Stikkordarkiv: Kreative fag

Er estetiske aktiviteter forsvunnet fra norske skoler?

Har sterkt fokus på grunnleggende ferdigheter, matematikk og andre boklige fag gjort den norske skolen fattigere? Er kunstfagene «kastet ut med badevannet»?

12224218_792437164200883_1817495913_n(1)

Denne uka har vi gjennomført årets aktivitetsuke der alle elevene arbeider sammen mot et felles mål: to forestillinger for foreldrene torsdag kveld og en for neste års 8. trinnselever fredag morgen.  Jeg snakket med mange foreldre i forbindelse med disse forestillingene, og de liker selvsagt å se sine barn ta ansvar og delta i forestillingen. De jeg snakket med er begeistret for at vi gjennomfører denne uka – som vi har gjort i 15 år. En av foreldrene takket meg spesielt for at vi fortsatt gjør dette. «For,» som hun sa: «de fleste skoler har sluttet med slike aktiviteter de siste 15 årene.» Hun hadde jobbet som lærer i over 30 år og mente bestemt at det var mindre estetiske aktiviteter og færre fellesskapsbyggende aktiviteter slik som vår aktivitetsuke i den norske skolen i dag sammenlignet med skolen for 15 år siden.

Verken denne moren eller jeg har noen statistikk som kan underbygge denne påstanden, men jeg frykter at denne erfarne læreren i alle fall delvis har rett: at skoler i dag bruker mindre tid på kunstneriske aktiviteter og mer tid på å regne matematikkstykker. Så kan man selvsagt ha ulike meninger om hvorvidt dette er en positiv eller negativ utvikling. En av foreldrene jeg snakket med etter forestillingen sa det slik: «Tenk hva de lærer gjennom dette arbeidet, da?»

Kanskje er dette en pendel, som så mye annet. I så fall er spørsmålet hvor i svigningsbanen pendelen befinner seg nå. Vil den norske skolen de nærmeste årene bruke mer tid på kunstneriske arbeider i skolen eller er vi fortsatt på vei bort fra at vi bruker tid på sceniske og kunstneriske uttrykk i skoletiden? På vår skole er vi nokså sikre på at det er lurt å bruke en uke til å la elevene arbeide på tvers av klasser og klassetrinn mot et felles mål. Stemningen på skolen denne uka, både mellom elevene og mellom elever og lærere, tyder på at en slik uke virkelig bedrer miljøet på skolen. Og at elever lærer mer i et positivt og trygt skolemiljø er godt dokumentert.

12108015_1514846175492923_5630610187373156154_n         12208590_1514846172159590_2834945455453124722_n

Kunst og håndverk?                                        Fysikkundervisning?

12239424_1514849722159235_3998337716962653738_o

12241714_1514846202159587_1286356679156162480_n

Design og redesign?                                           Dramaøvelse

God helg!

Reklamer

La elevene være medskapende og medansvarlige

Tidenes lydigste og mest seriøse ungdomsgenerasjon. Det er slik mange beskriver dagens skoleelever. La dem få medansvar og gjør dem delaktige i opplæringen. De er i stand til det!

Vi gjennomfører denne uka et av årets høydepunkt på Ringstabekk skole: aktivitetsuka. En uke i skoleåret blander vi alle elevene på skolen på tvers av klasser og trinn og setter opp vår versjon av en musikal. Vi arbeider intenst i 4 dager og har forestillinger for foreldre og våre lokale barneskoler på torsdag og fredag. Det er selvsagt godt å arbeide sammen mot et tydelig mål – og sammen nå målet. Men det jeg synes er aller beste med denne uka er å se elever ta ansvar.

Alle elevene er delt inn i ulike tropper som igjen er delt inn i ulike grupper. I hver tropp er det en dramagruppe, en dansegruppe og et kor, og i tillegg er det egne tropper for band og orkester, sangsolister, sminke, kulisser og kostymer, dokumentasjon, teknikk og kjøkken. Hvis du synes dette høres ut som en kjempediger russerevy, så er ikke det så underlig. Elevene skriver selv manus, lager selv dansene, øver inn musikk og lager kostymer og kulisser. Og hver elevgruppe ledes av elevene selv.

Men nå må du ikke tro at lærerne tar seg fri hele uka. Nei, tvert imot: de jobber minst like mye som i ordinære uker, men de har en annen rolle enn ellers. De støtter og hjelper elevlederne i den grad det er nødvendig. Elevlederne har fått opplæring på forhånd og samles til møter i begynnelsen og på slutten av hver dag. Og alle har minst en lærer som er deres støtte.

