Er det risikabelt med kompetansebaserte læreplaner?

Norske læreplaner lister ikke lenger opp innhold som elevene skal lære. Læreplanen angir nå kompetanser elevene skal utvikle. Dette gjør at norske lærere får et større ansvar og stiller også støre krav til elevene.

Denne uka har jeg snakket til og med alle rektorene i en stor kommune på østlandet. Denne gangen var det kompetansebegrepet som stod på programmet. De ansvarlige i kommunen ønsket at vi fra UiO/FIKS skulle hjelpe rektorene til å forstå kompetansebegrepet i fagfornyelsen og til å forstå hvorfor lærerne ikke må «bryte ned» kompetansemål i spesifikke læringsmål – slik mange har gjort med kompetansemålene i LK06. (For deg som ikke er «skolenerd»: LK06 er stammespråk for den læreplanen som gjelder nå).

Og derfor har jeg brukt litt tid til å finne ut hva vi legger i begrepet kompetanse. Det første jeg kan si om det, er at «vi» legger ulikt innhold inn i begrepet kompetanse. I skolen skal vi arbeide ut fra den kompetansedefinisjonen som Stortinget har vedtatt på grunnlag av Stortingsmelding 28 fra 2015/2016. (Det er den som bygger på Ludvigsenutvalgets to rapporter, vet du). Her står det:

Kompetanse er å tilegne seg og anvende kunnskaper og ferdigheter til å mestre utfordringer og løse oppgaver i kjente og ukjente sammenhenger og situasjoner. Kompetanse innebærer forståelse og
forutsetter evne til refleksjon og kritisk tenkning.

Denne beskrivelsen av kompetanse er ikke helt uproblematisk. Men hvordan har andre beskrevet og definert begrepet kompetanse?

Linda Lai, professor ved Handelshøyskolen BI, har jobbet mye med kompetanse. I 1997 ga hun ut boka Strategisk kompetanssestyring, og her definerer hun kompetanse som å: «…besitte nødvendige kunnskaper, ferdigheter, evner og holdninger for å mestre oppgaver og nå mål». Linda Lai har tatt med evner og holdninger i sin definisjon og peker på at kompetanse er noe som gjør en i stand til å mestre oppgaver. Kompetanse dreier seg altså ikke bare om hva man vet, eller hvilke ferdigheter man har, men det dreier seg om hva man er i stand til å utrette.

Ludvigsenutvalget beskrev i NOU 2015:8 kompetanse slik: Kompetanse betyr å kunne mestre utfordringer og løse oppgaver i ulike sammenhenger og omfatter både kognitiv, praktisk, sosial og emosjonell læring og utvikling, inkludert holdninger, verdier og etiske vurderinger. Kompetanse kan utvikles og læres og kommer til uttrykk gjennom hva personer gjør i ulike aktiviteter og situasjoner. Ludvigsenutvalget er mer fokusert på læring og utvikling og de mener at en persons kompetanse omfatter både kognitiv og praktisk kapasitet – altså kunnskaper og ferdigheter. Men de nøyer seg ikke med det. Utvalget mener at en persons kompetanse også omfatter personens sosiale ferdigheter samt verdier, holdninger og etiske vurderinger. WOW! Om en person er kompetent avhenger altså ikke bare om vedkommende har de nødvendige kunnskapene og ferdighetene. Nei, personen må også ha nødvendig etisk dømmekraft, sosial intelligens OG gode holdninger og verdier.

Så hvis du har engasjert en rørlegger for å fikse badet ditt og lurer på om rørleggeren er en kompetent rørlegger, holder det ikke å vite om vedkommende har nødvendig kunnskap om gjenger, rør, hamp, vanntrykk osv. og om vedkommende kan bruke baufil og rørtang. Nei, du må også vite hva slags holdning rørleggeren har til jobben sin og til kundene sine og hva slags etisk dømmekraft hun har. (Er det dette noen kaller profesjonalitet?) Og for at du skal oppleve rørleggeren som en god rørlegger, må hun ha et minimum av sosiale antenner.

