Kategoriarkiv: Tverrfaglige metoder

Mer kreativitet i skolen, takk!

Professor Anne Bamford har besøkt Norge og hun etterlyser mer innovasjon og praktisk læring i skolen. Skoler må hjelpe elevene til å bli skapende og kreative, men jeg tviler på at vi gjør det ved å drive skoler omtrent som man driver et fengsel.

Du kan lese mer om hva professor Bamford sa til sitt norske publikum her. Mange er nok enig med henne i at innovasjon og kreativitet er noe av det Norge skal «leve av» i fremtiden. (De som bruker uttrykket «når oljen tar slutt», burde heller si «når vi lar oljen ligge i fred», men det er ikke poenget her). Så hvordan hjelper skoler elevene med å utvikle skaperkraft, idérikdom, risikovillighet, oppfinnsomhet og andre kvaliteter som til sammen gir innovasjon? Jeg tror mange i våre dager svarer med et ord: «teknologi». Kanskje bruker de to ord og sier «ny teknologi». Jeg tror imidlertid dette er et upresist svar dersom det kommer fra en rektor, en skolesjef eller en skolestatsråd.

Hvis dagens elever i fremtiden skal utvikle ny teknologi, må vi bidra til at de utvikler de kvalitetene som gjør dem i stand til dette. Da er det selvsagt viktig at elevene har en viss teknologisk innsikt og derfor må de få fremragende undervisning i både naturfag og koding, som blir et valgfag på vår skole fra neste skoleår. Men jeg tror skoler må gå mer omfattende til verks, og det er her min fengselsmetafor kommer inn.

Det kan være at jeg tar for hardt i, men jeg vil påstå at mange skoler i dag er organisert omtrent slik man organiserer fengsler – eller i alle fall slik jeg forestiller meg at fengsler blir organisert: Noen i institusjonen har nøkler og bestemmer (les: lærerne) mens noen ikke har myndighet over sin egen tid (les: elevene). Det finnes faste tider til lufting i en avgrenset luftegård og det er satt opp faste tider når ulike oppgaver skal gjøres. Det er også bestemt hvor lenge man skal arbeide med hver oppgave og det finnes noen bestemte måter oppgavene skal utføres på.

Som et motstykke til dette kan vi se for oss et reklamebyrå eller en avisredaksjon (hvis de fortsatt finnes). Jeg tror disse preges av at de ansatte selv bestemmer hva de vil gjøre når, men at de har ufravikelige frister å forholde seg til. Videre er de preget av at samarbeidsstrukturene endrer seg stadig og at alle har innflytelse over sin egen tid og medinnflytelse over fellesskapet. Kan skoler organiseres etter en slik tenkning? Mitt svar er, ikke overraskende, ja. Man burde kanskje snu spørsmålet: Hvis skolen skal utvikle mennesker som er flinke til å ta risiko, orientere seg i kaos, løse ukjente problemer og utfordringer og utvikle nye ideer, hvordan kan vi da organisere skoler der elevene skal følge faste ukentlige rutiner (timeplaner), løse oppgaver som ligner på oppgaver de har hatt tidligere og der svarene og løsningsmåtene er bestemt, møte en kultur der de blir straffet for å feile (les: karakterer og sluttvurdering) og arbeide alene mye av tiden?

 

IMG_2104

Forrige periode gjennomførte våre 8. klasser temaet «Petter Smart». Er dette et eksempel på det professor Bamford etterlyser? I 5 uker har elevene arbeidet med oppfinnelser, ideutvikling, patentsøknader, prototyper, presentasjon av sine oppfinnelser osv. og arbeidet har involvert ulike skolefag som kunst og håndverk, norsk, fremmedspråk, samfunnsfag. De har bl.a. laget skisser og protoyper i kunst og håndverk, skrevet patentsøknader i norsk, skrevet bruksanvisninger på spansk, fransk og tysk. Hvilket fag som har vært brukt til ideutvikling og oppfinneraktivitet er kanskje uvesentlig i denne sammenheng. Det viktigste er at de blir trent i «å tenke utenfor boksen».

IMG_2098

Som en avslutning på perioden ble foreldrene invitert til oppfinnermesse der alle elevene skulle presentere sine oppfinnelser for foreldrene. Jeg fikk gleden av å være til stede og fikk bl.a. høre om buss med pedalkraft, automatisk buksepåtaker, automaitsk bilvasker og ulike ideer som gjør husarbeidet lettere. Kanskje blir noen av disse ideene en gang realisert av disse elevene. Det er håp for nasjonen.

God helg!

Kan lek og spill gi læring og erkjennelse?

