Henrik Ibsen skrev lite fra skolestua eller fra byråkratiets irrganger, og det skal vi kanskje være glade for. For hvordan ville det sett ut om den store dikteren hadde skrevet samtidsdramaer fra vår tid og fra dagens skoler, f. eks. om vurderingsarbeidet i skolen?
Et møterom i en skolebygning et sted på østlandet møblert med et ovalt bord i midten med stoler rundt. Bakerst i rommet er det to dører. Rundt møtebordet sitter 6 personer: Rektor Manders i litt for stor dressjakke sitter ved enden av bordet. Ved siden av ham avdelingsleder Halvard Solness. Videre rundt bordet: lektor Hedda Gabler, adjunkt Torvald Helmer, adjunkt med tilleggsutdanning Brand og faglærer Gregers Werle.
Rektor Manders: Velkommen til ukens pedagogiske trinnledermøte. Første sak er halvårsvurderingene. (Han snur seg mot Avdelingsleder Solness)
Avdelingsleder Solness (retter ryggen og renser stemmen): Det nærmer seg tid for halvårsvurdering, og vi har fått en presisering fra kommunen om hvordan vi skal gjennomføre dette.
Adjunkt Helmer (avbryter med irritert stemme): Har skolesjefen tenkt å pålegge oss enda mer meningsløst og tidkrevende arbeid nå på slutten av året?
Avdelingsleder Solness (i påtatt rolig stemmeleie): Så, så, Torvald. Dette har vi gjort i mange år, og vi ønsker å drøfte med dere trinnledere om vi skal gjennomføre dette på samme måte som tidligere eller om vi må endre vår praksis.
Rektor Manders (avbryter): Og kommunens rundskriv er basert på rundskriv fra Utdanningsdirektoratet, altså fra staten. Avdelingsleder Solness kan gjøre rede for dette.
Avdelingsleder Solness (irritert): Som jeg hadde tenkt å si: Kommunens rundskriv er basert på rundskriv fra direktoratet. De som har laget dette rundskrivet tenker selvsagt helt lineært, og dere kan se i skrivet dere har fått utdelt. at hele systemet har en logisk oppbygning. Skjemaet vi har fått fra kommunen gir en god oversikt: Læreren skal først angi hvilke kompetansemål som ligger til grunn for vurderingen. Deretter skal han fortelle hva…
Lektor Gabler (avbryter): Han? Dei fleste lærarane på denne skulen, og i dette landet, er kvinner. Så læraren er nok ikkje ein «han», nei.
Avdelingsleder Solness (fortsetter): Nåvel. Hun, altså læreren, skal først angi kompetansemålene og deretter vurderingskjennetegn. Videre skal hun skrive ned hva eleven får til i faget og deretter hva eleven må gjøre for å bli flinkere i faget. Og poenget med halvårsvurderingen er at eleven skal forstå hvorfor han – eller hun – får den halvårskarakteren hun – eller han – får.
Rektor Manders: Og dere vet jo at dette er omtrent det vi har gjort. Bortsett fra at hos oss har elevene selv skrevet hva de får til og hva de må bli flinkere til. Dette er i overenstemmelse med §3-12 i forskrift til Opplæringsloven.
Adjunkt med tilleggsutdanning Brand: Men halvårsvurderingen vår har aldri vært en direkte forklaring for elevene på hvorfor karakteren blir som den blir. Og så vidt jeg vet er bare jeg som skriver ned kompetansemålene ordrett fra læreplanen. Ingen av de andre lærerne gjør det.
Adjunkt Helmer: Nei, det skulle tatt seg ut om vi skulle skrevet ned kompetansemålene direkte fra læreplanen. Det skjønner jo ikke elevene. Men hvis elevene våre fortsatt selv skal skrive sin halvårsvurdering og halvårsvurderingen skal være forklaringen på karakteren, skal elevene selv foreslå sin egen halvårskarakter?
Faglærer Werle: Da tar altså elevene livsløgnen fra seg selv. Det er godt, for da slipper jo vi å gjøre det.
Avdelingsleder Solness: Vent litt. Det er en pedagogisk grunn til disse halvårsvurderingene, så vi må ikke henge oss opp i formelle forhold og skjemaer. Dette er underveisvurdering og som dere vet skal den bidra til at elevene lærer mer.
Lektor Gabler: Men vi skriv jo ikke for elevane, gjer vi? Eg kjenner lærarar i andre kommuner som vert pålagt av skulesjefen å skrive over 10 sider med dokumentasjon kvart halvår, og dette vert sendt til foreldra. Lærarane spyr av det, og eg trur ikkje elevane skjønar eit kvidder av det lærarane skriv.