Og det gleder et gammelt rektorhjerte å se hvordan elevene tar oppgaven sin alvorlig. De har vært med på dette tidligere, så de vet omtrent hvordan det skal være, men det er tydelig at når elevene har meldt seg til å være ledere, legger de inn ekstra innsats – i alle fall de aller fleste. De to elevene som har påtatt seg jobben som regissører for hele herligheten jobber sent og tidlig. I dag måtte jeg be dem om å gå hjem kl. 16.30 siden jeg skulle låse kontoret…

Følg gjerne aktivitetsuka på Facebook,  blog og andre sosiale medier.

Hvorfor vi gjør dette? Bl.a. for å skape godt læringsmiljø, for å gi elevene ledertrening, for å skape opplevelsen av at vi alle jobber sammen på hele skolen og for å gi elevene estetiske opplevelser.

Drømmereisen – variert og engasjerende undervisning

Hvordan kan skoler gjøre opplæringen engasjerende og variert? Det tverrfaglige temaet «Drømmereisen» kan være en måte å skape engasjement hos elevene.

Vi avslutter i disse dager årets 2. periode, og våre 8. klassinger begynner å bli kjent med skolen der de er elever. De siste 5 ukene har de arbeidet med temaet «Drømmereisen», og vi tror det er et tverrfaglig tema som på en god måte inkorporerer ulike fag og setter læringen inn i en engasjerende ramme. Kanskje er det også et eksempel på hvordan skoler kan trene elevene i fagovergripende kompetanser.

Elevene har i løpet av 5 uker skrevet blogginnlegg på både norsk og engelsk, funnet ulik informasjon om utvalgte land i verden, regnet med vei/fart/tid og valuta, lært seg enkle fraser i fremmedspråk, tolket statistikk, lært om overgangsriter i ulike religioner og har avsluttet det hele med å gjennomføre en reiselivsmesse. I tillegg har de laget «glassmalerier» (de laget dem på silkepapir) og hatt vernissasje for foreldrene.

IMG_2051

Drømmereisen er en storyline der en fortelling binder sammen all læringen og der elevene, som arbeider i grupper, får ulike oppdrag i løpet av fortellingen.

De to lærerteamene har gjort mye av planleggingen sammen, men har gjennomført drømmereisen på litt ulike måter i de to klassene på 8. trinn. Nedenfor ser du et av lærernes planleggingsdokumenter. Hvis du blir inspirert til å gjøre noe lignende, må du gjerne stjele ideer herfra. Og hvis du lurer på hvorfor jeg presenterer en uferdig skisse og ikke en ferdig plan, er det fordi jeg tror at noen ganger kan vi få flere ideer fra andre personers ideer og ikke nødvendigvis av de strukturerte og ferdigstilte planene. Planleggingsdokumentet så slik ut:


Drømmereisen 8A            periode 2

1.     oppdrag

Tid: mandag 1. og 2. økt (120 min)

Løse rebus og vinne en reise til et reisemål (elevene får kun koordinater og penger 10000 pr. elev). Elevene må selv finne og kjøpe billetter (t/r) og hotell første natt.

Gjøre forundersøkelse av landet de skal reise til: sammenligne med Norge, pakkeliste (vekt på opptil 50 reiseartikler som til sammen skal veie maks 10 kg), klima og temperatur, lage plan over hva de skal se( hvilke severdigheter finnes, lage ønskeliste), regne valuta i land og se på tidssoner for reise og destinasjon.

3. økt mandag skal elevene skrive sitt første blogginnlegg både på norsk og engelsk. Innlegget skal inneholde følgende:

-En kort presentasjon av gruppa (Være obs på publisering av bilder!).

– Fortelle om rebuskonkurransen og hvilket reisemål de kom fram til.

-Fortelle om forventninger til reisen og hva de gleder/gruer seg til.

-Skrive om hvilke turistattraksjoner som finnes i landet.

– En komplett pakkeliste skal også publiseres.

Utstyr: iPads og PC’er (om det ikke er nok pc’er kan de enten ta med sine egne eller skrive teksten på skolen og legge ut på blogg hjemme).

2.     Oppdrag (tirsdag)

Alle elever om bord på fly (elevene lager egne boardingpass som må vises for å komme på flyet.) Lærerne er flyvertinner og går gjennom nødprosedyrer)

Elevene skal fly til London der reisen skal starte. På vei til London blir elevene rammet av en askesky. … Se bilder fra cockpit( flysimulator). Vi ser en askesky i vinduene. Flyet går til Paris istedenfor. Derfra blir elevene busset til nye destinasjoner for videre transport til det opprinnelige reisemålet. Noen busset til Spania, noen til Tyskland.  Noen blir i Frankrike. Tre ulike språkfag).. Får sjekk fra flyselskap med 1000 kr for å dekke matutgifter og evt. Klær på stedet. Hotellet er allerede dekket.  Lage lommeparlør i det aktuelle landet.  Stemme som avslutter språktimen. Stemmer forteller at askesky er borte og at det nå er klart for å reise videre.

