Tentamen – underveisvurdering eller bare gammel vane?

Det er tid for tentamen på mange skoler. Hvorfor det, egentlig? Hvorfor bruker skoler både tid og krefter til å gjennomføre tentamen to eller tre ganger pr. skoleår? Lærer elevene mye av denne prøveformen eller er det lærerne som er avhengige av en tentamen for å kunne gi elevene halvårsvurdering? Eller er det bare en gammel vane som henger igjen i skolen?

I Wikipedia kan man lese: En tentamen er i det norske utdanningssystemet en større, oftest skriftlig skoleprøve i deler av pensum som går forut for, men ellers tilsvarer eksamen, den avsluttende og avgjørende hovedprøven i et fag. Tentamen avholdes ofte før eller like etter jul (juletentamen), altså halvveis i skoleåret, eller ved påsketider(påsketentamen). På latin betyr tentamen «prøve» eller «forsøk» og er avledet av tentare, «berøre» eller «undersøke».  På ungdomsskolen har man én tentamen per termin i hvert av de tre hovedfagene: norsk, matematikk og engelsk.

Utdanningsdirektoratet skriver: Tentamen og heldagsprøve er en type underveisvurdering som noen skoler velger å bruke. Det er skolen som har ansvar for tentamen. Utdanningsdirektoratet har ikke noe ansvar når det gjelder tentamener og heldagsprøver.

Men alle som har gått på skolen trenger ikke å slå opp i Wikipedia eller andre leksika for å vite hva tentamen er. Alle vet det for alle har opplevd det. Og nå er det på´n igjen. Skoledagene endres, elevene arbeider intenst og individuelt noen timer før de får lov til å gå hjem langt tidligere enn på vanlige skoledager og lærerne skaffer seg selv uoverkommelige rettebunker. Hvorfor?

Stephen Dobson, som jobber på Høyskolen i Lillehammer, har vokst opp i England og har dermed gått på engelsk skole. Han fortalte en gang at han i løpet av alle sine skoleår i England aldri hadde en prøve eller en skriveøkt som varte lengre enn 3 timer. Så jeg er ikke sikker på om alle engelskmenn vet hva tentamen er.  Og svenskene skiller ikke mellom tentamen og eksamen. «Tenta» på svensk betyr eksamen.

På en samling i regi av Utdanningsdirektoratet om vurdering for læring uttalte jeg for noen uker siden at det på mange norske skoler tilsynelatende kun finnes to måter å avdekke hva elevene har lært: prøve eller test. Selvsagt ikke helt riktig og kanskje nokså urettferdig. Og kanskje kan jeg utvide denne lista til fire måter elever i norsk skole får vist sin kompetanse: prøve, test, tentamen og eksamen. Eller: både tentamen og eksamen er vel strengt tatt prøver, så da var vi like langt.

Tenk om tentamen i norsk skole virkelig ble gjennomført som det ordet egentlig betyr: forsøk eller undersøkelse. Tenk deg følgende tentamensoppgave som elever skal løse i grupper: Dere skal lage en plan for en profileringskampanje for et produkt dere selv velger. Dere må bruke minst 3 ulike formidlingsformer. Frist for ferdigstillelse, altså innlevering, er om 3 dager. Kjennetegn for vurdering er vedlagt. Eller hva med denne: Dere må fremsette en påstand eller en problemstilling som dere skal dokumentere eller tilbakevise i løpet av 3 dager. Vanskelig å vurdere for læreren? Tja, i alle fall uvant. Muligheter for hjelp fra mor eller far? Åpenbart. Nærhet til virkeligheten utenfor skolen? Absolutt. Aktuell for elevene? I høyeste grad. Relevant i forhold til læreplanen? Det skulle jeg mene. Mulig for elever på ungdomsskolen? Helt sikkert. Elever på barneskolen jobber med nysgjerrighetsoppgaver der de skal undersøke noe vitenskapelig.

Jeg håper mange elever i disse tentamenstider møter tentamensoppgaver som dette. Våre elever har ikke tentamen i det hele tatt før jul og ikke i det hele tatt på 8. og 9. trinn. Hos oss gjennomfører vi prøveeksamen bare på 10. trinn og det gjør vi i siste semester. Vi håper elevene våre har mer nytte av å trene på det de skal lære enn å bruke mye tid på lange heldagsprøver.

Men samtidig er det meningsfullt for elever å holde på med noe konsentrert og over lang tid. Kanskje er dette spesielt meningsfullt for dagens unge som lever i en digitalisert verden der alt skjer samtidig og hele tiden. Og det er bra for elever å virkelig måtte arbeide hardt med noe for å vise hva de virkelig mestrer. Så det er ikke bortkastet med omfattende utfordringer som prosjektoppgaver, skrivedager o.l. Men jeg vet ikke om elevene trenger å trene på eksamensformen 18 ganger i løpet av ungdomsskolen eller videregående skole. (Artikkelen fra Wikipedia slo jo fast at «På ungdomsskolen har man én tentamen per termin i hvert av de tre hovedfagene: norsk, matematikk og engelsk.»)

Jeg håper alle elever som i disse dager gjennomfører eksamen, lærer noe av dette – ut over å sitte stille og jobbe i 5 timer. Og jeg håper alle lærere som sitter bøyd over rettebunkene virkelig opplever at elevene blir flinkere i faget av å gjennomføre tentamen. 5 timer tilsvarer jo i gjennomsnitt 2 ukers undervisning.

God helg – og lykke til med rettebunkene!

 

P.S: Det er for øvrig verdt å merke seg at Wikipedia opererer med noen fag som hovedfag i norsk skole. Betyr det at musikk, samfunnsfag, krle og andre fag er sidefag eller bifag?

P.S 2: Også morsomt at eksamen i følge Wikipedia-artikkelen er den avgjørende prøven i et fag. Avgjørende for hva? 1/15 av samlede grunnskolepoeng?

Reklame