denne dagen.

Og dermed drøftet de ekte lærerne hvordan de skulle begynne læringslivet med læringsbrett. Siden vi ba dem om å sende gruppas samlede plan i et Numbers-dokument, fikk de trent litt på denne appen også mens de jobbet. Da alle lærergruppene hadde levert forslag til plan for de første timene, ba vi to grupper om å presentere  sine planer siden en del av læringen i en storyline kan gjerne skje ved å dele forslag, synspunkter osv. Gruppene hadde selvsagt laget ulike planer – lærere er jo forskjellige, vet du, men en ting var felles for begge gruppene: Etter at de hadde introdusert læringsbrettene og brukt dem til ulikt læringsarbeid, planla de å legge dem vekk og jobbe på andre måter. Våre lærere ser altså ikke for seg at elevene våre (de virkelige, altså) skal jobbe bare med læringsbrett når de får utdelt det. Jeg tror ikke dette skyldes en teknologifrykt hos lærerne, men snarere at de ser på læringsbrett som en del av et bredt repertoar for læring, og da oppfatter jeg det som positivt at lærerne også planlegger aktiviteter uten bruk av digital teknologi.

Etter presentasjon av planene for de første timene, ble lærerne våre introdusert for neste hendelse ved Dumpa Ungdomsskole: Neste dag etter lunsj jobber alle elevene med læringsbrett, og læreren registrerer at 5 elever i klassen surfer på sosiale medier eller spiller data-spill. Hva gjør de forskjellige lærerne på Dumpa Ungdomsskole? Våre lærere skulle tenke seg at alle Dumpa-lærerne opplevde dette i timer der de var alene og dermed måtte våre lærere dikte mer om hver enkelt Dumpa-lærer. Hva var de forskjellige lærernes styrker og svakheter og hvordan ville de reagere når elevene brukte læringsbrettene til noe annet enn det læreren hadde tenkt? De skrev hver lærers reaksjon inn i det samme dokumentet der de hadde presentert lærerne, og da vi etter møtet hengte alle dokumentene opp på «storyline-veggen» på personalrommet, begynte vi å få en hel liten fortelling om lærerne på Dumpa Ungdomsskole:

IMG_2087

Juan Ole, som underviser i norsk, fransk og spansk, legger ikke merke til forstyrrelsen. Han tenker det er flott at guttene endelig holder kjeft g koser seg med nyvunnet stillhet i timen. Kornelia Flom, som er 24 år og skolens sist ansatte, reagerer ikke så sterkt på at elevene spiller spill på brettene. Hun synes det er fint at elevene øver seg. Halvor, som er lektor i sosiologi, krever at alle elevene leverer inn læringsbrettene sine før han puster lettet ut og går tilbake til å dosere for elevene.

IMG_2086

 

Og det er etter dette fellesmøtet at jeg stiller spørsmålet i overskriften: Kan lek og spill gi læring og erkjennelse? Egentlig er spørsmålet for kort formulert for det jeg egentlig lurer på, som har overføringsverdi til alle klasserom, er om lek og spill kan gi læring og erkjennelse uten at vi bruker for mye tid. For det er ikke tvil om at lek og spill kan gi både læring og erkjennelse. (Hvis ikke det var tilfelle, ville vi lært nesten ingenting som mennesker før vi var 6 år, og det er heldigvis ikke tilfelle). Spørsmålet som meldte seg handler om tidsbruk, og jeg tror også at det dermed handler om dybdelæring, som er et sentralt begrep i NOU 2015:8 – bedre kjent som Ludvigsenutvalgets rapport.

Tidsfaktoren er vesentlig i skolen, som i alle sammenhenger. Læreplanen vår er så fullstappet med kompetansemål at norske lærere ikke har tid til at elevene får tid lære det de skal lære. De må nemlig videre, videre, videre – til neste kompetansemål, neste fag, neste time, neste uketest, neste kartleggingsprøve. Og som den utålmodige sjelen jeg er, er jeg minst like preget av dette som lærerne: Det er så mye vi skal rekke over i løpet av personalmøtene våre, så vi må skynde oss videre.

