Livsmestring eller hjelpeløshet?

En økende andel unge mennesker rapporterer at de opplever psykiske plager. Skyldes dette at de opplever større press nå enn tidligere eller er det et uttrykk for at ungdom er mer hjelpeløse i dag enn tidligere?

Onsdag denne uka registrerte jeg to medieoppslag som begge handlet om at unge mennesker ikke er i stand til å håndtere sitt eget liv.

Lokalavisa vår, Budstikka, fortalte at Asker og Bærum kommuner får 6 millioner kroner fra Akershus Fylkeskommune for å ruste barn og unge til å takle motgang. Målet med Bærum Kommunes prosjekt er at barn og unge mellom null (!) og 16 år skal bli sosialt trygge og få tro på at de kan mestre. Prosjektet skal gi voksne rundt barna kompetanse for å kunne trygge barna.

Samme kveld fortalte NRK Dagsrevyen at 29% av norske studenter har psykiske plager i følge helseundersøkelser. I innslaget blir en student intervjuet og hun uttaler dette: «Det har hatt sine utfordringer når det kom til praktiske ting. Jeg ble veldig lei meg og holdt tårene tilbake i starten når jeg gikk for meg sjøl og handla. Det var stressende å både skulle finne ut hva man trenger – og pris – og økonomi og sånne ting.» NRK-reportasjen forteller videre om presset unge mennesker opplever, bl.a. fra foreldre.

Jeg må selvsagt ta forbehold om at NRK har klippet bort andre deler av intervjuet, men umiddelbart virker det skremmende hjelpeløst hvis unge mennesker opplever angst og press fordi de må handle inn maten sin selv. Jeg håper inderlig at årsaken til at unge mennesker ikke klarer å mestre livene sine er noe mer enn at de er oppdratt til hjelpeløshet. Men jeg frykter at det vi nå ser er nettopp det: resultatet av curlingforeldre som utvikler hjelpeløse barn og unge mennesker som bruker mye tid på seg selv inne i sin digitale «boble» og mindre tid på det virkelige livet.

Og jeg spør meg selv om det virkelig er så mye verre og vanskeligere å vokse opp i dag enn det var for 30 eller 70 år siden. (Jeg tror moren min aldri kunne sagt det samme som dagens student da hun i 1949 flyttet hjemmefra for å begynne på lærerskolen i Oslo. Hennes utfordring var å ha penger til mat, ikke at hun måtte gå på butikken selv). Eller er forskjellen på da og nå at vi i dag har satt et voldsomt fokus på individet og på individets plager og problemer? Det er fint hvis en større åpenhet om psykiske vanskeligheter gjør at flere kan få hjelp. Men det er sørgelig dersom den samme åpenheten gjør at færre ungdommer faktisk klarer å håndtere sitt eget liv. Det kan ikke være for høye forventninger å mene at en normalt utrustet 20-årig student bør klare å gå i butikken alene uten å kjenne at tårene presser på. Man kan også spørre seg hva slags oppdragelses- og utdanningspraksis vi har i dette landet når en 20-åring blir ansett for å være i stand til å begynne på et akademisk studium, men ikke helt klarer å bo for seg selv.

Det er selvsagt bra at kommuner og andre instanser ønsker å arbeide for å utvikle sosialt trygge mennesker som har tro på seg selv, men jeg frykter at det vi egentlig kan komme til å gjøre i arbeidet med livsmestring, er å ta tak i symptomene. Hvis du er syk, kan du få medisiner som gjør at smertene forsvinner. Men hvis du aldri gjør noe med årsaken til smertene, vil de før eller siden komme tilbake. Er arbeid med livsmestring bare å ta tak i symptomene til hjelpeløsheten og smertene vi ser? Og kan vi ikke ha en forventning om at moderne foreldre selv klarer å hjelpe barna sine til å bli trygge og selvstendige borgere? Eller har vi kommet dit at vi må ha profesjonelle voksne rundt barna med særskilt kompetanse for å kunne skape trygge barn?

Det ser forøvrig ut for meg som om «livsmestring» i Bærum Kommune – og kanskje i andre kommuner – vokser til noe langt mer enn et av tre tverrfaglige temaer slik Overordnet del av læreplanen pålegger skolene. Jeg håper ikke det vokser så mye at livsmestring til slutt ikke er et tverrfaglig tema i skolen i det hele tatt. Det vil være sørgelig om det vokser til nærmest å bli et eget fag. Det var vel ikke meningen.

God helg!

Reklamer

5 tanker om “Livsmestring eller hjelpeløshet?”

  1. Takk! Du uttrykker akkurat det jeg selv tenker men som ofte møtes med massiv kritikk hvis det uttrykkes. Etter mer enn 20 år i skoleverket har jeg observert en skremmende utvikling. Mange foresatte beskytter barna mot livet i sin helhet og tar med det fra dem muligheten til å vokse opp til sunne, trygge og ansvarsbevisste mennesker som stort sett tåler de utfordringene livet byr på. Det er en form for omvendt omsorgssvikt, der foresatte i stede for å gjøre seg selv mer og mer overflødige etterhvert som barna vokser til, fortsetter å serve barna på en nærmest sykelig måte.

    Liker

  2. Bjørn
    Jeg leser dine tanker med stor interesse. På skolen hos oss har vi faktisk startet skoleåret med en halv livsmestringstime pr uke. Elevene, rådgiver, sosialærerne og helsesøster har vært med på å bestemme innholdet. De ønsker at vi har følgende tema på dagsorden : vennskap, rus, stressmestring, psykisk og fysisk helse, seksualitet ,sosiale medier, meg og valg. Timene skal følges opp i samarbeid med sosiallærerne og kontaktlærerne på trinnet.
    Vi skal også ha våre felles samlinger med fokus på disse temaene.
    Så vi tror at livsmestring på timeplanen kanskje ikke er så dumt. Vi prøver …så får vi se 😊

    Liker

  3. Hei, Bjørn.
    Takk, igjen for interessante refleksjoner.
    Her har du en lenke til en veldig interessant diskusjon rundt hva som nå skjer i USA (både trist og utfordrende….) med «i-gen» (internet generation).

    “Dr. Haidt and Dr. Shermer discuss what has been going wrong on many college campuses”

    lars

    Dr. Lars Figenschou
    Senior academic librarian
    Biology, Fisheries and Geology
    Natur- og helsebiblioteket / Science and Health Library
    UiT The Arctic University of Norway
    9037 Tromsø
    Norway

    Mail: Lars.Figenschou@uit.no
    CV: http://about.me/larsfigenschou
    Telephone: +47 77 64 41 27 or +47 91 68 35 80
    [Beskrivelse: Beskrivelse: Description: Beskrivelse: Beskrivelse: Beskrivelse: Beskrivelse: Description: cid:image001.png@01CE9829.E1C63EF0]

    Liker

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.