Det ingen forteller om finsk skole

Skolepolitikere og skoleledere fra mange land har de siste årene sett til (og reist til) Finland for å forstå hvorfor finske elever skårer jevnt godt i «verdensmesterskapet for skoler». (Det heter PISA og er en internasjonal test for 15-årige skoleelever).

I januar deltok jeg på en konferanse i regi av stiftelsen «Ringer i vann», fantasifullt nok kalt «Ringer-i-vann-konferansen 2015», og her var jeg så heldig å høre flere gode innledere. Bl.a. hadde arrangørene invitert Ollie Mättä som arbeider i den finske lærerutdanningen. (Han jobber samtidig i finsk videregående skole, så i Finland har de altså lærerutdannere som arbeider i skolen samtidig som de lærer opp kommende lærere. Kanskje det er en av grunnene til at elevene skårer høyt på PISA).

Jeg har tidligere besøkt en skole i Finland og har hørt norske politikere og skoleledere snakke varmt om den finske skolen, så mye av det Ollie Mättä fortalte var ikke helt nytt for meg. Imidlertid blir jeg stadig mer forundret over hvordan norske politikere (og sikkert også skoleledere) velger ut noen forhold ved finsk skole som de trekker frem som forklaringen til finske elevers gode prestasjoner mens det er andre forhold ved den finske skolen som ikke blir nevnt. (Dette gjelder politikere i alle partier). Jeg tror ikke dette er det samme fenomenet som den indiske lignelsen om hvordan en elefant ser ut. (Du vet, det er der blinde menneskene beskriver elefanten på ulike måter ut fra hva de kjenner av elefantkroppen; som en stokk, som en slange, som en tønne osv. Årsaken er selvsagt at hver person bare kjenner en liten del av elefanten). Jeg tror imidlertid at norske politikere og skoleledere bevisst velger hva de vil trekke frem ved finsk skole, så nå har jeg tenkt å gjøre det samme. Ollie Mättä poengterte nemlig noen forhold ved finsk skole som ikke er lagt særlig vekt på her hjemme.

Det første Ollie påpekte er at man på finsk ikke har noe ord for det som kalles «accountability». (Nå vil du kanskje påstå at vi ikke har noe godt ord for det på norsk heller, men vi har prøvd å oversette det med ansvarsstyring o.l.) Finnene har ikke en gang prøvd å oversette dette begrepet, og Ollie mente det var fordi de ikke drev med dette i Finland. Finske skoleledere må ikke stå til ansvar for sine elevers resultater på samme måte som skoleledere i mange norske kommuner, bl.a. i hovedstaden.

I Norge (og de fleste andre vestlige land) har man trodd at bare man holder lærere og rektorer ansvarlige for de resultatene elevene oppnår, så vil skolen bli bedre. Jeg tror man finner den samme logikken i mange bransjer som driver med salg, som bilselgerer, kopimaskinselgere: Virksomheten (avdelingen, den enkelte selger e.a.) bedømmes ut fra noen tydelige, enkle og sammenlignbare tall, og de som har høyest tall får høyest lønn, bedre stilling, skryt i avisene eller noe annet fordelaktig som bonus, avansement e.l. I Norge er denne logikken også innført i skolene, men i Finland driver de altså ikke med slikt i skolen.

Finsk skole er basert på en profesjonell ansvarlighet og tillit. Kommunene har stor innflytelse på skolens innhold og virksomhet og nasjonale myndigheter blander seg i svært liten grad inn i hvordan lærerne driver undervisningen sin. Jeg har som sagt selv besøkt finske klasserom og selv om jeg ikke forsto et pip av hva de sa (siden jeg forstår finsk like dårlig som jeg forstår serbisk), så oppfattet (og opplevde) jeg undervisningen. Sammenlignet med norske klasserom var finsk undervisning tradisjonell, lærerstyrt og fagdelt (og slett ikke noe jeg drømmer om) – men solid. Men politikerne (både lokalt og nasjonalt) har tillit til at lærerne er profesjonelle og det er altså ikke noe system for «accountability» i Finland. Det har ikke Torbjørn Røe Isaksen sagt så mye om.

Pasi Sahlberg, som er en meget anerkjent finsk skoleforsker, beskriver dette på sin blogg. Han sammenligner internasjonal og finsk skolestyring slik:

Internasjonal skolestyring :                            Finsk skolestyring :

Fokus på:                                                                   Fokus på:

Standardisering                                                    Fleksibilitet og variasjon

Grunnleggende ferdigheter                          Et bredt kunnskapssyn

Ansvarlighet meg konsekvenser                Tillit gjennom profesjonalitet

 

Sahlberg skriver også:

We don’t use term ‘accountability’ when we talk about what schools are expected to do in Finland. Instead, we expect that teachers and principals are responsible collectively for making all children successful in school. There is a big difference between social responsibility for all children’s learning in school and holding each teacher accountable for their own pupils’ achievement through data from standardized tests. 

