Ødelegger kroppsøvingsfaget for kroppsøvingsfaget?

Kroppsøvingsfaget skal fremme folkehelse. Gjør det virkelig det, eller skaper faget det motsatte, nemlig usikkerhet om egen kropp og bevegelse?

Denne uka har vi gjennomført aktivitetsdag på skolen vår. Dette er vårt alternativ til den tradisjonelle idrettsdagen, som du sikkert husker fra din egen skolegang. Da jeg gikk på skolen, skulle vi møte opp på den lokale idrettsbanen, kaste med stor og liten ball, hoppe høyde og lengde og løpe 60 meter. Jeg hatet denne skoledagen. Grunnen var selvsagt at jeg ikke var spesielt flink til noen av disse øvelsene. Dessuten brukte vi mest tid på å vente og til å «henge» med vennene våre (som det heter i dag).

Jeg vet ikke om den klassiske idrettsdagen fortsatt lever i norsk skole, men jeg vet at kroppsøvingsfaget fortsatt lever og jeg vet at helsesøstre rundt omkring kan fortelle om elever som nekter å delta i kroppsøving. Fra videregående skole hører vi om elever som tar faget som privatister slik at de slipper å være med i disse timene.

Og jeg har lenge lurt på om ikke kroppsøvingsfaget selv ødelegger for kroppsøvingsfaget. Hva jeg mener med det? Jeg skal prøve å forklare.

I læreplanen for faget står bl.a. dette: Kroppsøving er eit allmenndannande fag som skal inspirere til ein fysisk aktiv livsstil og livslang rørsleglede… Kroppsøving skal medverke til at elevane opplever glede, meistring og inspirasjon ved å vere med i ulike aktivitetar og i aktivitet saman med andre. Faget skal bidra til at barn og unge utviklar sjølvkjensle, positiv oppfatning av kroppen, sjølvforståing og identitetskjensle. (fra beskrivelsen av formålet med faget).

Faget skal altså føre til at elever blir glad i og trygg på kroppen sin og at de opplever glede ved fysisk aktivitet. Og jeg tror at kroppsøvingsfaget fører til dette for mange elever, særlig for de som driver ulike idretter på fritiden (altså de som trenger det minst). For elever som strever med eget selvbilde, vet jeg ikke om faget bidrar til glede, meistring og inspirasjon til ulike aktivitetar. Og jeg tror ikke dette først og fremst er lærernes feil. Jeg tror det bl. a. skyldes reglene om vurdering.

Elevene skal ha termin- og standpunktkarakterer i kroppsøving som i alle fag, og karakteren skal settes på grunnlag av elevenes prestasjoner i faget. Ja, ikke bare prestasjoner, forresten. Det er de siste årene åpnet for at innsats også kan telle – i tillegg til elevenes prestasjoner, altså i tillegg til hvor fort elevene løper, hvor langt de hopper, hvor flinke de er i ballspill osv. Det er våre nasjonale politikere som har bestemt dette.

Og på vår aktivitetsdag denne uka så jeg en annen tilnærming til dette faget. Våre elever skulle verken kaste med liten ball eller løpe 60-meter´n. Derimot skulle de jobbe i grupper på tvers av klassetrinnene og løse ulike utfordringer. På en post skulle de komme seg over en grusbane uten å tråkke på bakken ved bare å bruke noen planker og bruskasser. (Dermed måtte de hjelpe hverandre, flytte planker og bruskasser som ingen stod på, sørge for at hele laget var med hele veien osv.). På en annen post spilte de basketball, men det varierte hvor mange fra hvert lag som skulle spille til en hver tid og siden de stadig måtte bytte, fikk alle være med og spille. På en post skulle de leke en versjon av «boksen går» med begrenset tid og på en annen post skulle de gjøre push-ups og løfte hverandre etter lederens instruksjon.


