Overordnet del av læreplanen – et innlegg i valgkampen?

Regjeringen har vedtatt ny overordnet del for norsk skole. Bruk dette som grunnlag for din stemme ved Stortingsvalget.

Første september publiserte Regjeringen ny overordnet del av læreplanen. Dette er et godt dokument de fleste i skole-Norge trolig stiller seg bak, og som kan danne et godt grunnlag for opplæringen i skolen. Vi som er engasjert i skolen, må selvsagt lese dette dokumentet nøye. På vår skole skal vi i høst justere vår pedagogiske plattform på grunnlag av dette dokumentet, og vi skal bruke tid til å utvikle nye tverrfaglige temaer med utgangspunkt i læreplanens nye overordnede del.

Men jeg synes, kjære leser, at du bør la dette dokumentet få betydning også på kort sikt, også om du ikke jobber i skolen. Jeg vet ikke om det har vært Regjeringens intensjon, men de presenterer et viktig grunnlagsdokument kort tid før Stortingsvalget, og jeg mener at dette dokumentet bør få betydning for hvilket parti du stemmer på.

Overordnet del av læreplanen angir ikke faglig innhold i de ulike skolefagene. Det skal beskrives i de ulike fagplanene. Men Regjeringen sier i dette dokumentet at det er noen områder som er så viktige at de allikevel er omtalt i dette overordnede dokumentet. Det er noen forhold i samfunnet vårt som er avgjørende for vår felles fremtid, så avgjørende at de er omtalt i den overordnede delen av læreplanen. Og hvis noe er så viktig at det blir omtalt i et slikt dokument, må det jo være av avgjørende betydning også ved et Stortingsvalg (som også dreier seg om hva slags fremtid vi ønsker).

Hvis du kjenner ny overordnet del av læreplanen, vet du at de tre områdene som er løftet opp i dette dokumentet er:

  • Folkehelse og livsmestring
  • Demokrati og medborgerskap
  • Bærekraftig utvikling

Og jeg synes altså at du bør stemme på grunnlag av disse tre samfunnsområdene. Tema nummer to i lista ovenfor har åpenbart sammenheng med årets Stortingsvalg. Dersom demokratiet vårt skal bestå, må alle myndige borgere gjøre sin velgerplikt og avgi stemme ved valget. Så selv om du er lei av at mediene gjør Stortingsvalget til noe som ligner Idol eller Robinson-ekspedisjonen, og dermed ødelegger for saklig opplysning, er min første oppfordring til deg: Bruk stemmeretten.

De to andre temaene dreier seg om politisk innhold, og min andre oppfordring er å velge parti på grunnlag av disse to temaene: folkehelse og bærekraftig utvikling, altså klimapolitikk. Hvis vi virkelig skal ta dette dokumentet og Regjeringen på alvor, bør vi ta utgangspunkt i disse to politiske områdene.

De som kjenner bakgrunnen for den overordnede delen av læreplanen, vil kanskje hevde at det er Ludvigsen-utvalget og ikke vår nåværende Regjering som har pekt på disse tre samfunnsområdene som avgjørende viktige. Men det er mye annet i Ludvigsen-utvalgets innstillinger som Regjeringen har valgt å utelate, så vi må forutsette at Regjeringen faktisk selv mener det de har videreført fra Ludvigsen-utvalget og har vedtatt.

Dagen etter at Regjeringen hadde offentliggjort overordnet del av læreplanen deltok jeg i klimamarsj i Oslo sentrum. Jeg fikk gleden av å høre appeller fra bl.a. Jan Egeland og Karl Ove Knausgård, og i mitt hode er det en klar sammenheng mellom overordnet del av læreplanen og disse appellene. Egeland sa at klimapolitikk og flyktningepolitikk henger sammen og hvis vi ikke tar klimatrusselen på alvor nå, vil vi angre til evig tid.

Knausgård holdt en forbilledlig appell, formfullendt og gjennomarbeidet, som ble trykket i Klassekampen denne uka. (Hvis du foretrekker å se et filmopptak, finner du det her). Denne teksten bør brukes som modelltekst for essay, appell eller lignende sjangre i mange norske klasserom.

Knausgård hevder at verden er enkel og forutsigbar, men at virkeligheten ikke er det. Han sier bl.a. at hvis du kaster en ball opp i lufta, vil den falle til jorden, og hvis du slipper for mye CO2 ut i atmosfæren, vil temperaturen på jorda øke. Men virkeligheten er mer komplisert. I virkeligheten kan man si at utslipp av CO2 ikke gjør noen skade, og bli valgt til president i USA. I virkeligheten kan man si at Norge, som er Europas største eksportør av gass, ikke er med på å ødelegge miljøet, men tvert imot gjør det bedre, siden vi utvinner det fossile brennstoffet på en så ren og god måte, og siden utslippene ikke er vårt ansvar, men ansvaret til de landene som kjøper oljen og gassen av oss.