 

På den samme konferansen påpekte Trond Giske det samme. Han sa:

Allmenhetens forhold til skolen ligner på fotballsupporteres forhold til klubben: alle mener de vet bedre enn treneren. I Norge er det slik at politikere og andre pålegger lærere hvordan de skal jobbe, men de gjør ikke det samme mot noen andre yrkesgrupper. Når hørte du en politiker fortelle legene hvordan de skal operere? Forskning viser at det ikke er én pedagogisk metode som virker alltid. Derfor må politikere slutte å instruere skolene.

 

Poenget med dette er ikke å frita lærere og rektorer for det ansvaret de har. Vi som jobber i skolen må stadig prøve å gjøre jobben vår på bedre måter slik at elevene stadig øker sin kompetanse. Men måten å oppnå dette på er trolig ikke å lage systemer for «accountability» etter modell av amerikanske salgs-bedrifter.

Det andre hovedpoenget jeg vil nevne er det Ollie fortalte om at Finland i 2001 gjorde et annet valg enn resten av verden. Finnene valgte en tilsynsordning som også omfattet kunstfag og praktiske fag i tillegg til lesing, skriving og regning, altså en tilsynsordning med fokus på alle sider ved mennesket. Landene som valgte ”hardcore” vekt på lesing, skriving og regning gjorde en feil, sa Ollie. (Ja, han sa det så direkte, ingen diplomatisk høflighet der).

I finsk skole får eleven fortsatt en pause fra tunge teorifag gjennom praktiske fag. Og i disse fagene får de utviklet andre sider ved sin intelligens og sin personlighet. Dette har også norske elever heldigvis – enn så lenge. Men vi ser at siden fokuset hos myndighetene ensidig ligger på det de kaller «sentrale fag» som norsk, matematikk og engelsk, så får øvrige fag stadig trangere kår. Elever får færre timer kunst og håndverk, musikk og RLE, og jeg har hørt rektorer som har fortalt foreldrene at elevene ikke får musikkundervisning fordi de må øve på lesing i stedet (som om ikke musikalsk intelligens og lesing henger sammen). En annen av hovedinnlederne på «Ringer-i-vann-konferansen 2015», professor Anne Bamford, advarer sterkt mot å redusere de praktiske og kreative fagene i skolen. Hun kan belegge dette med forskning og begrunnelsen hennes var ikke at praktiske fag er «pause» fra de «ordentlige fagene». Nei, hennes poeng er at elever blir flinke til å lese, skrive og regne når de også får utvikle sine kreative sider og får arbeide med kunstfag på skolen. Hvis de ikke får utvikle sin kreativitet, blir de ikke flinke til å lese, skrive og regne. Men dette skal jeg kanskje skrive mer om senere.

Ollie fortalte også at i Finland er det ingen standardiserte nasjonale tester eller prøver. De har ingen nasjonale prøver og elevene møter ingen eksamen før de avslutter videregående skole(!). Det tror jeg også jeg skal skrive mer om en annen gang.

 

God helg!

 

P.S:

Pasi Sahlberg var en 5 internasjonale skoleforskere som besøkte Norge på vegne av OECD og utarbeidet et grunnlagsdokument for Melding til Stortinget nr. 22 2010-2011 (den som handlet bare om ungdomstrinnet i norsk skole). Du kan lese mer av hva han har skrevet mange steder, bl. a. her:

http://pasisahlberg.com/four-questions-about-education-in-finland/

 

 

Reklamer

30 tanker om “Det ingen forteller om finsk skole”

  1. Fikk anbefalt denne artikkelen og synes den er knall-god. Sett fra mitt ASD ståsted, men ett ASD barn og ei med alvorlig dysleksi har den norske skolen store problemer. ASDere er som alle andre ganske forskjellige, men vi har noen få fellestrekk. Ett av dem er interessene våre. De av oss som er interessert i de harde fagene kan godt være svært dårlige i de myke fordi vi har null interesse av dem. Og omvendt. I systemet, slik det fungerer idag, er vi dømt til å feile. Det finske systemet appellerer voldsomt. Etter min mening burde det også være mulig å la barn som viser tydelig interesse og evne for ett område kunne bruke dette for å forstå de andre fagene samt benytte de interessene til å lære sosialt samspill med ikke-ASDere.

