Stikkordarkiv: klima og miljø

Ja, skolen kan skape klimakloke elever

Et av de tverrfaglige temaene i den nye læreplanen skal dreie seg om klima og bærekraftig utvikling. Her er en måte å gjøre dette på.

«8b redder verden – litt». Alle våre 8. klassinger jobber denne perioden med klimaspørsmål og bærekraftig utvikling. Snart skal elever på alle skoler i Norge gjøre det samme hvis nye læreplaner blir slik de er varslet. Det er helt nødvendig at alle skoler tar tak i miljøutfordringene, og de fleste gjør det sikkert allerede.

Lokalavisa vår har i dag hatt et oppslag om hvordan elevene på Ringstabekk har jobbet med dette temaet. Du kan lese avisoppslagene her og her.

Elevene i begge 8. klassene våre har Mat og Helse denne perioden. (Ja, vi legger Mat og Helse på alle klassetrinnene på ungdomsskolen, og dette prosjektet er et godt argument for å gjøre det). Undervisningen i dette faget planlegges vanligvis i detalj av lærerne. Faglærerne bestemmer hva elevene skal lage, de kjøper inn ingrediensene som trengs, skriver ned oppskrifter og instruksjon og forteller elevene hva de skal gjøre. Noen ganger opplever lærere, både i Mat og Helse og i andre fag, at elevene ikke gjør det de skal. Noen klarer ikke å følge instruksjonen, noen krangler over sausekjelen og noen tøyser med oppvaskvannet.

Det vanlige mønsteret er at lærerne planlegger og bestemmer hva elevene skal gjøre. Denne gangen ble dette snudd på hodet. Klassene våre gjennomførte flere timer som den avisen besøkte, men lærerne hadde ikke planlagt hva som skulle skje. De hadde laget gode rammer for læringen: De hadde avtalt at de skulle overta mat som butikkene ville kaste, de laget en ordning der gruppene trakk hva som skulle være deres hovedingrediens, de ga noen tidsfrister, men så slapp de elevene fri.

Og lærerne ble svært begeistret og imponerte.

«Elevene lagde mye mer avansert mat enn vi trodde de ville klare.»
«De fant oppskrifter og instruksjoner på nett.»
«Det er utruleg kva elevane får til.»
«I begynnelsen var elevene ganske skeptiske. Det virket ekkelt å skulle lage mat av råvarer som skulle kastes. Men dette endret seg. Elevene oppdaget hvor mye god mat som blir kastet, og de laget super mat.»
«Vi laget smaksprøver for både elever og lærere. Vi hadde utrolig mye mat!»

Jeg snakket med foreldre i FAU om dette prosjektet og noen av foreldrene fortalte at dette arbeidet hadde påvirket dem også. Noen elever hadde fortalt hjemme hvor mye god mat som blir kastet, og både elever og foreldre ble oppmerksomme på hvordan de kunne bruke maten og unngå å kaste mat.

Bærum Kommune arbeider, som andre kommuner, for å bli en klimaklok kommune. Jeg tror lærerne på Ringstabekk skole bidrar til å skape klimaklok ungdom. Det er åpenbart mulig å påvirke elevers holdninger, men teoretisk opplæring og kampanjer er kanskje ikke den beste metoden. Da er det bedre å arbeide praktisk for å redde verden – litt.

 

 

 

Reklamer

Kjør debatt! Med elever – på engelsk!

Denne uka har jeg ledet en stor miljødebatt. På skolen, altså. Det mest fantastiske var at elevene gjennomførte debatten på engelsk.

Stortingsmelding 28 (2015-2016) anbefaler at alle skoler skal arbeide med tre tverrfaglige temaer. På vår skole synes vi selvsagt at man ikke skal begrense seg til tre, men tvertimot gjennomføre mange tverrfaglige temaer, men det er en annen sak. For denne uka har jeg fått være med på et slikt tverrfaglig arbeid med et av temaene som Stortingsmeldingen anbefaler: klima og miljø.

img_23261

10. trinn ved Ringstabekk skole har de siste ukene fordypet seg i olje. De har lært om petroleumskjemi og oljens betydning for den norske velferdsstaten, og de har selvsagt undersøkt og reflektert rundt miljøspørsmål knyttet til olje og annen energipolitikk. Og denne uka gjennomførte 10b årets store klimadebatt. Men siden vi hos oss jobber tverrfaglig inviterte de til «Climate debate: The world in our hands». For debatten skulle foregå på engelsk.

Og da tenker du kanskje at dette var voldsomt avansert; at elevene skal debattere klimaspørsmål på engelsk. Siden jeg skulle lede den ene debatten, måtte også jeg snakke engelsk hele tiden. Det er vanskelig å debattere fagstoff på et annet språk så dette var en utfordrende oppgave for elevene. Men det er helt sikkert at mange av våre elever om ikke mange år skal gjøre nettopp det: diskutere ulike fagemner på engelsk. Så derfor er det ingen grunn til ikke å kaste dem ut i det allerede nå.

