Stikkordarkiv: næringsliv

Er Ludvigsenutvalgets rapport utdatert før den offentliggjøres?

Denne måneden skal Ludvigsenutvalget legge frem sin rapport, og deretter er det Regjeringen som skal behandle denne videre. Uavhengig av hva Regjeringen gjør med rådene som rapporten gir, kan man spørre seg om innholdet i denne rapporten allerede er gammeldags og utdatert.

Jeg har denne uka deltatt på konferansen «Brain Bar Budapest» der teknologi og humanitet møtes. Jeg deltok på en «rundebordskonferanse» (det var publikum til stede og vi satt ikke rundt noe bord, men beskrivelsen er allikevel treffende), og etter at vi på scenen hadde utvekslet synspunkter kom det spørsmål fra salen.

Sesjonen jeg deltok på skulle drøfte hvordan utdanningssektoren møter fremtiden, spesielt med tanke på hvordan teknologi endrer samfunnet. M.a.o. noe av det samme oppdraget som Ludvigsen-utvalget har fått: Gir dagens skole unge mennesker den utrustningen de trenger for fremtiden? En av deltakerne i panelet, adm. dir. i Ungarns største tekom-selskap Christopher Matheisen, hadde bodd i mange land og hadde gjennom sine barn opplevd skoler i både Frankrike, USA, England og Ungarn. Han hadde erfart at det er fordeler og ulemper ved alle skolesystemer, men han påpekte at endringer og utvikling skjer så hurtig nå at ingen vet hva som kommer i fremtiden. Han var opptatt av at skolene må forberede elevene på ekstremt raske endringer og at de må lære å lære slik at de kan lære mer og endre seg hele livet. Ikke ujente toner i Norge heller.

En annen av deltakerne i panelet var en 17 år gammel rumensk jente, Mara Steiu, som nå avslutter videregående skole i Romania og skal begynne på et universitet i USA til høsten. Hun var oppgitt over at elever i skolen kjeder seg og at det elever blir presentert for i skolen, ikke er relevant for dem. Også kjente toner hvis man har lyttet til norsk skoledebatt.

Den siste deltakeren i panelet i tillegg til meg selv var en høytstående europeisk politiker: Tibor Navracsics er i dag EUs kommisjonær for utdanning, ungdom og sport og var tidligere ungarsk rikspolitiker. Og dermed gikk det som det måtte gå: når man har med politkere i en slik drøfting, blir det fort spørsmål om finansiering og tidligere politiske vedtak. Heldigvis valgte Navrascics å ikke gå inn på slike spørsmål så vi fortsatte å snakke om fremtiden skole.

Men hvorfor har dette fått meg til å spørre om Ludvigsenstvalgets rapport allerede er utdatert? Det er da meningsfullt at man i fremtiden fokuserer mer på dybdelæring og elevers kompetasnse. Ja, absolutt, og jeg er blant dem som er spent på hva denne rapporten fører til av endring og utvikling i norsk skole. Men det er trolig Ludvigsenutvalgets mandat som er problemet. Dette utvalget skulle ikke se på strukturene rundt og i skolen, og i konferansen jeg fikk være med på var det nettopp slike spørsmål som ble belyst: Hvem er det som skal sørge for at unge mennesker er rustet for arbeidslivet? Kan et tradisjonelt skolesystem lære elevene alt de vil ha behov for i fremtiden? Må skoler i mye større grad bli integrert med arbeidslivet, både næringsliv og offentlig virksomhet? Og må næringslivet i mye større grad se på seg selv som medansvarlige i utdanning?

Et viktig innspill til disse spørsmålene kom fra salen. Sjefen for BMW i Ungarn (jeg husker verken navnet hans eller tittelen) fortalte om mannen som startet hotellkjeden Four Seasons, i dag en av verdnes mest luksuriøse og suksessrike hotellkjeder. Han hadde som mål å starte verdens beste hotellkjede og sa at for å klare dette skulle han gjøre det motsatte av hva de fleste andre gjorde. «De fleste,» sa han, «ansetter folk etter deres kvalifikasjoner og utvikler deres personlighet. Jeg vil derimot ansette folk etter deres personlighet og utvikle deres kvalifikasjoner.» Altså: skoler må utvikle helstøpte mennesker med høy moral, gode samarbeidsevner, kommunikasjonsevner osv. Alle de faglige kunnskapene og ferdighetene som ansatte i bedriften trenger, og som vi i dag tenker at elever lærer på skolen, må bedriftene selv sørge for at de lærer.

Med dette bakteppet er innholdet i Ludvigsenutvalgets rapport meningsfullt og viktig, men jeg lurer på om også dette utvalget pusser på skolens overflate i stedet for å angripe grunnleggende forhold. Også Ludvigsenutvalget snakker om en skole som er organisert og drevet ut fra industrisamfunnets behov, men som kanskje ikke møter fremtidens kommunikasjonssamfunn (eller hva det nå kalles) på en god måte. Det er i så fall ikke utvalgets skyld, men skyldes mandatet som de fikk av politikerne. Jeg tror vi i årene fremover må se langt mer grunnleggende på hvordan skoler fungere i samfunnet. Vi må trolig i enda større grad åpne skolene mot arbeidslivet, og private og offentlige arbeidsplasser må i mye større grad rege med å spille en aktiv rolle i opplæringen. Mange har påpekt at vi i våre dager lærer mye utenom skolen (kanskje lærer mange det de virkelig trenger andre steder enn på skolen) og at skillet mellom skoletid og tid utenom skolen blir mindre viktig. Det ser ut som om skillet mellom skole og resten av samfunnet, bl.a. arbeidslivet, også viskes ut. Svaret på denne utfordringen kan ikke bli at skolen må fylle stadig flere behov og roller. Arbeidslivet må også gjøre sin del av opplæringsjobben og de to må kobles tettere sammen.

God helg eller Jó Hétvége som det heter på ungarsk!

Reklamer