For i storylinen vår om Dumpa Ungdomsskole, går arbeidet langsommere enn jeg hadde tenkt. Det er ikke det at lærerne arbeider langsomt eller tar seg pauser innimellom. Nei, tvert imot: de engasjerer seg i fortellingen og arbeidet. Men jeg spør meg selv hvor mye tid som går med til selve spillet og leken og hvor mye tid som brukes til den læringen vi har planlagt skal skje. Ville det vært lurere om vi i vårt personale bare diskuterte hva vi skal gjøre når våre elever kommer til skolen med hvert sitt læringsbrett? Vi ville helt sikkert brukt kortere tid og raskere begynt å diskutere mulige handlingsvalg og konsekvenser, men hadde dette engasjert hele personalet på samme måte og like grundig som storylinearbeidet vårt gjør?

For det har slått meg hvor lang tid det tar å faktisk lære noe og i særdeleshet hvor lang tid det tar å etablere ny erkjennelse. Hvis du tenker at læring og ny erkjennelse er det samme, er jeg bare delvis enig i det. Læring kan jo også være å lære noen ferdigheter og trene på dem til de er automatiserte. Men det kan være at dybdelæring er det samme som å etablere ny erkjennelse. Og uansett hva slags læring man snakker om, tar det lang tid å lære noe.

Og et av målene med vår storyline er jo nettopp at vi i vårt personale skal etablere ny erkjennelse. Vi skal erkjenne hvilke styrker og svakheter vi selv har samtidig som vi skal erkjenne hvilke handlinger og valg som lærere gjør i hel-digitale omgivelser, som er lure og hvilke som ikke er så gode. Vi skal prøve å etablere en felles kultur på skolen, og alle som har puslet litt med skoleledelse, vet at det ikke er helt enkelt. Det er dette som tar tid.

Vi er derfor slett ikke ferdig med å bearbeide erfaringene som lærerne på Dumpa Ungdomsskole har gjort. Vi må bruke mer tid på å snakke sammen, vurdere ulike valg og muligheter og bli enige om gode handlingsmønstre. Og dette er bare den intellektuelle delen av jobben. Senere må vi trene på de gode handlingsmønstrene. Jeg tror det er dette som er dybdelæring: at man holder på med noe lenge og trenger stadig dypere ned.

Og jeg tror svaret på spørsmålet i overskriften absolutt er ja. Jeg tror en metode som storyline nettopp er egnet til å trenge dypere ned i en del av virkeligheten slik at deltakerne virkelig blir endret. Det er vel det dannelse egentlig dreier seg om: at mennesker blir dannet, altså forandret.

Men det tar lang tid – slik all grundig læring gjør.

God helg!

Bruk lek og spill også i utviklingsarbeid med ansatte!

Utviklingsarbeid i et personale må ikke være kjedelig og tørt og rasjonelt og fornuftig. Det er også mulig å bruke kreative og lekpregede metoder i et personale av voksne medarbeidere. På vår skole har vi gjort det denne uka.

Høsten 2016 får alle elevene ved vår skole utdelt hvert sitt læringsbrett som de skal bruke i skolearbeidet. Vi blir en del av prosjektet digital skolehverdag og  både lærere og elever skal bruke nettbrett i opplæringen (hos oss kaller vi det konsekvent læringsbrett for å signaluisere til både elever, foreldre og lærere hva denne «dingsen» skal brukes til). Vi må forberede denne endringen både i vårt personale og blant elevene, og denne uka begynte vi dette arbeidet. Forberedelsene, som vil foregå helt frem til skolestart i august (og enda lengre), omfatter både kurs og instruksjon, drøftinger og avkaringer. Bl.a. må vi etablere en enhetlig læringsbrettkultur i vårt kollegium.

Og det er i denne sammenhengen vi har valgt å gjennomføre en storyline med personalet i stedet for å diskutere, drøfte, henge opp Post-it lapper på hvite ark, drøfte mer, høre på argumenter osv. I noen bransjer tror jeg utvikling i personalet består i at ledelsen gir instruks om hvordan oppgaver skal utføres eller forteller medarbeiderne hva de skal legge vekt på. I skoler er tradisjonen mer at man diskuterer og drøfter – d.v.s. i et lærerpersonale er det vanligvis noen få som snakker mens resten lytter eller er opptatt av andre ting. Vi er opptatt av å få med alle lærerne og av at de både er motiverte for endringen og ser både muligheter og utfordringer, så på denne ukas personalmøte diktet vi opp en fiktiv ungdomsskole: Dumpa ungdomsskole. Hvis du synes det høres ut som et trist navn, kan jeg røpe at navnet egentlig er Læringsdumpa Ungdomsskole. Hvis du lurer på hva læringsdumpa er, kan du sjekke ut James Nottingham og det han sier om «the learning pit».