Forrige uke fortalte jeg om utviklingsarbeidet ved skolen som vi gjennomfører i form av en storyline. Vi prøver altså å etablere ny kunnskap og erkjennelse og innøving av ferdigheter gjennom lek og spill. Fungerer det?

Livet på Dumpa Ungdomsskole humper videre (noen vil kanskje si at det dumper videre). Første episode i fortellingen om denne fiktive ungdomsskolen finner du her. Denne uka har vi blitt bedre kjent med lærerne på Dumpa Ungdomsskole ved at vi har fortsatt på storylinen vår. Det første lærerne våre gjorde på personalmøtet denne uka var å dikte mer om de fiktive lærerne. Denne gangen ble de bedt om å beskrive lærernes kvaliteter i klasserommet (eller undervisningsområdet eller hva man skal kalle det i våre dager): Hvilke styrker og utfordringer har lærerne i undervisningssituasjonene? Og våre virkelige lærere skrev om sine oppdiktede karakterer: Fru Lande som er lærer i norsk og KRLE ved Dumpa Ungdomsskole har en monologisk undervisningsform og skriver aldri stikkord på tavlen. Andreas, som er nyutdannet digital superbruker og som bruker mye digitale hjelpemidler i timene sine, er godt likt av elevene, men er en litt inkonsekvent klasseleder. Sigurd, som tror han har litt vondt i halsen hvis han kjenner etter og er svært avventende til nettbrett, er godt forberedt til hver time, men blir stresset hvis ikke alt går som planlagt i timene.

Storyline er en metode der hendelsene driver læringen. Den første hendelsen våre ekte lærere skulle forholde seg til var andre skoledag i det nye skoleåret. Første skoledag etter sommerferien på Dumpa Ungdomsskole får alle elevene utdelt et læringsbrett og de går hjem for å «sette det opp» som det heter i IKT-verdenen. (Det betyr vel å pakke det ut, slå det på og koble det til nettet). Neste dag kommer alle elevene til skolen med nyladet læringsbrett, sommerbrune og fulle av lærelyst. Oppgaven til våre lærere var: lag en plan for de to første timene denne dagen.

Og dermed drøftet de ekte lærerne hvordan de skulle begynne læringslivet med læringsbrett. Siden vi ba dem om å sende gruppas samlede plan i et Numbers-dokument, fikk de trent litt på denne appen også mens de jobbet. Da alle lærergruppene hadde levert forslag til plan for de første timene, ba vi to grupper om å presentere  sine planer siden en del av læringen i en storyline kan gjerne skje ved å dele forslag, synspunkter osv. Gruppene hadde selvsagt laget ulike planer – lærere er jo forskjellige, vet du, men en ting var felles for begge gruppene: Etter at de hadde introdusert læringsbrettene og brukt dem til ulikt læringsarbeid, planla de å legge dem vekk og jobbe på andre måter. Våre lærere ser altså ikke for seg at elevene våre (de virkelige, altså) skal jobbe bare med læringsbrett når de får utdelt det. Jeg tror ikke dette skyldes en teknologifrykt hos lærerne, men snarere at de ser på læringsbrett som en del av et bredt repertoar for læring, og da oppfatter jeg det som positivt at lærerne også planlegger aktiviteter uten bruk av digital teknologi.

Etter presentasjon av planene for de første timene, ble lærerne våre introdusert for neste hendelse ved Dumpa Ungdomsskole: Neste dag etter lunsj jobber alle elevene med læringsbrett, og læreren registrerer at 5 elever i klassen surfer på sosiale medier eller spiller data-spill. Hva gjør de forskjellige lærerne på Dumpa Ungdomsskole? Våre lærere skulle tenke seg at alle Dumpa-lærerne opplevde dette i timer der de var alene og dermed måtte våre lærere dikte mer om hver enkelt Dumpa-lærer. Hva var de forskjellige lærernes styrker og svakheter og hvordan ville de reagere når elevene brukte læringsbrettene til noe annet enn det læreren hadde tenkt? De skrev hver lærers reaksjon inn i det samme dokumentet der de hadde presentert lærerne, og da vi etter møtet hengte alle dokumentene opp på «storyline-veggen» på personalrommet, begynte vi å få en hel liten fortelling om lærerne på Dumpa Ungdomsskole:

IMG_2087

Juan Ole, som underviser i norsk, fransk og spansk, legger ikke merke til forstyrrelsen. Han tenker det er flott at guttene endelig holder kjeft g koser seg med nyvunnet stillhet i timen. Kornelia Flom, som er 24 år og skolens sist ansatte, reagerer ikke så sterkt på at elevene spiller spill på brettene. Hun synes det er fint at elevene øver seg. Halvor, som er lektor i sosiologi, krever at alle elevene leverer inn læringsbrettene sine før han puster lettet ut og går tilbake til å dosere for elevene.

