På vei mot Mount Everest

For en uke siden skrev jeg om klasse 8a og 8b som skal bestige toppen av Mount Everest. Nå har vi ikke planer om å ta med 138 elever opp på verdens høyeste fjelltopp i virkeligheten, men i fantasien kan man utrette det utroligste, og gjennom storylinen «Ekspedisjonen» skal elevene gjennom sine fiktive figurer bestige verdens høyeste fjell. Jeg kan love deg at elevene er sterkt engasjert i dette skolearbeidet.

Det var kanskje først denne uka at elevene forstod at Storyline er «ordentlig» skolearbeid og dermed læringsarbeid, og selvsagt var det matematikk som gjorde at de opplevde det. (Matematikk er jo for mange det «ultimate» skolefaget). Elevene skulle forberede reisen, og de skulle bl.a. lage et budsjett og beregne hvor lang tid reisen ville ta. I skolespråket heter dette «vei, fart, tid» og for mange elever i norsk skole forblir dette en svært teoretisk øvelse der de pugger en formel uten at de egentlig forstår hva de har lært. Hos oss opplevde elevene at de trengte å lære om «vei, fart, tid» i undervisningen og de brukte det de lærte umiddelbart i en situasjon som er aktuell (og reell nok for dem). Var det noen som spurte hvordan elevene i norsk skole kan oppleve at det de lærer på skolen er relevant for dem?

IMG_1522

Dagen etter fikk elevene besøk av to eksperter: fjellklatrer Teodor G. Johnsen og Nina Holmelin fra miljøstiftelsen Cicero. Elevene satt engasjert og lyttet til foredragene i en sammenhengende time. Jeg hørte selv deler av Holmelins foredrag om befolkningen i Nepal og om hvordan det indiske kontinentet for mange millioner år siden løsnet fra Afrika og krasjet inn i Asia slik at fjellkjeden Himalaya oppstod. Dette kunne ha blitt teoretisk og nokså uinteressant for noen av 8. klassingene, men elevene fulgte godt med og hadde forberedt gode spørsmål. De skal jo reise dit, så dette trengte de å lære mye om.

Elevene har etablert Base-Camp og er i gang med oppstigningen. Det har vært en ulykke underveis og de skal overleve i døds-sonen så de må vite mye om akklimatisering og høydesyke og de må foreta mange etiske valg og vurderinger. Skal de f. eks. velge å redde andre klatreteam som er i nød? De konkurrerer jo mot dem om å komme først til toppen? Hva er å foretrekke: godhet eller suksess? Spørsmålet er aktuelt ikke bare for elevene på 8. trinn, men også for alle oss andre.

 

God helg

Legg igjen en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær hvordan dine kommentardata behandles..