Er det relasjonene som skaper godt samarbeid og ikke felles fagområde?

Forrige uke var jeg på Kvalitetforum for Asker og Bærum. Dette er et samarbeidsforum for rektorer på ungdomsskoler og videregående skoler i disse to kommunene og tilsvarende del av Akershus Fylkeskommune. Målet med Kvalietsforum er å sikre smidige overganger mellom ungdomstrinnet og videregående skole for elevene og dermed skape bedre prestasjoner og mindre frafall.

Dette er prøvd før. (Noen vil kanskje hevde at det meste er prøvd før). For noen år siden møttes rektorer på vgs og u-trinn 2 ganger pr. år. Vi hørte interessante foredrag og diskuterte meningsfulle emner, men jeg opplevde ikke at vi egentlig kom hverandre nærmere, verken som enkeltpersoner eller som skoler. Vi hørte om fylkeskommunens kvalitetsplan, om Ny Giv og om skoleledelse. Vi hørte på forelesninger og presentasjoner og snakket kort sammen etterpå om det vi hadde hørt før vi sa «takk for i dag» og gikk hver til vårt. Dette arbeidet ga kanskje en noe smidigere overgang for elevene mellom ungdomstrinn og vgs, men jeg vet ikke om resultatet stod i stil med innsatsen. 

Og hvis du tenker at det ikke koster noe ekstra å utkommandere ca. 35 rektorer til to halvdagssamlinger hvert halvår, har du rett i det. Rektorene får sin faste lønn og har ikke noe ekstra møtehonnorar. Men hvis du regner ut hva disse samlingene koster i lønnsutgifter for de som deltar, vil det for enhver puritansk protestant (les: nordeuropeer) bli viktig at det som skjer i dette samarbeidet har betydning.

Så etter en pause starter vi nå igjen opp Kvalitetsforum for Asker og Bærum, men denne gangen tror jeg vi har en litt annen tilnærming. Vi skal fortsatt fokusere på noen faglige temaer som er viktig for begge skoleslagene, men denne gangen skal vi ikke bare samles og lytte til kloke mennesker. Denne gangen skal vi også besøke hverandre.

Kanskje ikke sensasjonelt og nyskapende at rektorer fra ulike skoleslag skal besøke hverandres skoler, tenker du kanskje, og det har du rett i. Det er ikke akkurat noen nyvinning å organisere en stor gruppe mennesker i mindre grupper og forvente at de skal besøke hverandres skoler. Men hvor ofte gjøres dette faktisk? 

Hvor ofte har du selv besøkt kolleger på andre arbeidsplasser i samme bransje som deg selv? Hvor ofte har du som er skoleleder, besøkt skoleledere på andre skoler systematisk og over en viss tid? Hvor ofte har du som lærer besøkt lærere på andre skoler? Ja, kanskje har du som lærer ikke engang besøkt dine lærerkolleger på din egen skole i deres undervisning noen gang.

Jeg har nå gjennom Kvalitetsforum gjort avtaler med to andre rektorer på skoler i nærheten av min egen skole. Vi har ikke besøkt hverandre enda, og jeg vet ikke hvor mye disse besøkene vil bety for virksomheten på de skolene vi leder, men jeg håper og tror at vi ved vår «besøksordning» oppnår noe annet enn man gjør ved å invitere mennesker fra ulike skoler til det samme foredraget.

Jeg lurer nemlig på om man lettere bygger faglig samarbeid gjennom relasjoner enn gjennom faglig innhold. Jeg har alltid tenkt at hvis man skal få folk til å samarbeide, må man sørge for at de har et faglig fellesskap. Men er det viktigere at vi hjelper folk til å etablere gode nok relasjoner?

Jeg har vært med i mange ulike sammenhenger det man ønsker å etablere nettverk og samarbeid, bl.a. mellom skoler i samme kommune eller mellom skoler fra ulike kommuner eller skoleslag. Jeg opplevde det samme da jeg jobbet som lærer: ønsket om å etablere faglige nettverk mellom skoler. Og hvordan har man gjort dette? Jo, man samler de aktuelle personene og håper at et faglig fellesskap skal skape nettverk og samarbeid. Slike faglige fellesskap kan være faglærere fra ulike skoler som skal drøfte vurderingspraksis i et bestemt fag (og de blir aldri enige), det kan være skoleledere som skal høre det samme foredraget eller det kan være større konferanser.

Men oppnår man å skape varige eller funksjonelle nettverk på denne måten? Mitt svar er: nei, i svært liten grad. Men jeg har absolutt opplevd både varige og funksjonelle nettverk av både lærere og skoleledere. Det jeg selv husker som mest meningsfullt var da jeg jobbet som undervisningsinspektør og flere av oss undervisningsinspektører laget vårt eget nettverk. Vi gjorde det ved at noen av oss som snakket godt sammen på møtene, bestemte oss for å samles også utenom de møtene vi ble innkalt til – uten at noen hadde bedt oss om å gjøre det. Jeg husker at skoleeier (som den gangen ikke het skoleeier, men bare kommunen) ble litt fornærmet over dette. For hva med de som ikke var med i vårt nettverk og hvordan skulle skolesjefen sikre at nettverkene ble balanserte, likeverdige, rettferdige osv? Da kommunen litt senere etablerte noen formaliserte nettverk for undervisningsinspektørene, sluttet de snart å fungere.

Og det er dette som får meg til å spørre om vi er for fokusert på faglig innhold og faglig samarbeid eller representasjon når vi prøver å etablere samarbeid mellom profesjonelle utøvere. Glemmer vi relasjonene? Glemmer vi at folk samarbeider også fordi de kjenner hverandre litt og de trives ganske godt sammen? Og en måte å bli kjent med hverandre er nettopp å besøke hverandre. Sånn er det jo i livet forøvrig også. Du etablerer og opprettholder vennskap ved at dere besøker hverandre, snakker sammen og blir engasjert i hverandres liv. Du opprettholder ikke nære vennskap bare ved å gå på kino eller konsert sammen. Kanskje vi heller ikke etablerer ordentlige faglige fellesskap bare ved å lytte til foredrag og delta på store konferansemiddager sammen.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær hvordan dine kommentardata behandles..