IMG_2086

 

Og det er etter dette fellesmøtet at jeg stiller spørsmålet i overskriften: Kan lek og spill gi læring og erkjennelse? Egentlig er spørsmålet for kort formulert for det jeg egentlig lurer på, som har overføringsverdi til alle klasserom, er om lek og spill kan gi læring og erkjennelse uten at vi bruker for mye tid. For det er ikke tvil om at lek og spill kan gi både læring og erkjennelse. (Hvis ikke det var tilfelle, ville vi lært nesten ingenting som mennesker før vi var 6 år, og det er heldigvis ikke tilfelle). Spørsmålet som meldte seg handler om tidsbruk, og jeg tror også at det dermed handler om dybdelæring, som er et sentralt begrep i NOU 2015:8 – bedre kjent som Ludvigsenutvalgets rapport.

Tidsfaktoren er vesentlig i skolen, som i alle sammenhenger. Læreplanen vår er så fullstappet med kompetansemål at norske lærere ikke har tid til at elevene får tid lære det de skal lære. De må nemlig videre, videre, videre – til neste kompetansemål, neste fag, neste time, neste uketest, neste kartleggingsprøve. Og som den utålmodige sjelen jeg er, er jeg minst like preget av dette som lærerne: Det er så mye vi skal rekke over i løpet av personalmøtene våre, så vi må skynde oss videre.

For i storylinen vår om Dumpa Ungdomsskole, går arbeidet langsommere enn jeg hadde tenkt. Det er ikke det at lærerne arbeider langsomt eller tar seg pauser innimellom. Nei, tvert imot: de engasjerer seg i fortellingen og arbeidet. Men jeg spør meg selv hvor mye tid som går med til selve spillet og leken og hvor mye tid som brukes til den læringen vi har planlagt skal skje. Ville det vært lurere om vi i vårt personale bare diskuterte hva vi skal gjøre når våre elever kommer til skolen med hvert sitt læringsbrett? Vi ville helt sikkert brukt kortere tid og raskere begynt å diskutere mulige handlingsvalg og konsekvenser, men hadde dette engasjert hele personalet på samme måte og like grundig som storylinearbeidet vårt gjør?

For det har slått meg hvor lang tid det tar å faktisk lære noe og i særdeleshet hvor lang tid det tar å etablere ny erkjennelse. Hvis du tenker at læring og ny erkjennelse er det samme, er jeg bare delvis enig i det. Læring kan jo også være å lære noen ferdigheter og trene på dem til de er automatiserte. Men det kan være at dybdelæring er det samme som å etablere ny erkjennelse. Og uansett hva slags læring man snakker om, tar det lang tid å lære noe.

Og et av målene med vår storyline er jo nettopp at vi i vårt personale skal etablere ny erkjennelse. Vi skal erkjenne hvilke styrker og svakheter vi selv har samtidig som vi skal erkjenne hvilke handlinger og valg som lærere gjør i hel-digitale omgivelser, som er lure og hvilke som ikke er så gode. Vi skal prøve å etablere en felles kultur på skolen, og alle som har puslet litt med skoleledelse, vet at det ikke er helt enkelt. Det er dette som tar tid.

Vi er derfor slett ikke ferdig med å bearbeide erfaringene som lærerne på Dumpa Ungdomsskole har gjort. Vi må bruke mer tid på å snakke sammen, vurdere ulike valg og muligheter og bli enige om gode handlingsmønstre. Og dette er bare den intellektuelle delen av jobben. Senere må vi trene på de gode handlingsmønstrene. Jeg tror det er dette som er dybdelæring: at man holder på med noe lenge og trenger stadig dypere ned.

Og jeg tror svaret på spørsmålet i overskriften absolutt er ja. Jeg tror en metode som storyline nettopp er egnet til å trenge dypere ned i en del av virkeligheten slik at deltakerne virkelig blir endret. Det er vel det dannelse egentlig dreier seg om: at mennesker blir dannet, altså forandret.

Men det tar lang tid – slik all grundig læring gjør.

God helg!

Bruk lek og spill også i utviklingsarbeid med ansatte!

Utviklingsarbeid i et personale må ikke være kjedelig og tørt og rasjonelt og fornuftig. Det er også mulig å bruke kreative og lekpregede metoder i et personale av voksne medarbeidere. På vår skole har vi gjort det denne uka.

