Stikkordarkiv: makt

Bør ledere egentlig ansettes i faste stillinger?

Siste foredrag på årets europeiske skoleledersamling i regi av ESHA handlet om ledelse. Hva ellers, tenker du kanskje. Vi hørte Mark van Vugt, som er professor i psykologi ved flere europeiske universiteter, og han snakket om ledelse i et utviklingspsykologisk perspektiv – interessant for både ledere og lærere.

Van Vugt startet med å peke på at det meste av det som skrives og formidles om ledelse ikke er fundamentert på forskning og empiri. Tvert imot er mye ”ledelses-støff” basert på ideologi, personlige oppfatninger eller begrensede erfaringer.

Van Vugt startet for mange tusen år siden, ikke med sitt arbeid, men i sitt foredrag. Hans utgangspunkt er at mennesket er en primat og at vi det meste av vår eksistens har levd i samler- og jegerkulturet. Slike kulturer finnes fortsatt, og dermed kan forskere som van Vougt vite noe om slike kulturer. Og vår foredragsholder avsluttet sitt foredrag med å si noe om hvorfor han mener at moderne utdanning har gått seg vill, eller ”gone wrong” som han sa på engelsk. Mer om det senere.

For det var dette med ledelse hos dyr eller i samler- og jegerkulturer. Ledere er ikke er permanente ledere i disse samfunnene. Stammene og dyreflokken har ikke et fast hierarki. Man blir leder fordi man er spesielt flink til noe, fordi man tilsynelatende kan beskytte resten av flokken, eller fordi man er gammel og erfaren (og f. eks. kan finne vann slik den gamle hunn-elefanten kan). I samler- og jegerkulturene skifter dessuten lederskapet, noen ganger fra dag til dag, for autoritet er basert på prestisje og prestasjon. Distribuert ledelse er altså det naturlige og kanskje verdens eldste ledelsespraksis.

Et annet særtekk er at folk ofte bruker svært kort tid på å avgjøre hvem de oppfatter som leder. Når stammen blir angrepet, er det ikke mye tid til å velge ledere på demokratisk vis, og van Vugt påpekte  at ledere er viktige når man blir angrepet. Det er mange rektorer som har opplevd dette. Kanskje er rektor ny på skolen og gjør endringer som er ukjente for lærerne og dermed virker truende. Da hender det at lærerne flokker seg bak den i kollegiet de tror kan beskytte dem – mot angrepene fra den nye rektoren. Hos menneskene, og altså blant lærere, trenger ikke dette nødvendigvis å være den eldste.

Van Vugts andre hovedpoeng var at man ikke trenger å være smart for å være leder. (Det kan jo være en påminnelse til både meg selv og andre ledere): ”It doesn’t require much brain capacity to be a leader.” Ledelse i våre dager krever imidlertid mer hjernekraft enn tidligere siden utviklingen har gått fra dominans til ledelse. De første ledere var trolig sterke bøller, men med utviklingen av våpen kunne andre i stammen forsvare seg mot og ”temme” den dominerende bøllen. Så kanskje det ikke er Hellas som er demokratiets vugge, men den afrikanske savannen. Og vår mann var svært tydelig på at makt korrumperer, og det gir nok en påminnelse til alle ledere: ledere må hele tiden trene på å se situasjoner fra andres perspektiv, altså beholde evne til empati.

Van Vugt er egentlig mer opptatt av følgere enn av ledere. Siden mennesket er et flokk-dyr er det naturlig for mennesker å følge de andre. Mange psykologieksperimenter viser hvordan mennesker ofte svarer feil på spørsmål selv om de vet at de svarer feil når alle andre har svart feil før dem. Nyfødte barn følger foreldrenes blikk, og det er naturlig for mennesker å følge andres kroppsspråk (slik som det også er for hunder). Dette skal ledere være oppmerksomme på: ta godt vare på de første følgerne! Her kan du se hvor viktig det er.

Og jeg tror ikke jeg skal foreslå at ledelse bør gå på rundgang i vår moderne og kompliserte verden. Men på Ringstabekk skole ble i mange år undervisningsinspektørene valgt av personalet. I noen år ble til og med rektor valgt. Vi får kanskje nøye oss med å huske på at ledelse er noe som mange utøver, mange andre enn ledere. Det finnes vel også ledere som egentlig ikke utøver ledelse, men som bare administrerer og holder orden. Jeg tror van Vugt ville sagt at du ikke blir leder av å ha en lederjobb, men av å lede. Og ut fra hans utviklingspsykologiske perspektiv handler ledelse om noe annet enn å holde orden på budsjettet.