    Liker

  2. Tidlig innsats er vel også en nøkkel for den finske suksessen. Røvik har skrevet godt om utfordringer med å flytte suksesser mellom ulike arenaer. Det fordrer bl.a. kunnskap om det det oversettes fra og til. Og kunnskap er ikke det samme som informasjon…

    Liker

  3. Dette var interessant! Jeg er stolt av å ha gått i skole i Finland. Jeg har gått i svensk skole i Finland. Neste gang du reise til Finland kan du besøke en svensk skole i Finland så forstår du hva de snakker om på timene. Ca 5-10% har svensk som morsmål.

    Liker

  4. Interessant artikkel! Den sier noe om norske skole-politikeres «unnlatelsessynd» når de stadig fremhever Finland som idealet som norsk skole bør strebe mot, men «glemmer» å nevne, og å følge opp, de kanskje viktigste grunner til at Finland lykkes:
    » I Finland er det ingen standardiserte nasjonale tester eller prøver. De har ingen nasjonale prøver og elevene møter ingen eksamen før de avslutter videregående skole(!).»
    Det kan tilføyes at Finland har heller ikke hatt «ørten» skolereformer. Finland har konsentrert seg om undervisningen, og ikke gjennomføring av ressurs- og tidkrevende reformer, slik som i Norge. – Nye politikere burde latt de viktige reformene; Reform 94 og Reform 97 i fred, konsolidert stillingen, og foretatt forbedringer uten å igjen skulle reformere skolen.

    Likt av 1 person

    1. Husker jeg rett er Ingrid Yrvin ingen hvemsomhelst i norske skole-saker. Og hva framholder hun her? Jo, nettopp det som noen altfor få av oss har forsøkt å få fram i mange år: Undervisning er LÆRERENS fag, og det er læreren som bør både gjøre den jobben og eventuelt forbedre den. Ovenfor har jeg forsøkt for noen måneder siden med et innspill som nettopp fokuserer på dette. Noen her etterlyser rektors leder-rolle. Ja, sjølsagt burde kanskje rektor bidra mer med å forbedre norsk undervisning. MEN – poenget er at fremdeles er læreren mer eller mindre ALENE i sin jobb, i klasserommet med sine elever. BARE elevene vet hvor bra eller dårlig denne læreren lykkes med sin undervisning. Vurderinger med grunnlagt i karakterer blir det reine tull, fordi elevene er fullstendig ulike, og nettopp denne ulikheten er det læreren som skal takle mer eller mindre helt alene.

      Liker

    2. Interessant blogg og svar fra Yrvin.
      Det er riktig observert. Finland har ikke årlige nasjonale prøver. Av noen er dette ledet til at det står i motsetning til det «norsk testregimet».

      Under flere besøk i finske skoler har jeg både observert og vært nysgjerrig på hvor ofte elevene har disse fagtestene. Jeg fikk til svar at uten dem kan de ikke sjekke om eleven har forstått lærestoffet og økt sin kompetanse. Elevene er derfor svært vante med å ha «tester» – og langt mer enn i Norge.

      Liker

      1. Takk for kommentaren. Vet du om disse testene er standard nasjonale tester eller om de er lokalt utviklet? Også norske elever møter stadig tester i form av uketest, fagprøver osv. som skal fortelle lærerne om elevene har forstått lærestoffet.

        Liker

  5. Ålreit. La oss starte ved roten av det finske skolesystemet.
    Når en elev har fravær i et fag, uansett hvor lenge fraværet er, blir eleven satt i en spesialgruppe for å ta igjen det tape. Det gjelder selvfølgelig ikke bare de som har frafall, men også de som ikke henger like godt med i faget som de resterende elevene.
    Norge har forsøkt å ta til seg denne læringsmetoden, uten hell. Elevenes foreldre har gang på gang klaget over disse forsøksklassene. «Hvorfor tar dere sønnen min ut i en spesialklasse? Han er jo ikke noen dårlig elev» er det man som oftest får høre.
    I Norge er det ikke vanlig å bli tatt ut av den vanlige klassen for å ta igjen fag du har falt litt bak. Å havne i en spesialklasse i Norge betyr at du er dum. Rett og slett. «Må du ta engelsken sammen med en annen klasse? Men jeg trodde jo at du var smart.»