Høsten 2016 får alle elevene ved vår skole utdelt hvert sitt læringsbrett som de skal bruke i skolearbeidet. Vi blir en del av prosjektet digital skolehverdag og  både lærere og elever skal bruke nettbrett i opplæringen (hos oss kaller vi det konsekvent læringsbrett for å signaluisere til både elever, foreldre og lærere hva denne «dingsen» skal brukes til). Vi må forberede denne endringen både i vårt personale og blant elevene, og denne uka begynte vi dette arbeidet. Forberedelsene, som vil foregå helt frem til skolestart i august (og enda lengre), omfatter både kurs og instruksjon, drøftinger og avkaringer. Bl.a. må vi etablere en enhetlig læringsbrettkultur i vårt kollegium.

Og det er i denne sammenhengen vi har valgt å gjennomføre en storyline med personalet i stedet for å diskutere, drøfte, henge opp Post-it lapper på hvite ark, drøfte mer, høre på argumenter osv. I noen bransjer tror jeg utvikling i personalet består i at ledelsen gir instruks om hvordan oppgaver skal utføres eller forteller medarbeiderne hva de skal legge vekt på. I skoler er tradisjonen mer at man diskuterer og drøfter – d.v.s. i et lærerpersonale er det vanligvis noen få som snakker mens resten lytter eller er opptatt av andre ting. Vi er opptatt av å få med alle lærerne og av at de både er motiverte for endringen og ser både muligheter og utfordringer, så på denne ukas personalmøte diktet vi opp en fiktiv ungdomsskole: Dumpa ungdomsskole. Hvis du synes det høres ut som et trist navn, kan jeg røpe at navnet egentlig er Læringsdumpa Ungdomsskole. Hvis du lurer på hva læringsdumpa er, kan du sjekke ut James Nottingham og det han sier om «the learning pit».

På Dumpa ungdomsskole arbeider lærerne i lærerteam, og det første våre lærere skulle gjøre – i grupper selvsagt – var å dikte opp lærerne i lærerteamene. De måtte dikte opp lærere med ulike kvaliteter og særtrekk, og det er kanskje ikke så overraskende at noen av de oppdiktede lærerne ble nokså utrerte. I personalet på Dumpa ungdomsskole fikk vi både den unge, entusiastiske, men nokså ukritiske, læreren. Vi har læreren som aldri har brukt digitale hjelpemidler (og som er mest opptatt av pensjonen som nærmer seg), vi har de kulturinteressert og litt sarte lærerne (som av flere grupper ble diktet opp som  lærere i fremmedspråk – uvisst av hvilken grunn). På Dumpa ungdomsskole finnes også de strenge lærerne og de som er mest opptatt av faget sitt, i akademisk forstand altså. Vi har fått noen lærere som tror de en flinkere IT-brukere enn de er, vi har et par nyutdannede lærere, og vi har til og med fått en som er medlem av Odins soldater. Alle er diktet opp, men de gjengir samtidig en flik av virkeligheten. Siden lærerne skulle lage en tegning av de oppdiktede lærerne i appen Avatar Creator og samle alle lærerne i sitt team i et dokument laget i Pages, fikk de også litt trening i bruk av læringsbrett.

Da lærerteamene vel var laget og presentert, fikk de sin første utfordring: de skulle drøfte et forslag til rammer og regler for elevene når de får utdelt et læringsbrett – «kjøreregler» som det gjerne kalles. Lærerteamet skulle bli enige om 5 forhold som det er viktig at vi gjør tydelig for elevene. Denne gangen skulle de legge inn sine synspunkter i en Padlet. Dette er et type arbeid, jeg tror mange skoler gjennomfører: vi må enes om rammer eller regler med utgangspunkt i et forslag fra kommunen eller skoleledelsen. Hvis du jobber i skolen, har du sikkert vært med på slike prosesser. Ofte foregår de omtrent slik:

Skolerledelsen presenterer hvorfor skolen må bli enige om praksis innenfor et område. Det kan være alt fra vurderingsarbeid via oppstart av timer til inspeksjonsrutiner eller regler i gymgarderoben. Etter en innledende presentasjon, tar de få aktive lærerne ordet og fremsier de argumentene som alle i personalet har hørt tidligere. Noen ganger blir diskusjonen høylydt og følelsesladet, men det meste av det som sies er kjent og forutsigbart. De fleste lærerne er tause.

En annen versjon av det samme personalmøte kan være at skoleledelsen har en plan for prosessen – eller at de har hentet inn en ekstern prosessleder. Da kan møtet foregå omtrent slik: Etter innledningen sitter alle i grupper og drøfter forslaget som er presentert. Alle gruppene skriver ned sine synspunkter og forslag på Post-it-lapper som henges på hvite ark. Deretter presenteres synspunktene og ledelsen må til slutt samle det hele.

