Fagfornyelse i skolen: kjerne-elementer eller fjerne-elementer?

Norge skal nok en gang få nye læreplaner. Før disse skrives skal det avklares hva som er det viktigste i hvert fag. Jeg er ikke sikker på om dette vil gjøre fagene særlig tydeligere.

Utgangspunktet for fornyelsen av læreplanene er at «læreplanen er full» – det er for mye stoff elevene skal arbeide med i skolen, og dette fører til at de ikke lærer noe ordentlig. Det ligner litt på meldingen du sikkert får fra e-postleseren eller skylagringen din (men aldri fra banken): «kontoen din er snart full». Norsk skole har fått samme beskjed fra bl.a. Ludvigsenutvalget: «fagplanene er fulle». Og derfor skal vi lage nye fagplaner som er slankere. Da må noe ut, og det ser ut som om det blir vanskelig å velge hva som skal ut.

Begynnelsen på dette arbeidet er altså å angi hva som er det viktigste i hvert skolefag, kalt fagenes kjerne-elementer. Det er opprettet faggrupper for de ulike fagene og disse har sendt ut to høringsutkast. Jeg har lest forslagene for flere av fagene, og jeg er mest bekymret for forskjellen mellom de ulike fagene.

Noen faggrupper har, så vidt jeg kan forstå, klart å peke nokså tydelig på hva som skal være det viktigste i dette faget og er dermed i gang med å avgrense faget. Mens andre ser ikke ut til å ha klart dette særlig godt.

Også ved denne læreplanrevisjonen fremstår naturfag litt annerledes enn mange andre fag. Forrige gang det ble laget nye nasjonale fagplaner i Norge, i årene frem til 2006, begynte man å snakke om kompetanse i alle fagene. Dette var den gangen et nokså nytt begrep i norsk skole (og hvis du ser hvilken definisjon på kompetanse Stortinget har vedtatt takket være Regjeringens Stortingsmelding, er det tydelig at kompetansebegrepet fortsatt er utydelig for mange). I 2006 uttrykte ulike fagplaner svært ulik forståelse for hva man mener med kompetanse. Den gangen ramset naturfagsplanen opp en haug av informasjon (også kalt kunnskap) som elevene skulle kunne (også kalt huske). Men kunnskap er ikke det samme som kompetanse.

Og som sagt blir jeg også denne gangen overrasket over faget naturfag. Det skyldes kanskje at jeg ikke er naturfagslærer, men det kan ikke være hele forklaringen. For når faggruppa i naturfag har fått i oppdrag å avgrense faget ved å peke på hva som er det helt sentrale i faget, så presenterer de ikke bare en lang liste med kjerneelementer, men to lister. Du finner forslaget fra faggruppa her.

Først presenterer de en liste med kjerneelementer om faget. Her nevner de 6 fagovergripende kompetanser som er avgjørende for elevene å ha i møte med naturfag. Dette kunne vært nok og ville gitt en god retning for naturfagslærer. Men deretter presenterer de en ny liste med kjerneelementer i faget. Og her kommer 9 områder med faglig innhold som gruppa mener er helt sentralt for faget. Til sammen presenterer de altså 15 overskrifter. Til sammenligning har dagens læreplan i naturfag 5 overskrifter.

I arbeidet med å gjøre faget mindre har altså faggruppa endret antallet overskrifter fra 5 til 15. Vi kan være sikre på at de som jobber med naturfagsopplæring kan regne, så de vet at 15 er 3 ganger så mye som 5. Og selv om kjerneelementer ikke er det samme som hovedområder spør jeg meg om vi snakker om fagenes kjerneelementer eller fagenes fjerne elementer. Eller skulle vi fjerne elementer fra fagene?

Men det er ikke sikkert vi skal skylde på faggruppa som har jobbet med naturfag. Kanskje er årsaken til at dette skjer, at naturfag har blitt et gedigent skolefag – med nokså få timer tildelt. Husk at naturfag som skolefag er satt sammen av flere akademiske fag – fysikk, kjemi, biologi, litt astronomi, litt geologi osv. – og i tillegg skal faget ta opp i seg moderne teknologi. En annen grunn kan være påleggene faggruppene har fått fra myndighetene om hva de skal omtale i forslagene sine.

En annen grunn til at det kan være vanskelig å peke på fagenes kjerne-elementer, er at skolefagene ikke er rene kopier av akademiske fag. Det er gjennom skolefagene at skoler skal realisere formålsparagrafen i Opplæringsloven, og det er gjennom skolefagene at vi skal utvikle hele og kompetente mennesker. Vi skal altså utvikle helhet gjennom skolefagene, og da blir det vanskelig å trekke frem noen deler og si at dette er det viktigste. Det kan jo fort bli slik at hele livet er det viktigste i skolen. Og alle samfunnsaktører  vil ha «sitt» inn i skolen. Skolen er den siste arenaen i vårt samfunn der du når alle.

I en verden som blir stadig mer kompleks, blir det svært vanskelig å ta noe ut av skolen. Men det er det som er oppdraget, og da må noe ut. Å prioritere er ikke et spørsmål om hva man skal si «ja» til, det er et spørsmål om hva man skal si «nei» til. Og på samme måten som både du og jeg må slette e-post og filer fra sky-kontoene våre når vi får melding om at kontoen snart er full, må også norsk skole ta noe ut av fagplanene. For fagplankontoen er full, og til forskjell fra digitale sky-konoter er det tilnærmet umulig å kjøpe seg mer plass. Det er grenser for hvor lenge unge mennesker skal gå på skolen.

God helg!

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.