Faglærer Werle (lener seg frem over bordet): Jeg bor i nabokommunen og har barn på barneskolen der, og jeg får tilsendt nesten 15 sider om kompetansemål, hva datteren min kan og ikke kan osv. hvert halvår Jeg orker ikke å lese det en gang. 15 sider!
Lektor Gabler (kaster hodet bakover og himler med øynene): Så skulane skriv ikkje for foreldra ein gong. Elevane forstår ikke språket vårt når vi skriv elevvurderinger, så det kan ikkje vere for dei vi skriv.
Avdelingsleder Solness: Tenk det, Hedda. Husk at hos oss skriver elevene selv hva de mestrer og hva de må øve på. Da vet vi i alle fall at de forstår det som står. Og vi ser at elevene blir flinkere til å vurdere seg selv oppover i klassetrinnene.
Adjunkt Helmer: Det hjelper å trene, vet du.
Avdelingsleder Solness: Det er for øvrig et interessant forskningsarbeid om dette. Dere husker kanskje at jeg for noen uker siden presenterte en artikkel fra tidsskriftet «Skolelederen«. Her fortalte de om en svensk doktorgrad som viste at elever ikke forstår generelle tilbakemeldinger fra lærere, bl.a. fordi lærere formulerer seg for vanskelig og komplisert.
Adjunkt med tilleggsutdanning Brand: Men vi lærere må gjøre en solid og ordentlig jobb. Vi må strebe mot det utsynet elevene får av grundige halvårsvurdering og ikke rote oss rundt i forenklingens lavland. Det sier jo også både kommunen og staten.
Lektor Gabler: Det er viktigare at vi gir elevane ei tilbakemelding som dei skjønar enn at vi følger regelverket så skulesjefen eller direktoratet vert nøgde.
Adjunkt Helmer: Jeg har alltid hevdet at det er bedre å gi elevene muntlige tilbakemeldinger, og det ser ut som om den svenske lerkefuglen av en doktorand bekrefter det. (Vender seg mot rektor Manders). Hvis vi skal endre halvårsvurderingen, kan vi ikke da gi den muntlig til elevene?
Rektor Manders: I rundskrivet fra kommunen står det at halvårsvurderingen kan gjennomføres muntlig, ja. Den må ikke være skriftlig. Men da må det skje i forbindelse med utviklingssamtalen etter § 20-3, eller elevsamtalen etter § 3-11. Men hvordan får foreldrene innsyn i halvårsvurderingen hvis den skjer muntlig mellom lærer og elev? Og hvordan kan jeg som rektor vite at det er gjennomført halvårsvurdering. Jeg har ansvaret for dette etter loven, vet dere.
Adjunkt Helmer: Uansett tror jeg det er lurt at elevene selv må forberede seg til en halvårsvurdering. Det er ingen vits i at læreren hvert halvår skriver det samme som hun har skrevet flere ganger til eleven som respons på innleverte arbeider gjennom hele halvåret. Og hvis læreren skal ta med alle kompetansemål elevene har arbeidet med i alle fagene i løpet av et halvt år, blir ikke det en uoverstigelig mengde mål som eleven skal forholde seg til?
Lektor Gabler: Det vert fort meir enn 15 sider.
Avdelingsleder Solness: Siden vi nå har et nettbrett til hver elev: kan vi utnytte dette?
Faglærer Werle: Ja, vi kan legge inn muntlige kommentarer på Showbie eller i Explain Everything. Eller vi kan ta opp samtalen vi har med elevene. Eller elevene kan ta den opp på sitt brett.
Adjunkt med tilleggsutdanning Brand: Jeg har ikke tenkt å la elevene ta opp min samtale med dem slik at de kan spille av samtalen ved middagsbordet hjemme.
Lektor Gabler: Kvifor ikkje? Då kan foreldra forklare for elevane om det er noko dei ikkje skjønar.
Avdelingsleder Solness: Hva om elev og lærer sammen skriver en kort oppsummering fra samtalen som eleven kan ta med hjem til mor og far?
Adjunkt Helmer: Kan vi ikke bare hjelpe elevene til å sammenfatte og forstå alle de tilbakemeldingene og fremovermeldingene og all den formative vurderingen de har fått i løpet av et halvt år? For poenget med halvårsvurderingen er vel at eleven skal forstå den og virkelig lære noe av den, er det ikke? Vi gjør det vel ikke bare for å oppfylle kravene fra stat og kommune?
Teksten over er selvsagt fri fantasi, men er, som tidligere oppdiktede blogginnlegg, basert på virkelige hendelser og utsagn. Eventuelle likheter med virkelige personer er selvsagt helt tilfeldig og ikke tilsiktet.
Og jeg skal love å ikke prøve meg som dramatiker flere ganger.
God helg!
EN (forhenværende) REKTORS BEKJENNELSER 