Når vi gjennomfører en storyline med personalet, gjør vi noe som ligner på versjon 2 ovenfor. Men en interessant side ved en storyline er at deltakerne kan drøfte noe uten at de må representere seg selv og sine egne synspunkter. Hvis våre lærere diskuterte forslaget til «kjøreregler» gjennom de fiktive lærerne, så kunne du høre slike utsagn: «Jeg tror fru Lande ikke vil like dette punktet.» eller «Pedersen er sikkert helt bestemt på at…». (Fru Lande og Pedersen er ikke virkelige lærere på Ringstabekk skole). Gjennom en slik samtale kan deltakerne også ta andres perspektiv og de kan prøve ut ulike synspunkter gjennom ulike fiktive personer. At dette er viktig for elever, er sikkert de fleste enige i. Men også for voksne kan det være fint å trene seg i se saker fra flere sider og gjennom ulike personers perspektiv.

Det vesentlige med dette arbeidet er selvsagt ikke å leke oss gjennom en storyline, men å bruke universet i storylinen til å drøfte de spørsmålene vi skal belyse. Og våre lærere beveget seg ganske raskt ut av storylinen og inn i sine egne liv.  Jeg tror nemlig at våre lærere i stor grad drøftet forslaget til «kjøreregler» som seg selv, altså som forslag for vår skole og ikke for Dumpa Ungdomsskole, som vi har diktet opp, og De la inn synspunkter og forslag i Padleten som seg selv og ikke som de fiktive lærerne de hadde diktet opp. Men storylinen ga en god ramme og bakgrunn for dette arbeidet, og senere i storylinen tror jeg de vil drøfte ulike forhold på skolen gjennom de oppdiktede lærerne.

Når vi gjennomfører storyline hos oss, lager vi et storyboard for å ha oversikt over hva som skal skje. Den første delen av storyboardet til denne storylinen finner du her: Storyline læringsbrett 1-1 s.1

Vi får se hva som skjer med disse fiktive lærerne i ukene fremover og om vi gjennom storyline som metode kan belyse vesentlige spørsmål i personalet. Det vi umiddelbart erfarte var at engasjementet blant lærerne (de ekte, altså) var langt høyere enn det vanligvis er når vi gjennomfører personalmøter der en eller noen få snakker og snakker. Og det er jo gledelig i seg selv.

 God helg!

Elevbedrift – virkelighetsnær læring!

En av våre 9. klasser har gjennomført elevbedrift denne uka. Elevene har lært mye ved å jobbe annerledes enn de vanligvis gjør på skolen. Er metoder og prosjekter som dette i ferd med å forsvinne fra norsk skole?

1454574862098

Elevbedrift, som kan betraktes som både entreprenørskap og simulering, har blitt gjennomført på Ringstabekk skole siden forrige årtusen. Klassen bygger opp en ordentlig bedrift der elevene er både ledere og medarbeidere og der de skal produsere ordentlige varer og tjenester. Lærerne har rollen som styre. De har jevnlig møter med ledelsen i bedriften og har dermed fortsatt et tilsyn med elevene, og de har mulighet til å gripe inn når det er nødvendig. Men vi ønsker at elevene i så stor grad som mulig selv skal drive bedriften.

Som vanlig besøkte jeg bedriftens restaurant i løpet av uka og opplevde god mat, mange gjester og god service. Jeg satte spesielt stor pris på at servitøren, som altså er elev på 9. trinn, kom bort til bordet vårt og sa fra at hovedretten ble litt forsinket. Hun hadde forstått at hennes jobb som servitør er å sørge for at gjestene har det bra.

Men hvorfor lurer jeg på om aktiviteter som dette er i ferd med å forsvinne fra norsk skole når vi fortsatt holder på med slikt på vår skole? En grunn til det er at vi denne uka også hadde besøk av lærere fra en annen skole i en annen kommune på en helt annen kant av landet. Og de fortalte at de gjerne skulle arbeidet slik vi gjør med tverrfaglige temaer og større helhetlige læringsforløp. Men de opplever at nå må alt de gjør være knyttet tydelig og direkte til kompetansemål i faget, og personene høyere opp i styringssystemet er mest interessert i tallene for skolen, altså resultater på eksamen, nasjonale prøver osv. Og da blir det til at disse lærerne gjennomfører tradisjonelle fagtimer der hver lærer holder på i sin klasse. Og de gjør dette selv om de erkjenner at elevene glemmer det de har «lært» etter kort tid. Lærerne som besøkte skolen vår, snakket selvsagt med elevene våre, og de syntes det var påfallende at elevene husket så mye av hva de hadde lært og arbeidet med også forrige skoleår.