3.     Oppdrag – Ankomst til reisemål

Kommer fram til det aktuelle landet. Hva møter dem der? Finn befolkningsstatistikk. Se egen oppgave..

4.     Oppdrag – besøke turistattraksjon

Velg en turistattraksjon dere hadde bestemt på forhånd. Skriv om denne og regn ut vei, fart og tid. Og praktisk bruk av klokke. Se oppgave. 5 i matematikklærer sitt hefte. Produkt: Faktatekst.

5.     Oppdrag – oppdagelsesferd

Dra på oppdagelsesferd i landet. Bli kjent med dyr, planter, klima og hva slags ressurser landet bruker. Og eksportartikler. Greier landet å bruke ressursene sine? Er det råvareland, foredling? Blir kjent med biolog, geolog, økonom, ingeniør, studentgruppe, lege(helsefolk), lærer, (quizlag..!!) Produkt: Blogginnlegg om møtet med skildring, foto og intervju (reportasje eller reisebrev med bilder og faktabokser).

6.     Oppdrag – Kulturell begivenhet

Dere har fått høre om en kulturell begivenhet i området dere bor i (konsert, museum, utstilling..), dere ønsker å reise på denne for å bli kjent med den lokale befolkningen. Produkt:  Podkast med intervju av lokale (på engelsk).

7.     Oppdrag – overgangsritualer

De lokale dere blir kjent med ønsker å invitere dere med på et overgangsrituale (dåp,konfimasjon, bryllup, begravelse). Produkt: Reportasje

8.     Oppdrag – hjemtur og Mellomlanding i Hellas

Siste post på reisen er Hellas. Alle får samme oppdrag i dette landet.. Lære om grunnfortellingen og de greske filosofer. Grunntankene i verdenssamfunnet (som leder an til neste periode!)

9.     Oppdrag – presentasjon av turen

Elevene kommer hjem fra reisen og skal presentere reisen for resten av klassen.  Produkt: Reiselivsmesse

 

Ekstra:

Blogginnlegg (alle har navn på to blogginnlegg i uka.., minst to på engelsk..samskriving ), kanskje noe matte

Befolkning, statistikk, levestandard, kart,  skriving i matematikk,  matte, naturfag, samfunnsfag,


Siden dette var planleggingsdokumentet er det sikkert at den gjennomførte storylinen var identisk med dette. Men er ikke det noe av særpreget ved god undervisning – at den tar opp i seg det som skjer og er åpen for endring?

IMG_2052

Elevene var engasjerte i arbeidet i løpet av disse ukene, og også foreldrene var begeistret ad de kom på vernissasje om morgenen før de gikk på jobben der elevenes «glassmalerier» var utstilt.

Drømmereisen var avsluttet, og det er også denne arbeidsuka.

God helg!

 

 

 

 

Dans er språkopplæring

Hvordan kan norske elever bli flinkere i språk? Gjør som oss: få dem til å danse.

To ganger i året danser alle elevene ved Ringstabekk skole sammen. Vi har valgt ut 4 ringdanser som elevene lærer i 8. klasse og som de danser gjennom hele ungdomsskolen. En av dansene er til og med spesiallaget til vår skole. Dette gir elevene en fellesskapsopplevelse på tvers av klasser og trinn og det er selvsagt engasjerende og hyggelig. Og det er vemodig for noen elever når de helt på slutten av 10. klasse danser skoledansene for siste gang.

IMG_1973

Men skoledansen hos oss er mer enn det. Det er språkopplæring! BBC refererte for noen år siden til en forskningsartikkel som peker på at det er bra for språkopplæringen å danse. Rytme og rytmikk er en vesentlig del av alle språk, og det å bevege seg til en jevn rytme øker nervesignalene til språksentrene i hjernen.  Det er hjerneforskere, vår tids yppersteprester, som påpeker dette.

Var det noen som trodde sang og dans bare var avkobling og ga elevene en pause i den «egentlige» læringen? Slett ikke: gjennom musikk og dans lærer vi også andre fag og politikere som foreslår å kutte ut timer til praktiske kunstfag, vet trolig ikke hva de foreslår. Som en av mine rektorkolleger sier: «Musikk er ikke avkobling, det er tilkobling!» 

Artikkelen jeg viser til, finner du her.

Happy feet!

 

Er det dette Ludvigsen-utvalget ønsker?

Ludvigsen-utvalgets sluttrapport foreligger og utvalget anbefaler at elever i norsk skole i fremtiden får trening i fagovergripende kompetanser og samhandlingskompetanse og at de lærere dypere og med mer forståelse enn de gjør i dag. Her er et eksempel på hvordan dette kan arte seg.

