Drift spiser skoleutvikling til frokost!

Hvor ble det av pedagogisk utviklingsarbeid? Tar driftoppgavene overhånd?

Vi har startet et nytt skoleår, og som alltid er det en omfattende jobb. Siden skoler stopper helt opp før sommerferien, må hele organisasjonen startes opp igjen etter ferien. Jeg ser for meg skolestart som et tungt og digert tog som skal starte opp igjen.  Når et tog har kommet opp i fart, trenger det ikke så mye kraft for å holde farten oppe.  Da er det viktigere å styre toget. Men når toget skal starte, krever det mye kraft.

Og slik opplever jeg også skolestart. Det er mye som skal på plass. På en skole som vår der vi jobber tverrfaglig og organiserer skolen nokså fleksibelt, kan vi heller ikke legge alle planer før lærerne kommer. Vi må gjøre justeringer i samråd med lærerne de første dagene.

Som rektor synes jeg disse første ukene er svært meningsfulle. Det er nå vi kan sette fokus på pedagogikk og læring. Det er nå vi, både ledergruppa og hele personalet, kan tenke noen lange tanker. Også organisering henger sammen med læringen og spørsmålet om hvordan vi kan gjøre opplæringen for elevene enda bedre.

Men i år synes jeg at de praktiske sakene er i ferd med å ta overhånd. Da tenker jeg ikke så mye på praktiske forhold knyttet til undervisningsområder og interne rutiner, men på alt vi må gjøre som er nokså fjernt fra vår kjernevirksomhet. Som andre samfunnsinstitusjoner får også skolen stadig flere pålegg som vi må gjennomføre: bygningsmessige kontroller, beredskapsplanlegging, branngjennomgang, sjekklister, programmer for elevenes skolemiljø, avviksrutiner osv. I tillegg kommer teknisk opplæring i IT, informasjon om terrorfare, registrering av personalopplysninger m.m.

Jeg forstår selvsagt at dette er viktige saker, og jeg mener ikke at vi skal ta lett på elevenes læringsmiljø eller beredskap. Men når jeg de siste ukene har planlagt planleggingsdager og personalmøter, spør jeg meg selv om ikke vi bruker langt mer tid på formaliteter og praktikaliteter nå enn tidligere. Da blir det nødvendigvis noe annet man bruker mindre tid på, og jeg er redd det er den pedagogiske tenkningen som taper på dette. Bruker vi mindre tid på å tenke om pedagogikk og læring og på å planlegge god undervisning siden vi må bruke mer tid på formaliteter? Så langt dette skoleåret har vi gjort det i vår ledergruppe. Det er bra at skoler har det formelle knyttet til vedtak, planer, beredskap o.a. i orden, men det er synd dersom skolens ledelse bruker det meste av sin tid på slikt. Så blir det selvsagt min jobb å sørge for at vi i vårt kollegium bruker mest tid på det som er våre kjerneoppgaver, nemlig elevenes læring.

God helg!