Vi kan selvsagt ta på oss revisorbrillene våre og spørre hva elevene som har hatt bedrift, har lært denne uka. Hvilke kompetansemål har de arbeidet med og hvor mye har hver elev tilegnet seg av ny kunnskap? Aller helst skulle vi kanskje satt opp dette i en liste eller gjennomført en avsluttende uketest. Vi kan gi gode svar på det, men alternativt kan vi tenke tilbake på hvordan uka har vært for elevene, på hva de har erfart av utfordringer og hvordan de har løst dem. Vi kan tenke tilbake på om elevene har smilt og vært engasjerte eller om de har sittet uvirksomme (begge deler har selvsagt vært tilfelle), om de har klart å innrette seg som ansatte i bedriften eller om de har ødelagt for hverandre. Og vi kan huske på at elever, altså ungdom, skal utvikle samarbeidsevne, utholdenhet, evne til problemløsning m.m. Og vi kan håpe på at når disse elevene, som i dag er 14 år, en gang i fremtiden skal være aktive aktører i et næringsliv (som selvsagt har gjennomgått en stor omstilling innen den tid), så gir de gode og meningsfulle bidrag både til enkeltmennesker og til landets brutto nasjonalprodukt. Og kanskje noen av dem vil tenke at det å jobbe minner om å ha elevbedrift på Ringstabekk skole: det er slitsomt og ikke alltid like morsomt, men det er meningsfullt og engasjerende. Er det ikke dette som er skolens samfunnsoppdrag?

Oppslaget i lokalavisa om elevbedriften kan du lese her.

Er estetiske aktiviteter forsvunnet fra norske skoler?

Har sterkt fokus på grunnleggende ferdigheter, matematikk og andre boklige fag gjort den norske skolen fattigere? Er kunstfagene «kastet ut med badevannet»?

12224218_792437164200883_1817495913_n(1)

Denne uka har vi gjennomført årets aktivitetsuke der alle elevene arbeider sammen mot et felles mål: to forestillinger for foreldrene torsdag kveld og en for neste års 8. trinnselever fredag morgen.  Jeg snakket med mange foreldre i forbindelse med disse forestillingene, og de liker selvsagt å se sine barn ta ansvar og delta i forestillingen. De jeg snakket med er begeistret for at vi gjennomfører denne uka – som vi har gjort i 15 år. En av foreldrene takket meg spesielt for at vi fortsatt gjør dette. «For,» som hun sa: «de fleste skoler har sluttet med slike aktiviteter de siste 15 årene.» Hun hadde jobbet som lærer i over 30 år og mente bestemt at det var mindre estetiske aktiviteter og færre fellesskapsbyggende aktiviteter slik som vår aktivitetsuke i den norske skolen i dag sammenlignet med skolen for 15 år siden.

Verken denne moren eller jeg har noen statistikk som kan underbygge denne påstanden, men jeg frykter at denne erfarne læreren i alle fall delvis har rett: at skoler i dag bruker mindre tid på kunstneriske aktiviteter og mer tid på å regne matematikkstykker. Så kan man selvsagt ha ulike meninger om hvorvidt dette er en positiv eller negativ utvikling. En av foreldrene jeg snakket med etter forestillingen sa det slik: «Tenk hva de lærer gjennom dette arbeidet, da?»

Kanskje er dette en pendel, som så mye annet. I så fall er spørsmålet hvor i svigningsbanen pendelen befinner seg nå. Vil den norske skolen de nærmeste årene bruke mer tid på kunstneriske arbeider i skolen eller er vi fortsatt på vei bort fra at vi bruker tid på sceniske og kunstneriske uttrykk i skoletiden? På vår skole er vi nokså sikre på at det er lurt å bruke en uke til å la elevene arbeide på tvers av klasser og klassetrinn mot et felles mål. Stemningen på skolen denne uka, både mellom elevene og mellom elever og lærere, tyder på at en slik uke virkelig bedrer miljøet på skolen. Og at elever lærer mer i et positivt og trygt skolemiljø er godt dokumentert.

12108015_1514846175492923_5630610187373156154_n         12208590_1514846172159590_2834945455453124722_n

Kunst og håndverk?                                        Fysikkundervisning?

12239424_1514849722159235_3998337716962653738_o

12241714_1514846202159587_1286356679156162480_n

Design og redesign?                                           Dramaøvelse

God helg!

La elevene være medskapende og medansvarlige

Tidenes lydigste og mest seriøse ungdomsgenerasjon. Det er slik mange beskriver dagens skoleelever. La dem få medansvar og gjør dem delaktige i opplæringen. De er i stand til det!