    I Finland går absolutt alle elever gjennom denne spesialklassen, noe som gjør at det å falle i en slik gruppe ikke er noe negativt. Alle går innom den i løpet av sin skoletid – ikke fordi de er dumme, men for at de skal ta igjen det tapte. Der har Norge mye å lære. Ikke norsk utdanning, men norske holdninger. Det å bli tatt ut i en spesialklasse betyr ikke at du er dum, det betyr at du trenger et mer intensivt opplegg for å ta igjen det tapte.

    Jeg mener vi må begynne der. Rett og slett.

    Likt av 2 personer

  6. Jeg er oppvokst i Finland og jobber i skolen. Nå er det lenge siden jeg var en skoleelev, men i hvert fall den gangen hadde vi en arbeidsøkt på 45 minutter og et kvarters pause ute. Storefri var en ekstra lang pause, der vi fikk god tid til å spise en varm lunsj i kantina og være ute etterpå.

    Alle fagtimene var effektive med en «kateterundervisning» og deretter oppgaver, enten individuelt, i par eller grupper. Arbeidsmetodene var varierte og jeg kan ikke huske å ha kjedet meg eller blitt rastløs i løpet av en skoledag. Selvsagt var det forskjell fra lærer til lærer og dag til dag, men generelt sett var det et godt arbeidsmiljø og særlig ro i klassen. Lærere hadde lite toleranse for bråk og timene startet og sluttet presist. (Her har jeg vært vitne til at timene er forsinket med 5-15 minutter pga uro i klassen eller at lærer prøver å få i gang datamaskin.)

    Likt av 3 personer

  7. Det finske systemet som er beskrevet her, likner mye på mine første tiår bak kateteret, fra sist på 60-tallet. Jeg applauderer og gleder meg over mine mange gode arbeidsår i ungdomsskolen og videregående.

    Dog kuttes det _vel_ mange svinger når man peker på nåværende (blå) statsråd som ansvarlig representant for dagens tilstand i norsk skole og på en tidligere (rød) minister som representant for motkreftene? Det vil eventuelt være historieforfalskning. Men det var kanskje ikke sånn det var ment?

    Likt av 1 person

    1. Jeg skriver bl.a. at politikere fra alle leire velger hva de vil fortelle. I Norge er det stor politisk enighet om skolen, så det vi trolig være vanskelig å gi den ene politiske fløyen skylden eller æren for norsk skole, som jeg mener er langt bedre enn det ryktet som politikere og mediene prøver å skape.

      Likt av 1 person

  8. Alt dette er veldig viktig og riktig, bra noen endelig slår et slag for denne delen av forklaringen! I tillegg kommer det som noen alt nevnte her, nemlig tidlig igangsetting av hjelpetiltak og spesialundervisning! Dette styrer hver enkelt lærer selv og avtaler med eleven og foreldrene fortløpende når man ser at noen trenger litt ekstra oppfølging. Min mor, barneskolelærer i over 30 år, anslo at minst 40% av hennes elever hvert år fikk ekstratimer her og der. Når dette er såpass utbredt, er det heller ikke stigmatiserende, husker aldri at hverken elevene el foreldrene hadde tatt opp dette som et problem, tvert i mot. Husker heller ikke fra egne skoleår at noen hadde blitt mobbet for dette. Dette brukes selvfølgelig mest i barneskolen, som viktig og riktig er.

    Vil i tillegg kaste inn noen flere punkter i denne debatten, om ikke direkte relatert, men likevel, nemlig lærerens/yrkets status hvorav denne autonomien (utdanning og inngangskrav selvfølgelig, men også kulturelt betinget – og merk: lærerlønnen er av minst betydning her), gratis varm og sunn skolemåltid (også som tiltak i sosialt sikkerketsnett/fattigdomsbekjempelse og som hjelp til foreldre i tidsklemma), fysisk skolemiljø (du ser sjelden like forfalne skolebygg i Finland vs Norge, som jeg mener vitner om hvilken status man generelt gir skole og læring/kunnskap på en veldig konkret måte).

    Hilsen, litt oppgitt finsk mor i Oslo

    Ps. Han du først referer til heter nok Olli Määttä

    Likt av 2 personer

    1. Du har selvsagt rett med hensyn til navnet. Beklager at jeg ikke klarte å skrive hans navn riktig. Flere har også påpekt at vi kan lære mye av hvordan finsk skole løser utfordringene knyttet til elever som ikke har ønsket progresjon og som trenger særskilt støtte.

      Liker

  9. Å gi lærene mer tillit og ansvar for å gjøre en god jobb høres meget riktig ut. Men kom det på konferansen noe frem om i hvilken grad dette preget Rektors rolle ? Har han/hun større anledning til å styre som i privat sektor og kanskje sluse ut de lærene som er kommet på feil hylle i livet ? Og påvirker det lærerorganisasjonenes rolle i dette samarbeidet ?