Men hva om vi går utenfor vårt egen nasjonale «andedam». Hvordan beskrives kompetanse internasjonalt?

OECD har selvsagt sagt noe om dette. I dokumentet OECD Careers fra 2018 beskrives kjernekompetanse (core competencies) slik: Core Competencies can be defined as personal attributes or underlining characteristics, which combined with technical or professional skills, enable the delivery of a role/job. OECD nevner ikke kunnskap i det hele tatt. Nå kan man hevde at en persons kunnskaper er en del av personens personlig kvaliteter (personal attributes), men OECD er (ikke overraskende, vil noen si) opptatt av at kompetanse dreier seg om å være i stand til å fylle en rolle eller gjøre en jobb (enable the delivery of a role/job).

Men OECD er også opptatt av utdanning og opplæring. I rammedokumentet OECD Education 2030 som skal hjelpe landene til å avklare hvilke kunnskaper, ferdigheter, holdninger og verdier som vil være nødvendige i fremtiden, presenterer de et «kompass» for læring og opplæring. Her blir kompetanser igjen beskrevet som en kombinasjon av kunnskaper (knowledge), ferdigheter (skills) og holdninger og verdier (attitudes and values). Modellen ser slik ut :

Uansett om man mener at verdier og holdninger er en dal av det vi kaller kompetanse dreier det seg uansett om å være i stand til å gjøre noe. Det holder ikke å bare vite noe.

Men det er ikke noe nytt at læreplanen for norsk skole beskriver kompetanser og ikke innholdet i fagene. Vi har allerdede hatt en slik læreplanen i 13 år. Den sier ikke hvilket faglig innhold elevene skal lære på ulike klassetrinn – og dermed kan man egentlig ikke lenger snakke om «pensum» i norsk skole. Jeg vet ikke om lærere er bevisst dette, men jeg er ganske sikker på at mange foreldre ikke vet at det er slik. Jeg har selv snakket med foreldre som trodde at den norske læreplanen nokså detaljert fortalte hva elevene skulle lære om på de forskjellige klassetrinnene. Så både lærere og skoleledere bør nok bruke tid på å informere foreldrene om hva kompetansebaserte læreplaner betyr. (Det gir jo skolefolk et påskudd til å fylle foreldremøter med informasjon om hvordan skolen arbeider med det som er skolens kjerneoppgave, læring, og ikke bare informasjon om trafikk, alkohol, mobbing, resultater fra nasjonale prøver, helse o.a.).

Forskning tyder på at mange norske lærere fortsatt tenker på læreplanene som innholdsbaserte, kanskje fordi mange av de lokale læreplanene som er utviklet på enkeltskoler de siste 13 årene, er nettopp det. Mange lokale læreplaner sier hva elevene skal lære om og når dette skal skje. Men kompetanser angir altså ikke hva elevene skal «kunne noe om», men hva elevene skal «kunne gjøre». Utdanningsdirektoratet sier at skoler ikke må lage lokale læreplaner. Det er nemlig forskjell på lokal læreplan og lokalt læreplanarbeid.

Det norske skoles offentlige kompetansedefinisjonen sier at kompetanse er å «… anvende kunnskaper og ferdigheter til å mestre utfordringer og løse oppgaver i kjente og ukjente sammenhenger og situasjoner.» For at elevene skal bruke det de har lært til å løse utfordringer i ukjente sammenhenger og situasjoner, må de klare å overføre kunnskap og forståelse fra en sammenheng til en annen. Dette er avanserte prosesser og kalles «transfer» på nynorsk, og dette er et sentralt poeng hos to av forskerne som er grunnlaget for Ludvigsenutvalgets sluttrapport.