Eksemplet er hentet fra dagens virkelighet, fra den skolen jeg leder. Dette er altså ikke en «skrivebordside» utviklet av rådgivere i Utdanningsdirektoratet eller av karismatiske kursholdere i private selskaper, men er et opplæringsforløp planlagt og gjennomført av engasjerte og dyktige lærere. Og det beste av alt: du kan kopiere det eller videreutvikle det uten å betale for det.

I 9a har de, under overskriften «Europa brenner», arbeidet med verdenskrigene og mellomkrigstiden denne perioden. Ikke særlig originalt siden det er fagstoff som de fleste niendeklassinger i norsk skole arbeider med. Og kanskje er det ikke grensesprengende pedagogikk jeg her presenterer, men jeg tror det er et eksempel til ettefølgelse, et eksempel på noe av det Ludvigsen-utvalget etterspør.

Elevene i 9a har arbeidet med verdenskrigene gjennom flere fag. De har bl. a. laget en tidslinje over hendelsene fra 1914 frem til 1945. Dette er kanskje ikke særlig originalt og nyskapende, men de har laget denne tidslinja sammen med faglærerne i Kunst og Håndverk som en del av opplæringen i Kunst og Håndverk. De har bl. a. arbeidet med collage-teknikker og visuell presentasjon.

IMG_1705

Elevene arbeidet med temaet «Europa brenner» på flere måter. Hver gruppe hadde et område de fordypet seg i, og alle elever skulle skrive et fagartikkel om dette. De laget også et radioprogram på engelsk om sitt tema som ble overført direkte for de andre elevene. Noen grupper hadde hatt propaganda som tema og laget propagandaradio – svært interessant!

Elevene i 9a arbeidet som vanlig i grupper og dermed fikk de utviklet sin samhandlingskompetanse, noe Ludvigsen-utvalget anbefaler. Når de skal lage et felles produkt, må elevene nødvendigvis diskutere både form og innhold, valg av uttrykksform og faglige spørsmål. Denne gangen skulle elevene lage digitale fortellinger , og de brukte den digitale ressursen http://www.sway.com.  De kunne like gjerne brukt Adobe Voice eller Nearpod.  Her kan de lage digitale fortellinger med lyd og bilde, og de utvikler fagovergripende kompetanser som skriving, formidlingsevne, mottakerbevissthet, bildeforståelse osv. Fortellingene er lagret «i skyen» og publikum får tilgang til denne gjennom en QR-kode. Så da klassen hadde avslutning før sommerferien for foreldrene, gikk foreldrene rundt i utstillingen med sine mobiltelefoner der de brukte QR-leseren for å få opp de digitale fortellingene som elevene hadde laget.

Gjennom arbeidet med sway.com fikk elevene trening i både teknologi (en del av et av Ludvigsen-utvalgets 4 fagområder) og i kompetanse i å utforske og skape (som Ludvigsen-utvalget også anbefaler). De måtte drøfte og ta stilling til hvilket fagstoff de skulle ha med i sin presentasjon og lage presentasjonen. Lurer du på hvordan presentasjonene ser ut? Bruk QR-koden nedenfor, så får du se (og høre).

Ørkenkrig - QR

Ludvigsen-utvalget omtaler samfunns- og etikkfag som et av fire fagområder. Lærerne i 9a ga også elevene (og foreldrene) en utfordring der de virkelig måtte gjøre noen etiske refleksjoner. Lærerne hengte opp bilder av 9 personer som var involvert i deportasjonen av jøder fra Oslo i 1943 på skipet Donau, fra Heinrich Himler via lederen for statspolitiet i Norge til drosjesjåførene som kjørte jødene til skipet. Spørsmålet alle måtte ta stilling til var: Hvem var mest skyldig?

IMG_1710 IMG_1712IMG_1711

Kanskje et umulig spørsmål å svare på, men er det ikke nettopp slike spørsmål som utfordrer elevenes etiske refleksjon og trener dem i å ta stilling? Hvilket fag dette var, spør du? Tja, både samfunnsfag og RLE, tror jeg, og kanskje andre fag også. Og det er vel Ludvigsen-utvalgets poeng: vi må tenke på hvilke kompetanser elevene trenger å øve på og være mindre opptatt av hva som skiller de ulike fagene.

Elevene har gjennom de siste ukene gått i dybden av både årsaker, virkninger og hendelser knyttet til andre verdenskrig. De har ikke pugget alle de sentrale hendelsene i krigen, men hver gruppe har fordypet seg i et avgrenset område av krigshistorien. De har arbeidet med fagkompetanser i ulike fag og har utviklet sin etiske dømmekraft samtidig som de har fått trening i samhandling og kritisk tenkning. Og de har vært nødt til å bruke sin skaperkraft og digitale kompetanse. Alt på en gang. Dette er ikke bare ett kinderegg, men flere på en gang.