    Likt av 1 person

    1. Det ble ikke sagt noe spesifikt om dette, nei. Du peker på en utfordring og spørsmålet i Norge blir vel hva det betyr «å sluse ut lærere». På hvilket grunnlag og hvordan skal det evnt. skje?

      Liker

      1. Utslusing av lærere var bare en ting. Jeg tenkte mer på rektors muligheter til å lede skolen. En leder med myndighet til annet enn å rapportere måletall oppover. Eller kan det ende i en konsensus kos der ubehagelige beslutninger skyves i det uendelige ?

        Med utslusing tenkte jeg på, som far til 4 , at jeg har truffet mange meget dyktige lærere, men noen som ikke bare er dårlige, men som åpenbart mistrives med jobben og kanskje skulle vært noe annet. I det offentlige har man for få virkemidler til å hjelpe vedkommende over i et annet yrke. Der har det private mye videre handlefrihet. I dag benekter rektor faktum når han/hun blir konfrontert med det for intet kan i realiteten gjøres.

        Likt av 2 personer

  10. Hei. Bra innlegg, men en ting som ødelegger litt:
    Accountability blir som regel oversatt med ansvarlighet.
    Du skriver «Finsk skole er basert på en profesjonell ansvarlighet og tillit.», ergo er vel accountability nettopp det de gjør i Finland også?

    Likt av 1 person

    1. Takk for kommentaren. Jeg tror man skal oversette accountability med noe annet enn ansvarlighet. Accountability kan sees som en måte å holde ansatte ansvarlige. Det er ikke den eneste måten man kan gjøre dette på. Det er mitt inntrykk at de i Finland (som i de fleste land) er opptatt av at alle ansatte opplever å være ansvarlige. Forskjellen, som Pasi Sahlberg tydelig uttrykker, er hvordan ulike land prøver å skape ansvarlighet. Ollie Mããttã sa at Finsk skole var basert på en profesjonell ansvarlighet – til forskjell fra en ansvarlighet basert på resultater og tall.

      Likt av 1 person

  11. Tipptopp innlegg, dette! Takk for deling, og la oss stå sammen om å få bort nasjonal eksamen. Den tar altfor mye av fokuset i opplæringen.

    Liker

    1. Jeg kjenner ikke til dette programmet, men takk for informasjonen. Dette gjorde meg litt klokere. Jeg er usikker på verdien av sammenligninger mellom norske skoler og utenlandske skoler som arbeider med barn fra fattige og underutdannede områder, særlig når det gjelder hvordan slike skolesystemer styres av politikerne. Skoler på ulike nivåer og som forholder seg til ulike «typer» elever må følges opp på ulike måter. Mer om dette i et senere blogginnlegg.

      Liker

  12. Etter 48 år i fulltids ansettelsesforhold – første halvdel som leder i ulike næringslivsbedrifter og den siste halvparten som lærer i vg. skole i 17 ulike fag kan jeg påstå med erfaring og mulig begrunnelse:
    Det mest vesentlige i utdanning er TIDSBRUK – altså dropp nesten alle møter mellom lærere.
    Det nest mest viktige er varierte undervisningsmetoder = ikke sats for mye på pc og ikke bare smart-tavler.
    Det tredje dreier seg om å behandle elever forskjellig ut i fra deres evner og særegenheter – som betyr at av og til bør elever få spesialundervisning – både de svake og de ressurssterke – hver for seg – men like mye sammen.

    Altså: Å lykkes som lærer er svært krevende – så krevende at omtrent ingen andre enn læreren sjøl bør avgjøre hvilke metoder han/hun vil benytte. Det betyr igjen at politikere og andre skal gjerne komme med forslag, men holde seg langt vekke fra å AVGJØRE metoder i undervisning. Det skal læreren bestemme sjøl. Ikke engang rektorer bør ha for stor makt her. Pr. idag er litt for mange rektorer mislykkede lærere som ville ha litt makt.

    Likt av 2 personer

    1. Dette er en interessant artikkel om det finske skolesystemet, men jeg anmoder også den interesserte leser til å lese min artikkel om «Hva er en god skole?» som ble publisert i tidsskriftet Spesialpedagogikk nr. 7/2014. Artikkelen tar for seg spesialpedagogikk i henholdsvis det norske og det finske skolesystemet. Med hilsen dosent Tove Brita Eriksen

      Likt av 1 person

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.