Vi gjennomfører denne uka et av årets høydepunkt på Ringstabekk skole: aktivitetsuka. En uke i skoleåret blander vi alle elevene på skolen på tvers av klasser og trinn og setter opp vår versjon av en musikal. Vi arbeider intenst i 4 dager og har forestillinger for foreldre og våre lokale barneskoler på torsdag og fredag. Det er selvsagt godt å arbeide sammen mot et tydelig mål – og sammen nå målet. Men det jeg synes er aller beste med denne uka er å se elever ta ansvar.

Alle elevene er delt inn i ulike tropper som igjen er delt inn i ulike grupper. I hver tropp er det en dramagruppe, en dansegruppe og et kor, og i tillegg er det egne tropper for band og orkester, sangsolister, sminke, kulisser og kostymer, dokumentasjon, teknikk og kjøkken. Hvis du synes dette høres ut som en kjempediger russerevy, så er ikke det så underlig. Elevene skriver selv manus, lager selv dansene, øver inn musikk og lager kostymer og kulisser. Og hver elevgruppe ledes av elevene selv.

Men nå må du ikke tro at lærerne tar seg fri hele uka. Nei, tvert imot: de jobber minst like mye som i ordinære uker, men de har en annen rolle enn ellers. De støtter og hjelper elevlederne i den grad det er nødvendig. Elevlederne har fått opplæring på forhånd og samles til møter i begynnelsen og på slutten av hver dag. Og alle har minst en lærer som er deres støtte.

Og det gleder et gammelt rektorhjerte å se hvordan elevene tar oppgaven sin alvorlig. De har vært med på dette tidligere, så de vet omtrent hvordan det skal være, men det er tydelig at når elevene har meldt seg til å være ledere, legger de inn ekstra innsats – i alle fall de aller fleste. De to elevene som har påtatt seg jobben som regissører for hele herligheten jobber sent og tidlig. I dag måtte jeg be dem om å gå hjem kl. 16.30 siden jeg skulle låse kontoret…

Følg gjerne aktivitetsuka på Facebook,  blog og andre sosiale medier.

Hvorfor vi gjør dette? Bl.a. for å skape godt læringsmiljø, for å gi elevene ledertrening, for å skape opplevelsen av at vi alle jobber sammen på hele skolen og for å gi elevene estetiske opplevelser.

Drømmereisen – variert og engasjerende undervisning

Hvordan kan skoler gjøre opplæringen engasjerende og variert? Det tverrfaglige temaet «Drømmereisen» kan være en måte å skape engasjement hos elevene.

Vi avslutter i disse dager årets 2. periode, og våre 8. klassinger begynner å bli kjent med skolen der de er elever. De siste 5 ukene har de arbeidet med temaet «Drømmereisen», og vi tror det er et tverrfaglig tema som på en god måte inkorporerer ulike fag og setter læringen inn i en engasjerende ramme. Kanskje er det også et eksempel på hvordan skoler kan trene elevene i fagovergripende kompetanser.

Elevene har i løpet av 5 uker skrevet blogginnlegg på både norsk og engelsk, funnet ulik informasjon om utvalgte land i verden, regnet med vei/fart/tid og valuta, lært seg enkle fraser i fremmedspråk, tolket statistikk, lært om overgangsriter i ulike religioner og har avsluttet det hele med å gjennomføre en reiselivsmesse. I tillegg har de laget «glassmalerier» (de laget dem på silkepapir) og hatt vernissasje for foreldrene.

IMG_2051

Drømmereisen er en storyline der en fortelling binder sammen all læringen og der elevene, som arbeider i grupper, får ulike oppdrag i løpet av fortellingen.

De to lærerteamene har gjort mye av planleggingen sammen, men har gjennomført drømmereisen på litt ulike måter i de to klassene på 8. trinn. Nedenfor ser du et av lærernes planleggingsdokumenter. Hvis du blir inspirert til å gjøre noe lignende, må du gjerne stjele ideer herfra. Og hvis du lurer på hvorfor jeg presenterer en uferdig skisse og ikke en ferdig plan, er det fordi jeg tror at noen ganger kan vi få flere ideer fra andre personers ideer og ikke nødvendigvis av de strukturerte og ferdigstilte planene. Planleggingsdokumentet så slik ut:


Drømmereisen 8A            periode 2

1.     oppdrag

Tid: mandag 1. og 2. økt (120 min)

Løse rebus og vinne en reise til et reisemål (elevene får kun koordinater og penger 10000 pr. elev). Elevene må selv finne og kjøpe billetter (t/r) og hotell første natt.