På Dumpa ungdomsskole arbeider lærerne i lærerteam, og det første våre lærere skulle gjøre – i grupper selvsagt – var å dikte opp lærerne i lærerteamene. De måtte dikte opp lærere med ulike kvaliteter og særtrekk, og det er kanskje ikke så overraskende at noen av de oppdiktede lærerne ble nokså utrerte. I personalet på Dumpa ungdomsskole fikk vi både den unge, entusiastiske, men nokså ukritiske, læreren. Vi har læreren som aldri har brukt digitale hjelpemidler (og som er mest opptatt av pensjonen som nærmer seg), vi har de kulturinteressert og litt sarte lærerne (som av flere grupper ble diktet opp som  lærere i fremmedspråk – uvisst av hvilken grunn). På Dumpa ungdomsskole finnes også de strenge lærerne og de som er mest opptatt av faget sitt, i akademisk forstand altså. Vi har fått noen lærere som tror de en flinkere IT-brukere enn de er, vi har et par nyutdannede lærere, og vi har til og med fått en som er medlem av Odins soldater. Alle er diktet opp, men de gjengir samtidig en flik av virkeligheten. Siden lærerne skulle lage en tegning av de oppdiktede lærerne i appen Avatar Creator og samle alle lærerne i sitt team i et dokument laget i Pages, fikk de også litt trening i bruk av læringsbrett.

Da lærerteamene vel var laget og presentert, fikk de sin første utfordring: de skulle drøfte et forslag til rammer og regler for elevene når de får utdelt et læringsbrett – «kjøreregler» som det gjerne kalles. Lærerteamet skulle bli enige om 5 forhold som det er viktig at vi gjør tydelig for elevene. Denne gangen skulle de legge inn sine synspunkter i en Padlet. Dette er et type arbeid, jeg tror mange skoler gjennomfører: vi må enes om rammer eller regler med utgangspunkt i et forslag fra kommunen eller skoleledelsen. Hvis du jobber i skolen, har du sikkert vært med på slike prosesser. Ofte foregår de omtrent slik:

Skolerledelsen presenterer hvorfor skolen må bli enige om praksis innenfor et område. Det kan være alt fra vurderingsarbeid via oppstart av timer til inspeksjonsrutiner eller regler i gymgarderoben. Etter en innledende presentasjon, tar de få aktive lærerne ordet og fremsier de argumentene som alle i personalet har hørt tidligere. Noen ganger blir diskusjonen høylydt og følelsesladet, men det meste av det som sies er kjent og forutsigbart. De fleste lærerne er tause.

En annen versjon av det samme personalmøte kan være at skoleledelsen har en plan for prosessen – eller at de har hentet inn en ekstern prosessleder. Da kan møtet foregå omtrent slik: Etter innledningen sitter alle i grupper og drøfter forslaget som er presentert. Alle gruppene skriver ned sine synspunkter og forslag på Post-it-lapper som henges på hvite ark. Deretter presenteres synspunktene og ledelsen må til slutt samle det hele.

Når vi gjennomfører en storyline med personalet, gjør vi noe som ligner på versjon 2 ovenfor. Men en interessant side ved en storyline er at deltakerne kan drøfte noe uten at de må representere seg selv og sine egne synspunkter. Hvis våre lærere diskuterte forslaget til «kjøreregler» gjennom de fiktive lærerne, så kunne du høre slike utsagn: «Jeg tror fru Lande ikke vil like dette punktet.» eller «Pedersen er sikkert helt bestemt på at…». (Fru Lande og Pedersen er ikke virkelige lærere på Ringstabekk skole). Gjennom en slik samtale kan deltakerne også ta andres perspektiv og de kan prøve ut ulike synspunkter gjennom ulike fiktive personer. At dette er viktig for elever, er sikkert de fleste enige i. Men også for voksne kan det være fint å trene seg i se saker fra flere sider og gjennom ulike personers perspektiv.

