Professor Thomas Nordahl peker på 8 forhold ved skoler som skaper god læring. Et av disse er at det må være ryddig og ordentlig på skolen og at det som går i stykker må repareres umiddelbart. Med fare for å fremstå som nostalgisk er dette noe av det som får meg til å lure på om det var bedre før. I gamle dager hadde nemlig hver skole en egen vaktmester og mange av disse gjorde en flott jobb. Vaktmesteren sjekket at alt var i orden på skolen: han strammet løse dørvridere, reparerte ødelagte trappetrinn og sørget for at gardinopphenget hang fast slik det skulle. Han kjeftet på elevene når de gjorde noe de ikke skulle, og noen ganger kunne elever få arbeide sammen med vaktmesteren hvis de ikke klarte å sitte stille i klasserommet.
I flere kommuner har nå sparebehov og andre effektiviseringstanker endret på dette. I dag er skolebyggene eid av kommunen, ofte gjennom et eget eiendomsselskap, og skolene, altså det rektor er leder for, «leier» skolebygningen av denne eiendomsavdelingen. Kommunen «leier» altså bygget av seg selv. Dette høres kanskje fint ut når det er skrevet i lærebøker i økonomi, men i praksis får det noen fatale konsekvenser.
For skolene i min kommune har ikke lenger en egen vaktmester. Nå heter de driftsledere og de har ansvar for skoler og andre kommunale bygg. Hver vaktmester, unnskyld driftsleder, har ansvar for flere bygg. Så vaktmesteren på min skole sjekker at lufteanlegget og andre tekniske installasjoner virker og han bestiller håndverkere når vi som jobber på skolen gjør ham oppmerksom på at noe er feil. Eiendomsavdelingen, som er sjefen til vaktmesteren, er veldig påpasselige med at vaktmesteren ikke må jobbe for mye, så de har presisert at vi som skole kan benytte vaktmesteren til «vaktmesteroppgaver» (det heter forresten serviceoppgaver nå) to timer pr. uke. Ja, du leste riktig. Vi har altså en slags gammeldags vaktmester i to (2) timer pr. uke. Men han gjør bare oppgaver for oss hvis vi har bestilt dem på forhånd.
Så det er ingen elever på skolen som kan jobbe litt sammen med vaktmesteren (han kjenner for øvrig ingen av elevene), og vaktmesteren går ikke runder i bygget der han kjenner om dørene sitter fast og om skruene under stolene kanskje må strammes (for det må de hele tiden).
Den mest alvorlige konsekvensen av et slikt system med «outsourcing» er at ingen føler noe ansvar for selve skolebygget, annet enn rektor og lærere da, men de har ikke kompetanse til å følge opp dette ansvaret. Vi som ikke har byggfaglig kompetanse skal altså melde fra til dem som har byggfaglig kompetanse når noe er feil. Synes du det låter litt bakvendt? Jeg også. Det er omtrent som om jeg som bileier selv må gi beskjed til verkstedet om hva som er galt med min gamle Volvo (for også gamle Volvoer må på verksted av og til). Jeg kan bare fortelle verkstedet at det er en ulyd eller noe annet rart med bilen så er det mekanikerne på verkstedet som må finne ut hva som er galt og hvordan de kan fikse det. I den moderne kommunen er det ingen av de som har greie på bygg som føler et personlig ansvar for byggene. Og når ingen føler ansvar for skolebygget, vil det gradvis forfalle.
Så denne uka har jeg forberedt et nytt skoleår og jeg har prøvd å oppfylle Thomas Nordahls krav om at det må være pent og ryddig på skolen. Jeg har derfor fungert som vaktor og har sparklet og malt noen steder i bygget, reparert elevenes bokskap og sjekket møbler og annet inventar. Jeg gjør dette både for at elevene skal komme til en ryddig skole og fordi det er viktig å ta vare på et så flott skolebygg som det Ringstabekk skole «leier» av Bærum Kommune. Jeg tror jeg har klart dette nokså godt, og jeg trives med å gjøre noe praktisk i jobben min, men jeg kan ikke fri meg fra tanken om at det er lite økonomisk at jeg skal jobbe som vaktmester. Jeg vet ikke så mye om vaktmestres lønnsnivå, men jeg er helt sikker på at jeg og andre rektorer som fungerer som vaktorer i jobben sin, er Norges dyreste vaktmestre.
Kanskje ideen om å dele opp større virksomheter i ulike selvstendige enheter (også kalt «outsourcing») ikke var så lurt. Og kanskje vi, med økonomenes hjelp, er i ferd med å spare oss til fant i dette landet.
Uansett: jeg gleder meg til å møte lærere og elever om noen uker. Kanskje kan dette skoleåret bli enda bedre enn forrige skoleår. Vi starter det i alle fall med en ren og ryddig skolebygning.
God helg
EN (forhenværende) REKTORS BEKJENNELSER 