Og alle gruppene måtte selvsagt lage seg et kamp-rop, de fikk poeng etter hvor flinke de var til å heie hverandre frem og til å inkludere hverandre og på noen av gruppene deltok lærerne med liv og lyst i øvelsene. Vi kåret også et vinnerlag – basert bl.a. på kriteriene ovenfor. Og hele dagen ble organisert og gjennomført av elevene selv, altså elevrådet – med hjelp fra lærere.Elevene var aktive på ulike måter hele dagen, de hadde blitt litt kjent med andre elever på skolen og jeg håper vi klarte å gi inspirasjon ved å vere med i ulike aktivitetar og i aktivitet saman med andre.

Kan flere kroppsøvingstimer være som dette? Det tror jeg de er på mange skoler, men når tiden for karakterer nærmer seg, tror jeg dessverre at faget også endrer seg. Og da tror jeg ikke lenger at faget oppfyller sine egne formål. Men en generasjon der mange er misfornøyd med egen kropp trenger virkelig et kroppsøvingsfag som oppfyller formålet i læreplanen for dette faget.

God helg – og god tur!

 

 

 

Reklamer

4 tanker om “Ødelegger kroppsøvingsfaget for kroppsøvingsfaget?”

  1. Hei Bjørn!

    Hva tenker du om én time fysisk aktivitet i skolen hver dag? Er du ikke enig i at idag har man for lite velutviklede metoder/strategier for «aktiv læring», praksis hvor man kan få elevene til å lære gjennom eks. «bevegelses-quiz» i klasserommet, ta faget ut i sklegården osv.. En årsak til at mange lærere og rektorer synes dette er et dumt vedtak, kan være nettopp fordi det foreligger et foreløpig tynt datagrunnlag på «aktiv læring», og at de derfor synes det er ukomfortabelt at de nå må se på dette også (de mangler tydelige eksempler hvor de kan integrere faget inn i aktiv undervisning). Men jeg tror at elevenes dager med stol og pult og tavle-undervisning bør modernisere seg, det vil både føre til bedre læring, glede, samhold og mer aktivitet.
    http://www.klartale.no/norge/lererne-liker-ikke-krav-om-fysisk-aktivitet-1.1064862

    Liker

    1. Hei Andreas. Det er åpenbart at elever har godt av å bevege seg mer i løpet av skoledagen. Jeg synes imidlertid det er dypt problematisk at politikere og andre som ikke er lærere skal bestemme hva lærere skal gjøre og ikke gjøre. Prosjekter for å øke fysisk aktivitet gjennomføres ofte uten egne midler eller metodisk støtte slik du nevner og da blir det fort vanskelig å gjennomføre. Hvis man ønsker seg en time fysisk aktivitet hver dag, må man forlenge elevenes skoledag og bevilge penger til å ansette aktivitetsledere. Jeg vet om skoler som har brukt Idrettshøyskolens ressursbank for aktiv læring, og det er et fint tilskudd.

      Likt av 1 person

  2. Mange gode poenger her, og stort potensiale for å gi flere mestringsfølelse. Som du sier – spesielt viktig for de som ikke allerede er aktive og lykkes med idrett. En ting vil jeg gjerne likevel påpeke; ferdigheter i kroppsøving er ikke det samme som resultater i idretter eller på fysiske tester. Har tidligere skrevet om dette på bloggen min (www.vurderingspraksis.wordpress.com), og udir nevner også dette i veiledningen til læreplanen.

    Liker

  3. Fint innlegg, og jeg er enig i dette. Det er mitt mål å unngå timer som skaper et vanskelig forhold til fysisk aktivitet blant elevene. En ting jeg tror kan være like viktig som å endre vurderingsformene er om kroppsøvingsfaget blir sett på litt bredere. Kanotur, skøytetur, curling, sykkelturer, skiturer og lignende. Disse tingene er SÅ viktige for både det psykiske miljøet, men viktigst av alt er det dette som virkelig skaper bevegelsesglede. Etter dager som dette har jeg fått tilbakemeldinger fra elever som har startet på skøytetrening, eller elever som har begynt å bli med familien på langrennsturer igjen. Om dette blir mer integrert i faget, da når vi målsetningen 🙂

    Liker

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær hvordan dine kommentardata behandles..