Vi ønsker Ludvigsen-utvalgets rapport velkommen og ser frem til å utvikle mer opplæring der elevene utvikler fagovergripende kompetanser.

God helg!

Ledelse inspirert av Miles Davis eller Steely Dan?

Hva slags leder er du eller har du: Miles Davis eller Donald Fagen?

Det nærmer seg helg og påske og jeg håper også du, kjære leser, har en ærlig arbeidsuke bak deg slik at du med god samvittighet kan lytte til god musikk og sitte med beina høyt mens du lar tankene fly. Jeg vil anbefale deg å finne frem to artister som du kan lytte til mens du leser dette: Miles Davis og Steely Dan, for eksempel platene ”Kind of Blue” og ”The Royal Scam”. Selv lytter jeg gjerne til begge disse artistene. I mine unge år studerte jeg musikken til fusion-bandet Steely Dan, og jeg koser meg fortsatt med å spille musikken til Donald Fagen og Walter Becker sammen med bandet mitt.

Jeg har ingen planer om å skrive inngående om musikk på denne bloggen. Derimot deler jeg gjerne tanker om skole og ledelse, og da skriver med god samvittighet mer om Miles Davis og Steely Dan. Vi kan nemlig lære noe om ledelse av disse orkesterlederne – i tillegg til at vi kan glede oss over strålende musikk.

Miles og duoen Donald Fagen/Walter Becker representerer svært ulike tilnærminger til ledelse som på ulikt vis har produsert musikalske høydepunkter. Og enten du jobber som leder eller du har en leder (noe de aller fleste jo har), kan du kanskje bli litt klokere av å se på den ledelsen disse musikerne har utøvd. Dessuten er det mange som utøver ledelse uten at de er ansatt som ledere. Lærere, for eksempel, utøver god eller mindre god ledelse i hver time, og derfor håper jeg andre enn formelle ledere er opptatt av ledelse.

Men det var Miles og Fagen/Becker. Hva har de med ledelse å gjøre? De kan tjene som illustrasjoner og modeller for ulike former for ledelse, og ledelse kan betraktes fra mange vinkler. Her er noen slike betraktningsvinkler:

En betraktningsvinkel er forholdet mellom frihet og styring. Enhver leder gir medarbeiderne sine stor eller liten frihet. Ledelse er en balanse mellom frihet og styring og særlig her blir forskjellen på Miles Davis og duoen Fagen/Becker svært tydelig.

Miles var hele livet på jakt etter nye uttrykk. Han var opptatt av å utvikle seg selv som musiker og musikken han laget. Når han samlet musikere rundt seg for å spille, ønsket han ikke bare at de skulle prøve noe nytt. Nei, han forventet og krevde at de stadig utviklet og endret seg. Pianisten Herbie Hancock ble f. eks. tvunget av Miles til å spille elektrisk piano på 1960-tallet. Dette var da et nytt og lite brukt instrument og Hancock så seg selv som pianist i tradisjonell forstand. (Etter å ha jobbet i mange år med Miles ble også han en vesentlig stilskaper også på elektrisk piano). Gitaristen John Scofield fikk som ung musiker sjansen til å spille med Miles. Scofield har fortalt at Miles sjelden fortalte ham hva han skulle spille, men sa at Scofield selv fikk finne ut hva han skulle spille og når han skulle spille det. Dette krevde at alle musikerne i bandet måtte lytte intenst etter hva de andre gjorde. Hos Miles Davis var det ikke nok å gjøre sin del skikkelig. Det måtte også passe inn i det de andre gjorde.

Fagen/Becker har hatt en langt strammere styring enn Miles. Vokalisten og pianisten Michael McDonald, som har spilt med Doobie Brothers i tillegg til egen solokarriere, spilte med Steely Dan fra 1976-1979. I et intervju har McDonald fortalt at alt som ble spilt inn med Steely Dan var planlagt til minste detalj. Han forteller at det er to takter i løpet av alle låtene han har spilt inn med Steely Dan der han får lov til å gjøre noe som ikke var planlagt. Hvis du hører på låta ”Kid Charlemagne” fra plata ”The Royal Scam” hører du helt mot slutten (etter gitarsoloen) en kort vokalfrase som er svar på refrenget. Teksten er: ”Get along, get along Kid Charlemagne”. Midt inni denne frasen synger McDonald et vokalt svar der han synger ”Get along, now”. Er dette Michael McDonalds ”two bars of freedom”?