Det er nemlig tre publikasjoner som danner det viktigste kunnskapsgrunnlaget for Ludvigsenutvalget, og en av disse bøkene heter «Education for life and work». (Du finner den her). Hvis du har hørt noen referere til Pellegrino og Hilton (2012), så er det nok denne de refererer til. Og hvis du har hørt om 21st centurys skills (og det har du sikkert), kan du vite at denne boka handler om disse. James Pellegrino og Margaret Hilton er bl.a. opptatt av at elever må kunne overføre det de lærer på skolen til andre sammenhenger. Dette omtaler de som transfer – overføring. Pellegrino og Hilton kaller faktisk dette for deep learning, som på norsk blir oversatt til, nettopp: dybdelæring. På s. 5 i boka står det:

We define «deeper learning» as the process through which an individual becomes capable of taking what was learned in one situation and applying it to new situations (i.e. transfer). Og et annet sted skriver de at de har etablert «transfer» som den definerende karakteristikken ved dypere læring. Kompetansedefinisjonen i fagfornyelsen henger altså nøye sammen med dybdelæring.

Men nå har jeg, kanskje som vanlig, skrevet meg helt bort. I overskriften spurte jeg om det er risikabelt med læreplaner som ikke nevner hva elevene skal lære om i fagene, men som peker på hva elevene skal kunne gjøre i fagene. Noen mener at det er risikabelt, men jeg er ikke blant dem. Men norske lærere og skoleledere må være klar over at det er langt mer krevende å jobbe ut fra kompetansebaserte læreplaner enn ut fra innholdsbaserte planer. Lærere og skoler får større frihet til selv å velge hva elevene skal arbeide med i fagene. (Elevene må nemlig fortsatt lære om noe i fagene, for kompetanse henger sammen med faglig innhold, og elevene kan ikke utvikle kompetanse uavhengig av fagkunnskaper.) Men samtidig med at skoler får større frihet får de også langt større ansvar. (Det er ofte slik her i verden). Og for å klare å skape god opplæring med utgangspunkt i kompetansebaserte læreplaner må lærere jobbe sammen. Profesjonsfellesskapet blir viktigere, og lærere må regne med – og ønske – at de må involvere seg i et faglig tolkningsfellesskap på skolen og i kommunen der de jobber.

God helg!

 

Reklamer

7 tanker om “Er det risikabelt med kompetansebaserte læreplaner?”

  1. Hei, Bjørn, og gratulere med ny jobb! Jeg var med å skrive matematikkplanen til LK06, og innen matematikkfaget er det nok ikke like vanlig å tenke på «kompetanse» som en motsetning til «innhold». Matematikk er (vanligvis) et veldig stabilt fag, og det er for eksempel mange likhetstrekk mellom M87 (som kun formulerte innhold) og LK06. Men i LK06 er det presisert hva elevene skal kunne GJØRE med innholdet. For eksempel er det i LK06 et mål etter 4. trinn at elevene skal kunne «utvikle og bruke varierte metodar for multiplikasjon». Verbene er viktige, som det at det å kunne utvikle varierte metoder krever en dypere forståelse enn det å kun kunne bruke. Da vi underviste på Østerås ungdomsskole på beg. av -90-tallet, beskrev læreplanene kun innhold. Jeg tenker at også da fantes det en forventning av hva elevene skulle kunne gjøre med dette innholdet, men denne forventningen var uutalt og dermed mye vanskeligere å beskrive og diskutere. Derfor er jeg tilhenger av kompetanseformuleringer.

    Men jeg deler din bekymring over muligheten for at undervisningens innhold styres av lokale læreplaner bestående av lange lister av svært presiserte læringsmål. For det første er det veldig krevende å lage slike på en god måte. Innen matematikkdidaktisk forskning er det tusenvis studier av hvordan barn utviklet matematisk kompetanse, så det er veldig mye å sette seg inn i. For det andre er det en fare for at slike lister preges av de målene som egner seg til oppflising. For det tredje er det en fare for at overordnete perspektiver blir tonet ned eller helt borte.