Så langt Knausgård. Som skolemann mener jeg altså at du ikke primært bør la skolespørsmål avgjøre valget ditt. Du synes kanskje det er rart, men det er flere grunner til dette. Den viktigste er at dårlig skolepolitikk kan rettes opp senere. Klimaødeleggelsene kan ikke det.

En annen grunn er at norske lærere vil gi god opplæring til elevene uansett hvilket politisk parti som fyller regjeringskontorene. Det er ikke uvesentlig hva politikerne bestemmer om skolen, og det er selvsagt lettere å skape en god skole med god nasjonal skolepolitikk, men det er langt mer avgjørende hva politikere gjør, eller ikke gjør, for å unngå en fortsatt global oppvarming. Dessuten ønsker alle politiske partier seg «bedre skole». Det høres betryggende ut, men partienes løsninger består ofte i noen få og lettfattelige løsninger. Jeg tror det beste for skolen ville vært om politikerne ikke blandet seg for mye inn i hvordan man skal drive skole.

Hvis du synes jeg denne gang har vært upassende partipolitisk, kan jeg trøste deg med at det finnes flere partier som er opptatt av klimapolitikk – og det finnes ulike politiske synspunkter på hva som kan være løsninger på dagens klimautfordringer. Så selv om du lar den nye overordnede delen av læreplanen styre ditt politiske valg, er det fortsatt flere partier som kan være aktuelle å stemme på.

God helg og godt valg!

Reklamer

2 tanker om “Overordnet del av læreplanen – et innlegg i valgkampen?”

  1. Takk for flott innlegg, som du alltid har Bjørn. I dag har jeg og en gruppe 3.trinns lærerstudenter nettopp jobbet med den nye «grunnloven» i norsk skole. Det interessante er at du, som jeg opplever som jevnt over ganske kritisk er så begeistret for denne planen. Joda, jeg er enig med deg, kjempe fint at vi har fått noen tanker om hvordan skole skal drives og hvilke retningslinjer man skal forholde seg til. Spesielt viktig er det jo å se de ulike sammenhengene mellom skole, læring, rolleavklaringer og forventninger. Videre også sammenhengen mellom skolens ulike mandat. Spesielt glad for at sosialisering, identitet og danning har en stor plass.

    Noen av de poengene mine studenter kom frem til i dag gikk mye på formen av det overordnede verdidokumentet. Vi utdanner studenter til å være opptatt av evidensbasert undervisning og vi har for lengst ryddet unna «forskning viser at» og argumentasjon uten kilder. Vi ønsker å skape studenter som er opptatt av det helhetlige bildet i å danne mennesker som samfunnsborgere og dermed bidra i å åpne dører til verden for elevene. Vi er opptatt av studentenes forskningsbaserte kompetanse.

    Jeg skulle vel ønske at den overordnede delen faktisk tok plassen til generell del og ga meg som lærerutdanner et godt utgangspunkt for å kunne utdanne fremtidens lærere. Det jeg nå sitter og er redd for er hva skolene kommer til å gjøre med dokumentet,i hvilken grad de kommer til å bruke det og hvordan dette kommer til å påvirke pedagogiske praksiser rundt om i vårt landstrakte land. Enig med deg i at det er bra de vektlegger disse temaene som er hentet inn fra Sten Ludvigsen utvalget samtidig som de også har valgt vekk mye. Dokumentet formidler også et tydelig skille mellom lærings prinsipper og prinsipper som angår skolen direkte ( noe jeg mener legges direkte på ledelse og skoleeier nivå). Samt en direkte kobling mellom det sosiale, læring, individet og fellesskapet.

    Allikevel er det kanskje betimelig å undre seg over flere ting ved dokumentet. Nå har det jo vært ute på høring og departementet har fått mange innspill. Men kan det allikevel bære preg en hastig jobb for å få dokumenterer ferdig nettopp før valget slik du poengterer. Er det slik at lærere ikke skal forventes å kunne gå inn i formålet for opplæringen selv? Denne er gjengitt i sin helhet i dokumentet. Det som skulle vært nyttig er en videreføring av formålet og en veiledning av hva dette formålet innebærer. I tillegg kan det også stilles spørsmål ved om det er tatt noen politiske valg i forhold til fokus på flerkulturelle verdier kontra kristne verdier. Som en student påpekte er det nesten som det ble formidlet et perspektiv på det flerkulturelle, men hele tiden minnet om at det altså er fundert på et kristent grunnlag.

    Så jeg må si meg helt enig i det du sier :
    «Jeg tror det beste for skolen ville vært om politikerne ikke blandet seg for mye inn i hvordan man skal drive skole.»

    Godt valg- denne gangen vil jeg legge stor vekt på partienes uttalelser om skole først og fremst. Nettopp fordi dette er fremtiden. Det er ikke vi som kommer til å ta de store globale miljøvalgene, det er elevene våre.

    Lillian:)

    Liker

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær hvordan dine kommentardata behandles..