Et annet eksempel som viser at Fagen/Becker har vært ekstremt opptatt av alle detaljer er arbeidet med plata ”Gaucho” som ble utgitt i 1980. Steely Dan brukte to år på å lage denne plata og før de var fornøyd med lyden spilte de musikken gjennom alle slags avspillingsutstyr. De spilte musikken gjennom bilstereoanlegg, bærbare kassettspillere (hvis du ikke vet hva en kassettspiller er, kan du spørre moren din), dyre Hi-fi anlegg, gjennom hodetelefoner og selvsagt i studio. Lydmiksen skulle være så god at musikken hørtes riktig ut uansett hva den ble spilt gjennom.

Miles var ikke like perfeksjonistisk, men også hadde imidlertid tydelige rammer for musikken sin. Han spilte ikke fri-jazz og medarbeiderne hans hadde altså tydelige rammer for utprøvingen de drev med. Men som leder ga han sine musikere videre rammer enn duoen Fagen/Becker.

En annen betraktningsvinkel er ansettelser og medarbeiderutvikling. Noe annet vesentlig som ledere gjør er å ansette medarbeidere, forhåpentlig de rette medarbeiderne, og utvikle dem individuelt og som et lag. Også her er ikke Miles Davis og Steely Dan ulike.

Miles har ledet flere legendariske jazz-kvintetter og mange av musikerne som har spilt med ham har senere blitt store stilskapere selv. Jeg kan nevne John Coltrane, Bill Evans og Wayne Shorter, men det finnes mange flere. Sannsynligvis har Miles´ lederskap bidratt til at disse har utviklet en egen personlig stil som igjen andre har lært av. Det kan være særlig interessant å se på ”ansettelsespolitikken” til Miles. Han samler rundt seg et lag der musikerne utfyller hverandre. I hans andre legendariske kvintett (som spilte med ham fra 1964) har han med seg Pianisten Herbie Hancock og bassisten Ray Brown som utgjorde ”grunnfjellet” i kvartetten, omtrent som spesialistene i et team. Trommeslageren Tony Williams var utforskeren i teamet mens Wayne Shorter fremstod som ide-mannen og koordinatoren. Miles´ kvintett ble en enhet som administrerte og utviklet seg selv. Miles Davis drev distribuert ledelse før begrepet var funnet opp. Kanskje en leders fremste oppgave er å gjøre medarbeiderne så dyktige og selvgående at sjefen nesten blir overflødig.

Donald Fagen og Walter Becker var også opptatt av å engasjere de dyktigste medarbeiderne, altså musikerne. Men til forskjell fra Miles bygget de ikke opp et fast ensemble som utviklet seg sammen. Fagen og Becker engasjerte ulike musikere til ulike sanger på samme plate og de prøvde flere ulike musikere til samme låt før de bestemte seg. På plata Aja fra 1977 (kanskje deres beste etter min mening), er det 29 musikere som er kreditert på platecoveret (en av dem er for øvrig Wayne Shorter). Mange av disse spiller bare på en låt. Fagen og Becker representerer dermed en tidlig form for ”outsourcing” eller bestiller-utfører-modell, som mange benytter seg av i dag: Betal de beste for å gjøre jobben. Flere av låtene på Aja ble imidlertid delvis bygget opp rundt soloene som de innleide musikerne spilte og dermed kan man kanskje spørre om det er oppdragsgiveren (bestilleren) som styrer den som er innleid (utføreren) eller om det er omvendt. Kanskje er det slik både i privat og offentlig sektor også til tider.

Både Miles og Fagen/Becker knyttet til seg flinke medarbeidere, noe alle gode ledere må gjøre, men mens Miles utviklet sine medarbeidere kjøpte Fagen/Becker inn ferdige utviklede musikere. Når det gjelder personalutvikling holder jeg dermed Miles Davis langt høyere enn Donald Fagen og Walter Becker. Det er viktig for en leder å ansette gode medarbeidere, men det er trolig minst like viktig å utvikle de man ansetter til å bli enda bedre.

Et tredje forhold ved ledere og lederskap er strategisk tenkning. Ledere skal være strategiske og evne å se hva som kommer i fremtiden. Ideelt skal en bedrift eller virksomhet ligge i forkant av utviklingen på en slik måte at andre følger etter uten å overta hegemoniet. Både Miles og Steely Dan skapte og utviklet musikalske stilarter og slik sett viste de åpenbar strategisk teft. Men mens Steely Dan perfeksjonerte fusion-musikken skapte Miles Davis stadig nye musikalske stilarter og fremstår dermed som enda mer strategisk enn Fagen og Becker.