Det vesentlige med dette arbeidet er selvsagt ikke å leke oss gjennom en storyline, men å bruke universet i storylinen til å drøfte de spørsmålene vi skal belyse. Og våre lærere beveget seg ganske raskt ut av storylinen og inn i sine egne liv.  Jeg tror nemlig at våre lærere i stor grad drøftet forslaget til «kjøreregler» som seg selv, altså som forslag for vår skole og ikke for Dumpa Ungdomsskole, som vi har diktet opp, og De la inn synspunkter og forslag i Padleten som seg selv og ikke som de fiktive lærerne de hadde diktet opp. Men storylinen ga en god ramme og bakgrunn for dette arbeidet, og senere i storylinen tror jeg de vil drøfte ulike forhold på skolen gjennom de oppdiktede lærerne.

Når vi gjennomfører storyline hos oss, lager vi et storyboard for å ha oversikt over hva som skal skje. Den første delen av storyboardet til denne storylinen finner du her: Storyline læringsbrett 1-1 s.1

Vi får se hva som skjer med disse fiktive lærerne i ukene fremover og om vi gjennom storyline som metode kan belyse vesentlige spørsmål i personalet. Det vi umiddelbart erfarte var at engasjementet blant lærerne (de ekte, altså) var langt høyere enn det vanligvis er når vi gjennomfører personalmøter der en eller noen få snakker og snakker. Og det er jo gledelig i seg selv.

 God helg!

Drømmereisen – variert og engasjerende undervisning

Hvordan kan skoler gjøre opplæringen engasjerende og variert? Det tverrfaglige temaet «Drømmereisen» kan være en måte å skape engasjement hos elevene.

Vi avslutter i disse dager årets 2. periode, og våre 8. klassinger begynner å bli kjent med skolen der de er elever. De siste 5 ukene har de arbeidet med temaet «Drømmereisen», og vi tror det er et tverrfaglig tema som på en god måte inkorporerer ulike fag og setter læringen inn i en engasjerende ramme. Kanskje er det også et eksempel på hvordan skoler kan trene elevene i fagovergripende kompetanser.

Elevene har i løpet av 5 uker skrevet blogginnlegg på både norsk og engelsk, funnet ulik informasjon om utvalgte land i verden, regnet med vei/fart/tid og valuta, lært seg enkle fraser i fremmedspråk, tolket statistikk, lært om overgangsriter i ulike religioner og har avsluttet det hele med å gjennomføre en reiselivsmesse. I tillegg har de laget «glassmalerier» (de laget dem på silkepapir) og hatt vernissasje for foreldrene.

IMG_2051

Drømmereisen er en storyline der en fortelling binder sammen all læringen og der elevene, som arbeider i grupper, får ulike oppdrag i løpet av fortellingen.

De to lærerteamene har gjort mye av planleggingen sammen, men har gjennomført drømmereisen på litt ulike måter i de to klassene på 8. trinn. Nedenfor ser du et av lærernes planleggingsdokumenter. Hvis du blir inspirert til å gjøre noe lignende, må du gjerne stjele ideer herfra. Og hvis du lurer på hvorfor jeg presenterer en uferdig skisse og ikke en ferdig plan, er det fordi jeg tror at noen ganger kan vi få flere ideer fra andre personers ideer og ikke nødvendigvis av de strukturerte og ferdigstilte planene. Planleggingsdokumentet så slik ut:


Drømmereisen 8A            periode 2

1.     oppdrag

Tid: mandag 1. og 2. økt (120 min)

Løse rebus og vinne en reise til et reisemål (elevene får kun koordinater og penger 10000 pr. elev). Elevene må selv finne og kjøpe billetter (t/r) og hotell første natt.

Gjøre forundersøkelse av landet de skal reise til: sammenligne med Norge, pakkeliste (vekt på opptil 50 reiseartikler som til sammen skal veie maks 10 kg), klima og temperatur, lage plan over hva de skal se( hvilke severdigheter finnes, lage ønskeliste), regne valuta i land og se på tidssoner for reise og destinasjon.

3. økt mandag skal elevene skrive sitt første blogginnlegg både på norsk og engelsk. Innlegget skal inneholde følgende:

-En kort presentasjon av gruppa (Være obs på publisering av bilder!).