Gjøre forundersøkelse av landet de skal reise til: sammenligne med Norge, pakkeliste (vekt på opptil 50 reiseartikler som til sammen skal veie maks 10 kg), klima og temperatur, lage plan over hva de skal se( hvilke severdigheter finnes, lage ønskeliste), regne valuta i land og se på tidssoner for reise og destinasjon.

3. økt mandag skal elevene skrive sitt første blogginnlegg både på norsk og engelsk. Innlegget skal inneholde følgende:

-En kort presentasjon av gruppa (Være obs på publisering av bilder!).

– Fortelle om rebuskonkurransen og hvilket reisemål de kom fram til.

-Fortelle om forventninger til reisen og hva de gleder/gruer seg til.

-Skrive om hvilke turistattraksjoner som finnes i landet.

– En komplett pakkeliste skal også publiseres.

Utstyr: iPads og PC’er (om det ikke er nok pc’er kan de enten ta med sine egne eller skrive teksten på skolen og legge ut på blogg hjemme).

2.     Oppdrag (tirsdag)

Alle elever om bord på fly (elevene lager egne boardingpass som må vises for å komme på flyet.) Lærerne er flyvertinner og går gjennom nødprosedyrer)

Elevene skal fly til London der reisen skal starte. På vei til London blir elevene rammet av en askesky. … Se bilder fra cockpit( flysimulator). Vi ser en askesky i vinduene. Flyet går til Paris istedenfor. Derfra blir elevene busset til nye destinasjoner for videre transport til det opprinnelige reisemålet. Noen busset til Spania, noen til Tyskland.  Noen blir i Frankrike. Tre ulike språkfag).. Får sjekk fra flyselskap med 1000 kr for å dekke matutgifter og evt. Klær på stedet. Hotellet er allerede dekket.  Lage lommeparlør i det aktuelle landet.  Stemme som avslutter språktimen. Stemmer forteller at askesky er borte og at det nå er klart for å reise videre.

3.     Oppdrag – Ankomst til reisemål

Kommer fram til det aktuelle landet. Hva møter dem der? Finn befolkningsstatistikk. Se egen oppgave..

4.     Oppdrag – besøke turistattraksjon

Velg en turistattraksjon dere hadde bestemt på forhånd. Skriv om denne og regn ut vei, fart og tid. Og praktisk bruk av klokke. Se oppgave. 5 i matematikklærer sitt hefte. Produkt: Faktatekst.

5.     Oppdrag – oppdagelsesferd

Dra på oppdagelsesferd i landet. Bli kjent med dyr, planter, klima og hva slags ressurser landet bruker. Og eksportartikler. Greier landet å bruke ressursene sine? Er det råvareland, foredling? Blir kjent med biolog, geolog, økonom, ingeniør, studentgruppe, lege(helsefolk), lærer, (quizlag..!!) Produkt: Blogginnlegg om møtet med skildring, foto og intervju (reportasje eller reisebrev med bilder og faktabokser).

6.     Oppdrag – Kulturell begivenhet

Dere har fått høre om en kulturell begivenhet i området dere bor i (konsert, museum, utstilling..), dere ønsker å reise på denne for å bli kjent med den lokale befolkningen. Produkt:  Podkast med intervju av lokale (på engelsk).

7.     Oppdrag – overgangsritualer

De lokale dere blir kjent med ønsker å invitere dere med på et overgangsrituale (dåp,konfimasjon, bryllup, begravelse). Produkt: Reportasje

8.     Oppdrag – hjemtur og Mellomlanding i Hellas

Siste post på reisen er Hellas. Alle får samme oppdrag i dette landet.. Lære om grunnfortellingen og de greske filosofer. Grunntankene i verdenssamfunnet (som leder an til neste periode!)

9.     Oppdrag – presentasjon av turen

Elevene kommer hjem fra reisen og skal presentere reisen for resten av klassen.  Produkt: Reiselivsmesse

 

Ekstra:

Blogginnlegg (alle har navn på to blogginnlegg i uka.., minst to på engelsk..samskriving ), kanskje noe matte

Befolkning, statistikk, levestandard, kart,  skriving i matematikk,  matte, naturfag, samfunnsfag,


Siden dette var planleggingsdokumentet er det sikkert at den gjennomførte storylinen var identisk med dette. Men er ikke det noe av særpreget ved god undervisning – at den tar opp i seg det som skjer og er åpen for endring?

IMG_2052

Elevene var engasjerte i arbeidet i løpet av disse ukene, og også foreldrene var begeistret ad de kom på vernissasje om morgenen før de gikk på jobben der elevenes «glassmalerier» var utstilt.

Drømmereisen var avsluttet, og det er også denne arbeidsuka.

God helg!