På tide å løfte blikket og se på hele læreplanverket?

Hvordan forstår vi læreplanverket nå – etter at det har vært gjeldende i snart tre år?

Skolefolk over hele landet har de siste årene brukt tid på å bli kjent med og forstå den nye læreplanen (i tillegg til å håndtere pandemi, kunstig intelligens og annet). 1. august i år er det tre år siden vår nye læreplan ble offentlig og gjeldende læreplan for dette landet. Og da hadde mange i skole-Norge allerede arbeidet med denne i flere år.

På tide å gjøre første evaluering?

Er det kanskje på tide å gjøre en første evaluering av hvordan det går med den nye læreplanen vår? Er LK20 fortsatt en ung og umoden aktør i skolen? Har LK20 kommet i tenårene slik at den begynner «å finne seg selv»? Eller har den allerede blitt litt middelaldrende og umoderne fordi det har dukket opp nye faktorer som AI og vold i skolen som stjeler oppmerksomheten?

Noen av de skolene, kommunene og fylkeskommunene vi jobber i partnerskap med, har stilt seg disse spørsmålene. (I en litt annen språkform enn i avsnittet ovenfor, riktignok). En skolesjef jeg snakket med, ønsket at alle skolelederne sammen skulle løfte blikket og se seg litt tilbake. Denne skolesjefen antok at alle de begrepene skolefolk har arbeidet med de siste årene, oppleves annerledes etter tre år enn de gjorde da man møtte dem første gang.

Hvordan forstår vi begreper som dybdelæring, tverrfaglighet, inkludering og kompetanse i dag? Forstår vi dem litt annerledes enn vi gjorde da vi møtte dem i 2017, 2018 og 2019? Og hvordan praktiserer vi utforskning, elevmedvirkning og kjerneelementer i dag? Det å forstå og vite noe om begreper, er som kjent en ting. Det er noe helt annet å «gjøre» dem. Og nå har norske lærere prøvd å «gjøre» ny læreplan i tre år.

Er læreplanarbeid som en lang fjelltur?

Hvis skolers arbeid med læreplanen kan sammenlignes med en lang fjelltur, vil det selvsagt være lurt å løfte blikket innimellom. Er vi på rett vei? Må vi gå litt tilbake og finne en annen sti? Har vi med oss alle i turfølget, eller har vi kommet bort fra hverandre? Har vi kontakt med de i turfølget vårt som går foran og finner vei? Har vi brukt lenger tid enn vi trodde vi skulle gjøre? (Svaret på det siste er høyst sannsynlig «ja» hvis vi snakker om læreplanarbeid).

^{Knutshø, Jotunheimen. Kilde: Pixabay}

Jeg fikk være med på litt av denne turen i en norsk kommune. Skoleledere og ansatte i grunnskoleavdelingen stoppet, så seg omkring og stilte seg selv og hverandre spørsmålene ovenfor. Og ikke overraskende hadde de forskjellige skolene gått litt ulike «ruter» på denne svært lange «fjellturen» som heter «innføring av ny læreplan». Noen hadde begynt med stien «periodeplanlegging for tverrfaglighet» mens andre hadde tatt veien om «inkluderende praksis». Noen hadde nytt utsikten ved «ny vurderingsforskrift» mens andre hadde slått leir ved «dybdelæring». (Det var visst fin utsikt der også – og godt med fisk).

Men det beste med denne «foten i bakken»-øvelsen var samtalene som oppstod mellom skoler, altså mellom ansatte på ulike skoler. På samme måten som ved en fjelltur hadde folk lagt merke til ulike detaljer – også de som tilsynelatende hadde gått på den samme stien.

Kanskje kan det passe for flere skoler og (fylkes)kommuner å ta en liten pust i bakken. Husk at turen «innføring av ny læreplan» er ekstremt lang. (Den varer i over 10 år). Derfor: Ikke glem å stoppe opp for å løfte blikket innimellom. Kanskje er du redd for å miste fremdriften, men husk at på lange turer trenger vi også pustepauser. Kanskje dette er noe dere skal gjøre når dere er tilbake etter sommerferien.

God sommer

For først skal lærere og andre skolefolk ha en velfortjent ferie. Og hvis du skal på fjelltur, så husk å stoppe opp innimellom og løft blikket. Kanskje må du gå tilbake et lite stykke for å finne riktig sti.

God tur og god sommer!

P.S: Mye læreplanforskning tyder på at store nasjonale og regionale reformer gir begrenset endring i praksis på skoler. Men det er ikke poenget denne gangen.

P.S. 2: Husk gode sko!