Men så var det skolen og hvorfor moderne utdanning slett ikke fungerer optimalt. For det gjør den ikke. Mark van Vugt har selv barn i skolen og har skrevet en bok om dette. Her er kortversjonen av hans punktvise begrunnelse basert på hvordan mennesker har lært i omlag 7000 år:

  •  barn lærer naturlig og spontant i den situasjonen de lever
  •  noen ferdigheter læres mindre spontant og krever mer bevisst trening. Eksempler på dette er lesing og skriving. I samler- og jegersamfunn er lesing og skriving helt unaturlig.
  •  læring må være motiverende for barn og basert på deres verden. (Hørte jeg noen si relevans?)
  •  læring må være umiddelbart forsterkende og kan ikke være noe du får bruk for om 10 år. Barn må se nytten av det de lærer umiddelbart. (Hørte jeg noen nevne relevans?)
  •  læring skjer best i aldersblandede systemer. Når elevene blir delt inn i store grupper på samme alder, blir læring en konkurranse og elevene får heller ikke utviklet en foreldre- og omsorgsrolle ovenfor de som er yngre. (Dette skjer forøvrig i skolekorps, som er en av de få aldersblandede organiserte aktivitetene i landet vårt).
  •  et effektivt læringsmiljø tar hensyn til personlige ulikheter
  •  læring blir forstyrret av frykt, angst og stress. Når man føler seg truet kan man ikke lære. Da tar overlevelsesinstinktet over. Van Vougt er overbevist om at dagens omfattende test-regimer og karaktersystemer virker ødeleggende på elevenes læring.

Du kan lese mer om og av Mark van Vugt her

Og vil du lese presentasjonene fra ESHA 2016, finner du dem her så snart ESHA legger dem ut.

Makt er ikke et stygt ord

Noen nordmenn har et nokså problematisk forhold til makt. De oppfatter det som et negativt ladet ord og peker på hvordan mennesker misbruker den makten de har. Men alternativet til makt er ikke frihet. Det er avmakt og det er mye verre.

Er ledere maktsyke personer som bare tørster etter å bestemme over andre? Noen påstår at rektorer og skoleledere for øvrig bare har søkt disse stillingene for å kunne bestemme over andre. De omtaler gjerne makt som noe stygt og umenneskelig. Jeg tror dette er for unyansert. Jeg håper både lærere og skoleledere ser at de har makt og at de ønsker å bruke denne makten til beste for andre.

Sosialantropologen Tian Sørhaug har skrevet en god bok om ledelse, kanskje  den beste boka om ledelse jeg noen gang har lest. Jeg anbefaler alle å lese boka «Om ledelse» utgitt på Universitetsforlaget. Sørhaug skriver bl.a. mye om makt og han henter eksempler fra både skriftløse kulturer og moderne organisasjoner.

Sørhaug påpeker at er makt nødvendig for alle som vil oppnå noe. Skal du bygge en hytte, må du ha makt over materialer og redskaper. Skal du fungere godt som lærer, må du ha makt til å kanalisere elevenes energi i en god og meningsfull retning. Skal du være leder for andre, må du ha makt til å sørge for at de utretter det de skal uten å ta livet av hverandre.

Et av Sørhaugs hovedpoenger er at makt skal «binde volden» i en organisasjon. I et fellesskap kan ikke enhver person fare frem bare ut fra eget forgodtbefinnende. Makten skal sikre at alle i fellesskapet får dekket sine behov og utøvet sin virketrang uten at det ødelegger for andre. William Golding har i sin roman Fluenes Herre gitt et treffende bilde på hva som kan skje hvis «volden», altså enkeltpersoners drifter og behov, får fritt spillerom uten noen regulerende makt. Hvis du ikke har lest, boka, anbefaler jeg den også. Den er, som vanlig, bedre enn filmen.

Man må selvsagt drøfte hvordan makt skal fordeles, hvordan man sikrer at ikke makt misbrukes osv. Men man kan ikke tro at det ikke finnes makt. Spørsmålet er hvem som får makten, hvordan de får den og hvordan de bruker den. Fordelen med at formelle ledere også får formell makt, er at de (i et åpent liberalt demokrati) kan holdes ansvarlige for hvordan de bruker makten. For makt kan selvsagt utøves på mange ulike måter. Dette gjelder både lærere i klasserommet og rektorer og andre skoleledere. Spørsmålet er ikke om du vil ha makt, men hvordan du etablerer den makten du trenger og hvordan du bruker den.

Personer som har fått formell makt, må bl.a. bruke denne til å «binde volden» i organisasjonen. Dette gjelder enten denne organisasjonen er et klasserom der du som lærer skal sikre at alle elever får utnyttet sitt faglige potensiale uten at andre ødelegger for dem, eller denne organisasjonen er en skole der hver lærer skal få utnyttet sitt faglige potensiale slik at elevene lærer så mye de bare kan.

Boka «Om ledelse» en en liten bok på 171 sider med et lettlest språk. De har den sikkert på et bibliotek nær deg.

Happy reading