Elever ønsker mobilbegrensninger

Elever ønsker rammer og begrensninger for mobilbruk på skolen. Det er særlig elever med liten selvkontroll som trenger dette.

Klassekampen har i sommer gitt spalteplass til personer som ønsker forbud mot mobiltelefoner i skolen, bl.a. etter at Frankrike har innført et nasjonalt mobilforbud i skolene. Aftenposten trykket i juli et leserinnlegg jeg skrev om dette. Du finner det her. Jeg spør bl.a. om reguleringer i mobilbruk kan hjelpe elever til å utvikle selvkontroll i sin mobilbruk.

Denne uka presenterer lokalavisa vår, Budstikka, en undersøkelse som er gjennomført blant skoleelever i kommunen. Det interessante er at ungdommene selv ønsker begrensninger i mobilbruk på skolen. De ønsker hjelp til å legge bort mobilen. Da blir det for meg underlig å høre lærere og skoleledere som argumenterer med at «mobiltelefoner er en så sentral del av ungdommers liv at voksne ikke bør sette begrensninger for mobilbruk». Hva om ran, svindel og narkotikabruk også var en sentral del av ungdommers liv – skulle vi ikke satt begrensninger for det heller? Hvis vi mener at skolen har et dannelsesoppdrag, må vi også være villige til nettopp å danne elevene. Vi danner noe ved å aktivt påvirke det, og vi bør også danne gode mobilvaner hos elevene.

Jeg synes vår lokalavis omtaler denne saken bedre enn både Aftenposten og Klassekampen. Hvorfor? Fordi de ikke bruker ordet mobilforbud. Dersom alternativene er fullstendig forbud eller fullt frislipp, får vi en unyansert debatt. Løsningen er etter mitt syn verken fullt forbud eller full frihet, men noe et sted imellom. Hos oss er det altså ikke lov til å bruke mobiltelefon (eller nettbrett) inne i pausene. Elevene må gå ut for å bruke mobilen – også når det regner.

Men dersom ungdom bruker for mye tid på mobiltelefon, er det ikke skoletiden som er problemet. Det er på fritiden barn og ungdom er mobilaktive. Og barn og ungdom lærer av det vi voksne gjør, ikke av det vi sier, så volsne som synes ungdom stirrer for mye og for ofte ned i skjermen, bør tenke over sin egen mobilbruk. Har far nektet barna å bruke mobil ved middagsbordet mens han selv sitter og sjekker e-post? Er mor mer opptatt av å oppdatere statusen sin på Facebook enn å høre hva datteren har å si?

God mobilbruk krever selvregulering, både hos voksne og barn. Så når du nå har lest dette blogginnlegget på en skjerm, er det kanskje på sin plass å legge vekk skjermen og gjøre noe annet.

God helg!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær hvordan dine kommentardata behandles..