Passer ikke randomiserte forskningsforsøk for skoleforskning?

Noen savner randomiserte kontrollerte studier i skoleforskning. Men er dette mulig å få til?

Det er forskningsdager i Oslo, og forrige uke deltok jeg på fagkonferanse på Universitetet i Oslo. Konferansen handlet om partnerskap mellom skoler og forskningsinstitusjoner og som vanlig besto konferansen av både fellesforelesninger og parallelle sesjoner.

En av fellesforeleserne, eller Keynote speaker som det heter på norsk, var engelskmannen Neil Mercer som er direktør for Oracy centre ved Universitetet i Cambridge. Han fortalte om forskning med utgangspunkt i følgende forskningsspørsmål: Betyr kvaliteten på klasseromsprat noe for elevenes læring?

Svaret på spørsmålet er ja, og Mercer presenterte følgende funn av forskningsarbeidet: Elevene presterte signifikant bedre i engelsk og matematikk når lærerne:

  • oppnådde høy deltakelse i samtalene, altså at mange elever deltok i samtalene
  • oppfordret elevene til å utvide sine argumenter (han brukte det engelske uttrykket elaborale). Dette gjør lærere bl.a. ved å stille oppfølgingsspørsmål som «Hva mener du med dette?»
  • oppfordret til å stille spørsmål ved andre elevers utsagn. Dette gjør læreren når hun spør en elev «Er du enig i det N.N. sier?»
  • organiserte effektivt gruppearbeid som genererte utforskende samtaler

Vis du tenker at dette er noe alle lærere gjør, så var flere forskere på konferansen tydeligere på at det ikke er tilfelle. Og det sier de etter å ha observert lærere. (Det var også andre innledere som snakket om dette, så det blir trolig flere blogginnlegg om dette).

For noe av det mest interessante av det Mercer snakket om, etter min oppfatning, var hans konklusjoner om forskning og samarbeid mellom skoler og forskere. Mercer trakk frem tre konklusjoner:

  • For at skoleforskning skal ha praktisk verdi må forskning også være basert på læreres interesser, ikke bare på forskeres interesser. (Altså en utfordring til forskningsmiljøer)
  • Intervensjoner i skoler fungerer bare dersom hele skoler gir sin tilslutning (han brukte ordet commitment). Intervensjoner er når lærere skal bruke en spesiell metode eller gjennomføre ferdig planlagte timer. Mange forskningsarbeider består i slike intervensjoner, og dersom slike styrte intervensjoner skal fungere, må altså hele skoler gi sin tilslutning til metoden. Det holder ikke at bare noen få lærere følger metoden. (En utfordring til skolene).

Men det var den siste konklusjonen som jeg merket meg. Mercer hevdet at randomiserte studier med kontrollgrupper ikke fungerer innen utdanning. Så vidt jeg kan forstå berører Mercer her en faglig uenighet mellom ulike forskningsmiljøer.

Fra medisinsk forskning kjenner vi såkalte randomisiserte kontrollerte tester, RCT på engelsk. Dette er forskning der en gruppe får en behandling menes en kontrollgruppe får en annen behandling. Klassikeren er når noen pasienter får ordentlig medisin mens en kontrollgruppe får juksemedisin. Mye av medisinsk og teknisk forskning gjennomføres med RCT, men Mercer hevdet altså at dette ikke fungerer i skoleforskning. En grunn er, så vidt jeg kan forstå, det jeg har skrevet om tidligere, at det er tilnærmet umulig å ha kontroll på all påvirkning (eller intervensjoner som forskere kaller det) som elever blir utsatt for på skolen.

Noen forskere prøver å gjennomføre RCT i skoler og klasserom. Professoren fra Cambridge konkluderte med at dette ikke fungerer for skoleforskning. Og hvis du lurer på hva slags forskning som fungerer i skoleforskning, kan jeg ikke annet enn gi deg mitt svar som lekmann. Den skoleforskningen vår skole har deltatt i dreier seg ikke om å prøve ut en metode på noen elever og måle effekten av denne sammenlignet med andre elever som ikke er utsatt for denne metoden. I stedet består forskningen i å utvikle forståelse og metoder. Og dette må skoler og forskere gjøre sammen, Denne forskningen kan ikke konkludere med om noe virker eller ikke, slik man kan med ordentlig medisin og juksemedisin. Nei, forskningen kan si noe om sannsynlighet: Hvor sannsynlig er det at denne metoden eller denne tilnærmingen vil føre til dette eller dette?  Mercers forskning sier ikke at bare lærere gjør det jeg har listet opp ovenfor, så vil elevene garantert prestere bedre. Nei, han sier at dersom lærere gjør dette, vil det være overveiende sannsynlig at elevene presterer bedre både i skolefagene og utenfor skolen. Og det er jo det vi prøver å få til.

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær hvordan dine kommentardata behandles..