En kort oppsummering, forhåpentligvis til inspirasjon for ledere og «wannabe»-ledere:

Miles Davis’ metode: Det finnes et grunnriss som fundament for det man driver med, men skal det bli en helhet, må alle tilpasse seg de andre. En god virksomhet krever at man alltid er på leting etter noe nytt og prøver å videreutvikle det man driver med.

Steely Dans metode: Planlegg alt til hver minste detalj og få de beste til å gjøre jobben. Vær åpen for at medarbeiderne er flinkere enn sjefen.

Felles for begge metodene: Det er nødvendig med flinke medarbeidere for å skape magi.

Hvis du vil lese mer om Miles Davis’ lederskap, anbefaler jeg: http://spisolutions.com/wp-content/uploads/2010/06/Miles_Davis_Article.pdf

Og hvis du vil lese mer om ledelse og jazz, anbefaler jeg dette nyhetsbrevet fra danske Væksthus for ledelse: http://www.lederweb.dk/Strategi/Forandringsledelse/Artikel/112842/Hvordan-ville-din-organisation-lyde-hvis-den-var-et-stykke-musik

 

God helg og god påske!

Det ingen forteller om finsk skole

Skolepolitikere og skoleledere fra mange land har de siste årene sett til (og reist til) Finland for å forstå hvorfor finske elever skårer jevnt godt i «verdensmesterskapet for skoler». (Det heter PISA og er en internasjonal test for 15-årige skoleelever).

I januar deltok jeg på en konferanse i regi av stiftelsen «Ringer i vann», fantasifullt nok kalt «Ringer-i-vann-konferansen 2015», og her var jeg så heldig å høre flere gode innledere. Bl.a. hadde arrangørene invitert Ollie Mättä som arbeider i den finske lærerutdanningen. (Han jobber samtidig i finsk videregående skole, så i Finland har de altså lærerutdannere som arbeider i skolen samtidig som de lærer opp kommende lærere. Kanskje det er en av grunnene til at elevene skårer høyt på PISA).

Jeg har tidligere besøkt en skole i Finland og har hørt norske politikere og skoleledere snakke varmt om den finske skolen, så mye av det Ollie Mättä fortalte var ikke helt nytt for meg. Imidlertid blir jeg stadig mer forundret over hvordan norske politikere (og sikkert også skoleledere) velger ut noen forhold ved finsk skole som de trekker frem som forklaringen til finske elevers gode prestasjoner mens det er andre forhold ved den finske skolen som ikke blir nevnt. (Dette gjelder politikere i alle partier). Jeg tror ikke dette er det samme fenomenet som den indiske lignelsen om hvordan en elefant ser ut. (Du vet, det er der blinde menneskene beskriver elefanten på ulike måter ut fra hva de kjenner av elefantkroppen; som en stokk, som en slange, som en tønne osv. Årsaken er selvsagt at hver person bare kjenner en liten del av elefanten). Jeg tror imidlertid at norske politikere og skoleledere bevisst velger hva de vil trekke frem ved finsk skole, så nå har jeg tenkt å gjøre det samme. Ollie Mättä poengterte nemlig noen forhold ved finsk skole som ikke er lagt særlig vekt på her hjemme.

Det første Ollie påpekte er at man på finsk ikke har noe ord for det som kalles «accountability». (Nå vil du kanskje påstå at vi ikke har noe godt ord for det på norsk heller, men vi har prøvd å oversette det med ansvarsstyring o.l.) Finnene har ikke en gang prøvd å oversette dette begrepet, og Ollie mente det var fordi de ikke drev med dette i Finland. Finske skoleledere må ikke stå til ansvar for sine elevers resultater på samme måte som skoleledere i mange norske kommuner, bl.a. i hovedstaden.

I Norge (og de fleste andre vestlige land) har man trodd at bare man holder lærere og rektorer ansvarlige for de resultatene elevene oppnår, så vil skolen bli bedre. Jeg tror man finner den samme logikken i mange bransjer som driver med salg, som bilselgerer, kopimaskinselgere: Virksomheten (avdelingen, den enkelte selger e.a.) bedømmes ut fra noen tydelige, enkle og sammenlignbare tall, og de som har høyest tall får høyest lønn, bedre stilling, skryt i avisene eller noe annet fordelaktig som bonus, avansement e.l. I Norge er denne logikken også innført i skolene, men i Finland driver de altså ikke med slikt i skolen.

