Bør skoleledere lede folk eller saker?

Bør avdelingsledere i skolen bli eksperter på et fagområde eller et klassetrinn eller bør de følge både elever og lærere gjennom flere skoleår?

Mange kommuner og fylkeskommuner innfører dette mellomlederleddet, og derfor er det fornuftig å tenke seg godt om når man skal bestemme hva slags lederstillinger dette skal være. På forrige ukes Skolelederdag i regi av Universitetet i Oslo fikk deltakerne høre om to ulike modeller for avdelingsledelse i skolen. Vi presenterte  erfaringer fra vår skole og vår kommune og Ullern videregående skole presenterte sin modell og praksis.

I mitt hode er et av de vesentligste valgene om avdelingsledere skal lede saker eller mennesker. I min egen kommune blir begge deler praktisert. På noen skoler er avdelingslederne ledere for det samme klassetrinnet hvert år. Den avdelingslederen som leder 10. trinn blir ekspert på eksamensgjennomføring, overgang til videregående skole osv. mens avdelingsleder for 8. trinn blir ekspert på overgang fra barnetrinnet.

Også på Ullern videregående skole leder avdelingsledere saker, eller fag, siden de leder fagseksjoner. Men siden disse skolene er langt mer fagdelt enn grunnskolen betyr dette ofte at avdelingslederne her leder de samme personene hele tiden. Hvis du leder realfagsavdelingen, er du hele tiden leder for matematikklærerne. Men følger du elevene også?

Kanskje er det lurt at avdelingsledere blir eksperter på saker, men jeg tror ledelse først og fremst handler om å lede mennesker. Hva om vi betrakter dette «nedenfra», fra de som blir ledet?

Ville du likt å få en ny leder hvert år fordi du «skifter avdeling»? Er det ikke en fordel om også en avdelingsleder følger elevene gjennom mange skoleår slik at også elever og avdelingsleder utvikler en god relasjon? Betydningen av relasjoner i skolen dreier seg ikke bare om relasjon mellom enkeltelever og deres lærer, vet du.

På vår skole driver vi avdelingsledelse omtrent slik det nederlandske forballandslaget tenkte om forball på 1970-tallet: De snakket om «totalfortball» der alle spillere kunne spille på (nesten) alle posisjoner på laget. Hos oss følger avdelingslederne elevene og lærerne gjennom 3 år. Det betyr at avdelingslederen stadig må lære noe nytt, og en jobb som gjennomføring av eksamen går på omgang mellom avdelingslederne. Da er det selvsagt en fordel at avdelingslederne på vår skole deler kontor og sitter rundt det damme arbeidsbordet. Da blir det lett å dele erfaringer og hjelpe hverandre. Og når avdelingslederne følger lærerteamene gjennom 3 år kan de skape god samarbeidskultur, følge opp ambisjoner og enkeltlærere osv.

Så mitt svar på spørsmålet ovenfor er at ledere bør lede mennesker, og de bør ideel sett være leder for de samme menneskene i flere år. Siden våre lærere skifter trinn, eller avdeling, fra tid til annen, får også de en ny nærmeste leder av og til, men de skifter ikke leder hvert år.

Og hvis du tenker at Nederland aldri vant verdensmesterskapet med sin «totalfotball», må du huske på at de nådde finalen både i 1974 og i 1978. Ingen andre fotballnasjoner klarte det dette tiåret.

God helg!

 

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær hvordan dine kommentardata behandles..