    Det er tilfellet for det foreliggende læreplanutkastet i matematikk. I matematikk er det foreslått læreplanmål for hvert eneste trinn (bortsett fra 1. trinn), og det er gjort i form av svært detaljerte innholdslister. Så i stedet for ett overordnet mål om multiplikasjon for 3.-4. trinn slik det er i LK06, foreslås fire detaljerte læringsmål som ligger på 3. trinn, for eksempel «utforske multiplikasjon ved teljing». Muligheter for å framheve overordnede ideer er fjernet fordi hvert trinn i hovedsak fokuserer på ett eller noe få fagemner. For eksempel legges addisjon på 2. trinn, mens subtraksjon er på 3. trinn. Det som gjøres overalt ellers er å arbeide med addisjon og subtraksjon parallelt siden temaene er basert på de samme matematiske ideene og fordi de knyttes til de samme praktiske situasjonene.

    Ja, ja, et hjertesukk fra matematikkleiren her altså!

    Liker

    1. Hei Bjørnar. Takk for kommentar og «hjertesukk». Jeg tror kompetanser arter seg svært ulikt i ulike fag, og det er kanskje en utfordring når alle fagplaner skal bygges på samme måte. Det høres ikke ut som om du er fornøyd med forslaget til fagplan i matematikk.

      Liker

  2. Dette er veldig interessant og veldig nytt for meg, selv om jeg har vært lærer lenge og gjort mitt beste for å være oppdatert på slike ting. Skillet mellom «lokale læreplaner» og «lokalt arbeid med læreplaner» har vært ukjent for meg fram til nå. Takk for innlegget og forklaringen.

    Liker

    1. Fint å høre at det var nyttig. Husk at det jeg skriver på min blogg ikke er noen autorisert tolkning, men min oppfatning av det jeg hører og leser. Lykke til med fortsatt lokalt læreplanarbeid.

      Liker

      1. Selvsagt. Men din oppfatning er en forklaring på et paradoks som jeg diskuterte mange ganger med mine kolleger: «Først lager UDIR læreplaner med åpne kompetansemål, og så vil de at alle skolene skal lage egne læreplanmål; hvorfor kan de ikke gjøre dem sentralt?»

        Liker

  3. «å forstå hvorfor lærerne ikke må «bryte ned» kompetansemål i spesifikke læringsmål – slik mange har gjort med kompetansemålene i LK06.»

    «Utdanningsdirektoratet sier at skoler ikke må lage lokale læreplaner. Det er nemlig forskjell på lokal læreplan og lokalt læreplanarbeid.»

    Kunne du utdype? Eller, snarere, vise til noen relevante dokumenter og føringslinjer? Er det slik at lokale læreplaner med spesifikke læringsmål skal forsvinne med Fagfornyelsen? Eller har de aldri vært tiltenkt (siden LK06)?

    Liker

    1. Takk for tilbakemeldingen. Det mest relevante dokumentet er doktorgradsavhandlingen jeg har lenket til i teksten. Sammendraget i begynnelsen av denne peker på noen mulige årsaker til at lokale læreplaner i varierende grad oppfyller LK06s intensjoner.
      Så vidt jeg vet har ikke Udir sendt ut noen styringsdokumenter eller veiledning om ikke å «bryte ned» kompetansemål til lokale læreplaner. Flere jeg har snakket med har imidlertid oppfattet et muntlig budskap fra Udir om at skoler ikke bør lage lokale læreplaner når det kommer nye nasjonale læreplaner. Så vidt jeg har oppfattet er det ønskelig at lokale læreplaner skal forsvinne, ja. Men det lokale arbeidet med læreplanen, altså tolkningsfellesskapet, må intensiveres. Vi får se hva Udir sier når de endelige planene foreligger 1. november.

      Liker

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.