Finsk skole er basert på en profesjonell ansvarlighet og tillit. Kommunene har stor innflytelse på skolens innhold og virksomhet og nasjonale myndigheter blander seg i svært liten grad inn i hvordan lærerne driver undervisningen sin. Jeg har som sagt selv besøkt finske klasserom og selv om jeg ikke forsto et pip av hva de sa (siden jeg forstår finsk like dårlig som jeg forstår serbisk), så oppfattet (og opplevde) jeg undervisningen. Sammenlignet med norske klasserom var finsk undervisning tradisjonell, lærerstyrt og fagdelt (og slett ikke noe jeg drømmer om) – men solid. Men politikerne (både lokalt og nasjonalt) har tillit til at lærerne er profesjonelle og det er altså ikke noe system for «accountability» i Finland. Det har ikke Torbjørn Røe Isaksen sagt så mye om.

Pasi Sahlberg, som er en meget anerkjent finsk skoleforsker, beskriver dette på sin blogg. Han sammenligner internasjonal og finsk skolestyring slik:

Internasjonal skolestyring :                            Finsk skolestyring :

Fokus på:                                                                   Fokus på:

Standardisering                                                    Fleksibilitet og variasjon

Grunnleggende ferdigheter                          Et bredt kunnskapssyn

Ansvarlighet meg konsekvenser                Tillit gjennom profesjonalitet

 

Sahlberg skriver også:

We don’t use term ‘accountability’ when we talk about what schools are expected to do in Finland. Instead, we expect that teachers and principals are responsible collectively for making all children successful in school. There is a big difference between social responsibility for all children’s learning in school and holding each teacher accountable for their own pupils’ achievement through data from standardized tests. 

 

På den samme konferansen påpekte Trond Giske det samme. Han sa:

Allmenhetens forhold til skolen ligner på fotballsupporteres forhold til klubben: alle mener de vet bedre enn treneren. I Norge er det slik at politikere og andre pålegger lærere hvordan de skal jobbe, men de gjør ikke det samme mot noen andre yrkesgrupper. Når hørte du en politiker fortelle legene hvordan de skal operere? Forskning viser at det ikke er én pedagogisk metode som virker alltid. Derfor må politikere slutte å instruere skolene.

 

Poenget med dette er ikke å frita lærere og rektorer for det ansvaret de har. Vi som jobber i skolen må stadig prøve å gjøre jobben vår på bedre måter slik at elevene stadig øker sin kompetanse. Men måten å oppnå dette på er trolig ikke å lage systemer for «accountability» etter modell av amerikanske salgs-bedrifter.

Det andre hovedpoenget jeg vil nevne er det Ollie fortalte om at Finland i 2001 gjorde et annet valg enn resten av verden. Finnene valgte en tilsynsordning som også omfattet kunstfag og praktiske fag i tillegg til lesing, skriving og regning, altså en tilsynsordning med fokus på alle sider ved mennesket. Landene som valgte ”hardcore” vekt på lesing, skriving og regning gjorde en feil, sa Ollie. (Ja, han sa det så direkte, ingen diplomatisk høflighet der).

I finsk skole får eleven fortsatt en pause fra tunge teorifag gjennom praktiske fag. Og i disse fagene får de utviklet andre sider ved sin intelligens og sin personlighet. Dette har også norske elever heldigvis – enn så lenge. Men vi ser at siden fokuset hos myndighetene ensidig ligger på det de kaller «sentrale fag» som norsk, matematikk og engelsk, så får øvrige fag stadig trangere kår. Elever får færre timer kunst og håndverk, musikk og RLE, og jeg har hørt rektorer som har fortalt foreldrene at elevene ikke får musikkundervisning fordi de må øve på lesing i stedet (som om ikke musikalsk intelligens og lesing henger sammen). En annen av hovedinnlederne på «Ringer-i-vann-konferansen 2015», professor Anne Bamford, advarer sterkt mot å redusere de praktiske og kreative fagene i skolen. Hun kan belegge dette med forskning og begrunnelsen hennes var ikke at praktiske fag er «pause» fra de «ordentlige fagene». Nei, hennes poeng er at elever blir flinke til å lese, skrive og regne når de også får utvikle sine kreative sider og får arbeide med kunstfag på skolen. Hvis de ikke får utvikle sin kreativitet, blir de ikke flinke til å lese, skrive og regne. Men dette skal jeg kanskje skrive mer om senere.

Ollie fortalte også at i Finland er det ingen standardiserte nasjonale tester eller prøver. De har ingen nasjonale prøver og elevene møter ingen eksamen før de avslutter videregående skole(!). Det tror jeg også jeg skal skrive mer om en annen gang.

 

God helg!

 

P.S:

Pasi Sahlberg var en 5 internasjonale skoleforskere som besøkte Norge på vegne av OECD og utarbeidet et grunnlagsdokument for Melding til Stortinget nr. 22 2010-2011 (den som handlet bare om ungdomstrinnet i norsk skole). Du kan lese mer av hva han har skrevet mange steder, bl. a. her:

http://pasisahlberg.com/four-questions-about-education-in-finland/