Kunnskap finnes ikke i Norge, bare olje?

Ella Cosmovici Idsøe uttalte følgende på et kurs denne uka: «I Norge snakker man ikke om at noen elever har et større akademisk potensiale enn andre elever. Kunnskap finnes ikke i Norge.»

Idsøe arbeider ved Universitetet i Stavanger og er invitert til å holde kurs for lærere i Bærum kommune om evnerike barn. Hun kommer fra Romania og fortalte at hun har møtt en helt annen holdning til begavede barn og elever med stort akademisk potensiale her enn det hun gjorde Romania. Idsøe synes ikke norske foreldre og lærere skaper nok vekstmuligheter for akademisk flinke barn.

På en av kurssamlingene uttalte hun disse ordene: «Kunnskap finnes ikke i Norge!» Jeg tenkte i mitt stille sinn at kommentaren kanskje kunne utvides slik: «Kunnskap finnes ikke i Norge, bare olje.» Og hvis du synes du har hørt politikere og andre klage over at vi lever i et land lobotomert av oljeriktdom, så er du ikke alene om det. Det er åpenbart en fare for at oljerikdommen gjør oss både late og uengasjerte.

Men jeg tror  ikke at Idsøe har helt rett i sin observasjon. Jeg kjenner i alle fall ikke igjen denne påstanden når jeg ser meg rundt  i kommunen der jeg bor og arbeider. Jeg tror både foreldre og lærere mange steder i landet absolutt er opptatt av hvordan elevene presterer på skolen. Men betyr dette at de faktisk er opptatt av å utvikle kunnskap, eller er de mest opptatt av resultatene, altså det rette svaret og de gode karakterene? En av mine skolelederkolleger fortalte på det samme kurset om sin venninne som arbeidet i skolen i en annen del av landet enn vår kommune. Min kollega sa at venninnen ville kjent seg igjen i Idsøes utsagn, for der hun jobber er foreldrene mest opptatt av å kjøpe nye møbler og lite interessert i om barna får utviklet sine akademiske talenter.

Men hvis du nå tenker at det burde være mer som i Romania her på berget og at talentfulle barn tidlig ble plukket ut og fikk dyrke sine talenter, så kan jeg  nevne at Idsøe også fortalte om hvordan hun i sin oppvekst unngikk å vise sine talenter. Hun fortalte at barn i Øst-Europa som viste et særskilt talent, ble plukket ut til å dyrke dette talentet. Uansett om barnet selv ønsket det eller ikke ble det satt til å utvikle sitt talent innen sport, akademiske disipliner eller annet med hard trening og styrt av voksne. Idsøe opplevde at de barna dette gjaldt ikke hadde noen selvstendig fremtid eller mulighet til å styre sitt eget liv, og det var grunnen til at hun selv ikke viste frem sitt talent. Så det er kanskje ikke bra om det blir alt for mye fokus på å utvikle de særskilte talentene heller, i alle fall ikke etter øst-europeisk eller asiatisk modell. Litt kunnskap er bra for landet, så får vi håpe at oljen får stadig mindre plass.

God helg!