– Fortelle om rebuskonkurransen og hvilket reisemål de kom fram til.

-Fortelle om forventninger til reisen og hva de gleder/gruer seg til.

-Skrive om hvilke turistattraksjoner som finnes i landet.

– En komplett pakkeliste skal også publiseres.

Utstyr: iPads og PC’er (om det ikke er nok pc’er kan de enten ta med sine egne eller skrive teksten på skolen og legge ut på blogg hjemme).

2.     Oppdrag (tirsdag)

Alle elever om bord på fly (elevene lager egne boardingpass som må vises for å komme på flyet.) Lærerne er flyvertinner og går gjennom nødprosedyrer)

Elevene skal fly til London der reisen skal starte. På vei til London blir elevene rammet av en askesky. … Se bilder fra cockpit( flysimulator). Vi ser en askesky i vinduene. Flyet går til Paris istedenfor. Derfra blir elevene busset til nye destinasjoner for videre transport til det opprinnelige reisemålet. Noen busset til Spania, noen til Tyskland.  Noen blir i Frankrike. Tre ulike språkfag).. Får sjekk fra flyselskap med 1000 kr for å dekke matutgifter og evt. Klær på stedet. Hotellet er allerede dekket.  Lage lommeparlør i det aktuelle landet.  Stemme som avslutter språktimen. Stemmer forteller at askesky er borte og at det nå er klart for å reise videre.

3.     Oppdrag – Ankomst til reisemål

Kommer fram til det aktuelle landet. Hva møter dem der? Finn befolkningsstatistikk. Se egen oppgave..

4.     Oppdrag – besøke turistattraksjon

Velg en turistattraksjon dere hadde bestemt på forhånd. Skriv om denne og regn ut vei, fart og tid. Og praktisk bruk av klokke. Se oppgave. 5 i matematikklærer sitt hefte. Produkt: Faktatekst.

5.     Oppdrag – oppdagelsesferd

Dra på oppdagelsesferd i landet. Bli kjent med dyr, planter, klima og hva slags ressurser landet bruker. Og eksportartikler. Greier landet å bruke ressursene sine? Er det råvareland, foredling? Blir kjent med biolog, geolog, økonom, ingeniør, studentgruppe, lege(helsefolk), lærer, (quizlag..!!) Produkt: Blogginnlegg om møtet med skildring, foto og intervju (reportasje eller reisebrev med bilder og faktabokser).

6.     Oppdrag – Kulturell begivenhet

Dere har fått høre om en kulturell begivenhet i området dere bor i (konsert, museum, utstilling..), dere ønsker å reise på denne for å bli kjent med den lokale befolkningen. Produkt:  Podkast med intervju av lokale (på engelsk).

7.     Oppdrag – overgangsritualer

De lokale dere blir kjent med ønsker å invitere dere med på et overgangsrituale (dåp,konfimasjon, bryllup, begravelse). Produkt: Reportasje

8.     Oppdrag – hjemtur og Mellomlanding i Hellas

Siste post på reisen er Hellas. Alle får samme oppdrag i dette landet.. Lære om grunnfortellingen og de greske filosofer. Grunntankene i verdenssamfunnet (som leder an til neste periode!)

9.     Oppdrag – presentasjon av turen

Elevene kommer hjem fra reisen og skal presentere reisen for resten av klassen.  Produkt: Reiselivsmesse

 

Ekstra:

Blogginnlegg (alle har navn på to blogginnlegg i uka.., minst to på engelsk..samskriving ), kanskje noe matte

Befolkning, statistikk, levestandard, kart,  skriving i matematikk,  matte, naturfag, samfunnsfag,


Siden dette var planleggingsdokumentet er det sikkert at den gjennomførte storylinen var identisk med dette. Men er ikke det noe av særpreget ved god undervisning – at den tar opp i seg det som skjer og er åpen for endring?

IMG_2052

Elevene var engasjerte i arbeidet i løpet av disse ukene, og også foreldrene var begeistret ad de kom på vernissasje om morgenen før de gikk på jobben der elevenes «glassmalerier» var utstilt.

Drømmereisen var avsluttet, og det er også denne arbeidsuka.

God helg!