For jeg erfarte at elevene er flinke, både til å snakke engelsk og til å debattere politiske spørsmål. Og hvis vi virkelig mener at elevene i skolen skal utvikle bred kompetanse, må vi la dem møte ulike utfordringer. Mange norske elever utvikler meget god kompetanse i å lese et fagstoff i en lærebok for deretter hver for seg å skrive svar på spørsmål, altså gjennomføre tradisjonelle prøver. Men hvis du tenker over det, kjære leser, så er det ikke så ofte at elever får behov for denne kompetansen etter at de er ferdige med utdanningen sin. Vi trener altså elever i en kompetanse som de nesten bare trenger i skolesystemet. Mens det å kunne debattere og diskutere faglige emner, derimot, det vil elevene garantert få behov for i livene sine. Og derfor var vurderingssituasjonen for eleven i 10b denne perioden en debatt og ikke en tradisjonell skriftlig prøve.

For bak i rommet satt faglærerne som skulle gjøre en vurdering av alle elevene. Min jobb var å lede en av debattene, som var meget godt organisert fra lærernes side. Vi gjennomførte 5 ulike debatter i hver gruppe slik at alle elevene både var debattanter og publikum. Alle elevene deltok i debatten i grupper på 2 eller 3 der de representerte en organisasjon eller et firma. Hver gruppe fikk gi et uforstyrret åpningsinnlegg og avslutningsinnlegg. Dermed fikk alle elever anledning til å si noe de hadde forberedt. Og lærerne sikret at alle også fikk noen direkte spørsmål slik at alle fikk anledning til å vise sin kompetanse – som altså er å kunne løse komplekse utfordringer når du står midt oppe i dem: i dette tilfelle å kunne argumentere for et synspunkt i en faglig samtale.Og regler for debatten og vurderingskriterier var selvsagt lagt ut på digitale plattformer i god tid før debatten.

Noen grupper debatterte nokså godt mens andre debatter fikk virkelig temperatur. Elevene oppførte seg både ordentlig og høflig, men mange hadde «gjort hjemmeleksa si» og hadde både statistikk og annet grunnlag som underbygget deres synspunkter. WWF diskuterte kjøttproduksjon med representanter fra McDonalds mens FNs klimapanel diskuterte oljeproduksjon med OPEC, den norske regjeringen ble utfordret av EU til å stoppe oljeutvinning og heller satse på atomkraftverk med Thorium mens Miljøpartiet De Grønne og Fremskrittspartiet diskuterte oljenæring og arbeidsledighet.

Men det er vanskelig å snakke (og tenke) faglig på et annet språk. Det synes jeg også, og for elevene var det utfordrende både å delta i debatten og å være publikum. Og selvsagt kunne debatten vært gjennomført på norsk uten at man trakk inn engelskfaget i det hele tatt. Det faglige nivået på debatten kunne nok blitt enda mer spisset, men som en forberedelse til et voksenliv i en globalisert verden synes jeg dette fungerte meget godt. Og engelsktimene denne perioden har vært svært relevante siden også de har pekt frem mot årets «Climate debate: The world in our hands«.

Disse debattene ble ikke streamet slik det er blitt så populært å gjøre. Men kanskje neste gang…

God helg!

 

P.S: For vurderingsnerdene og de virkelig faglig interesserte. Her er kriteriene elevene ble vurdert opp mot i debatten:

Vurdering klimadebatt

Vurderingskriterier Lav Middels Høy Egenvurdering
Bruk av fagbegreper og faginnhold Eleven bruker få eller ingen fagbegreper i sin argumentasjon.

Viser liten forståelse for organisasjon og tema

Eleven bruker noen relevante  fagbegreper i sin argumentasjon

Viser forståelse for organisasjon og tema.

Eleven bruker fagbegrep på en hensiktsmessig og presis måte.

Viser god forståelse for organisasjon og tema.

Kildebruk Eleven bruker feilaktig informasjon i sin argumentasjon. Eleven fremlegger troverdig fakta i sin argumentasjon. Eleven fremlegger troverdig fakta fra relevante kilder på en måte som forbedrer argumentasjon.
Retorikk Eleven legger frem argumenter, men bygger ikke videre på denne informasjonen

Argumentasjonen virker innøvd og eleven svarer ikke på spørsmål.

Eleven argumenterer på en engasjerende og overbevisende måte

Eleven evner å svare på spørsmål.

Eleven argumenterer på en engasjerende og overbevisende måte. Eleven evner også å fremstille motargumentasjon.

Eleven svarer godt på uforberedte spørsmål.

Språk Elevens språk er lite presist og har liten variasjon.

Elevens uttale har innslag av norske ord og uttrykk.

Eleven har et begrenset ordforråd på engelsk.

Elevens språk er presist og har endel variasjon.

Elevens uttale har innslag av norsk intonasjon og eller setningsoppbygging.

Eleven bruker relevante ord og uttrykk på engelsk.

Elevens ordforråd er avansert og hensiktsmessig. Meget god uttale.

Eleven evner å bruke språket som et virkemiddel i argumentasjonen (flyt, bindeord).

Eleven bruker et tilnærmet autentisk språk.

Rolle Eleven er uforberedt.

Eleven går ikke i rolle.

Eleven bidrar i debatten.

Eleven stiller og svarer på spørsmål.

Eleven forstår at  saken har en samfunnsøkonomiskog en miljøbevarende side.

Eleven bidrar aktivt i debatten og driver diskusjonen

fremover.

Eleven stiller relevante spørsmål og svarer godt på spørsmål i sin rolle.

Eleven setter seg inn i og forstår både den samfunnsøkonomiske og den miljøbevarende siden saken.