Er dybdelæring det samme som dybdelæring?

Hvordan kan skoler hjelpe elever til å utvikle dyp forståelse? Hva er egentlig dybdelæring?

Et av «vinnerbegrepene» i Stortingsmelding 28 (2015-16) er dybdelæring. Ludvigsenutvalget påpekte at norske elever i dag lærer litt om mye og at de verken forstår eller husker det de har lært. For å unngå dette må elevene gå i dybden når de lærer. De fleste er trolig enige i dette, og begrepet dybdelæring er videreført i Storingsmeldingen som Stortinget har stilt seg bak. Dermed kan vi som jobber i skolen bare brette opp ermene (ikke armene, som noen sier) og etablere en opplæring som skaper dybdelæring hos elevene. Et av problemene er at det kan se ut som om fagfolk ikke er enige om  hva dybdelæring er.

Som sagt ble begrepet dybdelæring presentert i Ludvigsenutvalgets to rapporter. Særlig i den første rapporten (NOU 2014:7) beskrev utvalget hvordan elever må arbeide lenge med et fagstoff før de forstår og husker det. Og jeg har hørt Øystein Gilje, som er ansatt på Pedagogisk institutt ved Universitetet i Oslo, si at dette trolig er Ludvigsenutvalgets mest misforståtte begrep. Gilje sa at dybdelæring er det gamle prinsippet om at man må holde på med noe helt til man forstår det.

Og i Stortingsmeldingen blir dybdelæring beskrevet slik:

Dybdelæring innebærer at elevene gradvis utvikler sin forståelse av begreper og sammenhenger innenfor et fag eller på tvers av fag […] Læringsprosesser som fremmer dybdelæring, kjennetegnes ved at elevene får fordype seg og jobbe med lærestoffet over tid, og at de får tilbakemeldinger og utfordringer som er i takt med deres faglige utvikling. Det har også betydning for læringen at elevene reflekterer over sin egen læring og får hjelp til å forstå sammenhenger.

Men dette er ikke den eneste beskrivelsen av dybdelæring. Forrige uke hadde vi besøk på skolen vår fra firmaet Conexus, som nå er svært opptatt av dette bregepet. De har bl.a. laget en undersøkelsesmodul som kan være en hjelp til å utvikle dybdelæring. Og denne undersøkelsen baserer seg på en annen forståelse av begrepet dybdelæring enn sitatet fra Stortingsmeldingen ovenfor.

Conexus har hentet sin forståelse bl.a. fra Michael Fullan, en meget anerkjent internasjonal skoleforsker. Fullan etablerer et verdensomspennende nettverk av skoler for å øke elevenes dybdelæring (deep learning som det heter på nynorsk), og han beskriver hva deep learning er på denne måten:

  • Character education — honesty, self-regulation and responsibility, hard work, perseverance, empathy for contributing to the safety and benefit of others, selfconfidence, personal health and well-being, career and life skills.
  • Citizenship — global knowledge, sensitivity to and respect for other cultures, active involvement in addressing issues of human and environmental sustainability.
  • Communication — communicate effectively orally, in writing and with a variety of digital tools; listening skills.
  • Critical thinking and problem solving — think critically to design and manage projects, solve problems, make effective decisions using a variety of digital tools and resources.
  • Collaboration — work in teams, learn from and contribute to the learning of others, social networking skills, empathy in working with diverse others.
  • Creativity and imagination — economic and social entrepreneurialism, considering and pursuing novel ideas, and leadership for action

Dette er kanskje ikke det motsatte av Giljes enkle beskrivelse og definisjonen i Stortingsmeldingen, men den sier noe annet enn at elever skal jobbe lenge og intenst med hvert enkelt fag atskilt – så lenge at de til slutt forstår sammenhengene i faget.

For Fullans 6 punkter ligner også på noe av det vi kan lese i Ludvigsenutvalgets to rapporter, nemlig beskrivelsen av en utvidet kompetanse. Ludvigsenutvalget, som bl.a. har basert seg på Framework for 21st centurys skills, anbefaler et bredt kompetansebegrep. Utvalget har erkjent at vi som mennesker ikke lærer ulike saker uavhengig av hverandre. Derfor må skolene utvikle flere sider ved elevene enn bare fagkunnskapen. Og Fullan peker på de kompetansene vi må ha for å kunne gå i dypet når vi lærer.

De to forståelsene av dybdelæring ser umiddelbart ut til å være nokså forskjellige. I Stortingsmeldingen betyr det å fordype seg og jobbe med lærestofet over tid mens hos Fullan betyr det å utvikle fagovergripende kompetanser som gjør deg i stand til å forstå sammenhenger også mellom fagene. Kanskje ulikheten bunner i at dybdelæring arter seg ulikt i ulike fag eller at de som uttaler seg har ulike fag i tankene. Og kanskje peker Fullan på hva som må til for at dybdelæring slik det beskrives i Stortingsmeldingen skal skje.

Kan man utvikle en dyp forståelse i samfunnsfag eller norsk uten at man har en kunnskap om hele verden, at man kan kommunisere med andre, at man har utviklet kritisk sans og er kreativ, ref. Fullans stikkord? Jeg tror ikke det. Men kanskje kan man utvikle en dyp forståelse i matematikk uten at man har en kunnskap om hele verden, at man kan kommunisere med andre, at man har utviklet kritisk sans og er kreativ. Kanskje? Nei, forresten, man trenger i alle fall evne til problemløsning og kreativitet også i matematikk.

Kanskje beskriver Fullan forutsetningene som må være til stede for at elever skal utvikle dyp forståelse av faget, altså en bred kompetanse. Da er det sørgelig at Regjeringen gjennom Stortingsmeldingen har avfeid og stanset det brede kompetansebegrepet som er en forutsetning for å oppnå den dybdelæringen som den samme Regjeringen ønsker skal prege norsk skole i årene fremover.

For vi som jobber i skolen vet at du kan ikke bare være fokusert på hva elevene skal lære. Du må være minst like fokusert på hvordan elevene kan lære. Og derfor tror jeg at jeg støtter meg på Michael Fullan når jeg snakker om dybdelæring. Ikke fordi Fullan beskriver hva elevene skal ha en dyp forståelse av, men fordi han beskriver hvordan vi kan hjelpe elever til å få en dyp forståelse av det de skal lære på skolen. Den dype forståelsen kommer nemlig som en automatisk konsekvens av den brede kompetansen. Den brede kompetansen kommer derimot ikke som en automatisk konsekvens av at elever får fordype seg og jobbe med lærestoffet over tid, og at de får tilbakemeldinger og utfordringer som er i takt med deres faglige utvikling. Dette har elever alltid gjort i skolen. De må også jobbe med de ulike skolefagene i sammenheng, kanskje til og med samtidig. Da Conexus besøkte oss, så de det samme. Elevene våre utvikler en dyp forståelse gjennom det tverrfaglige og helhetlige arbeidet.

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.