Rektorer er heldige. Vi får lov til å holde tale flere ganger i året.
Denne uka har jeg holdt to taler, en for avgangselevene på 10. trinn og en for personalet før de gikk ut i avspasering og ferie. En av fordelene med å jobbe i skolen, er at vi avslutter hvert arbeidsår felles og tydelig, og dette gir lederen (rektor) en anledning til å si noen mer eller mindre velvalgte ord: til elevene en avskjedstale og til personalet en tale som forhåpentligvis «knyter sammen» året som ligger bak oss og som samtidig peker litt fremover.
Elevene på Ringstabekk skole fikk i år høre en tale som kretset rundt begrepene ethos – patos – logos, begreper som elevene har lært om og brukt på skolen. Og jeg påpekte at dette ikke bare er retoriske virkemidler som de må bruke når de skal frembringe et budskap. Nei de tre begrepene, som kanskje kan oversettes med det gode – det vakre – det sanne, rommer nesten hele grunnskolen – ja, de rommer nesten hele livet. Det er dette det hele dreier seg om og som skolefagene skal skape erkjennelse om:
Det sanne: hvordan ting henger sammen, hva vi vet om verden, hva som er antakelser, hvordan vi kan vite det vi vet, hva som er det rette svaret osv. (Hørte jeg noen nevne naturfag og matematikk?)
Det vakre: det som berører oss, følelsene våre, å uttrykke følelser og stemninger. (Husk at kunst ikke er avkobling, men tilkobling.)
Det gode: hva som er de gode valgene, hva vi bør gjøre for andre, hva slags samfunn vi vi lleve i. (Dette berører vi bl.a. i samfunnsfag og KRLE.)
Kanskje man kunne skrevet en overordnet del av læreplanen rundt disse tre begrepene: det sanne – det skjønne – det gode. (Det siste sa jeg ikke til elevene).
Til personalet sa jeg litt av hvert. Jeg refererte bl.a. til vårt 8. trinnsseminar i år. (Lærerne som skal begynne med nytt 8, trinn, reiser bort på 2 dagers seminar for å planlegge de neste 3 årene). Et av spørsmålene lærerne drøftet på dette seminaret var: Hva kjennetegner god undervisning? Jeg deltok på denne delen av seminaret, og på mine Post-It-lapper hadde jeg bl.a. skrevet at god undervisning forandrer mennesker. Det er et skummelt og ærefullt oppdrag vi har i skolen: å forandre mennesker. Hvis ikke undervisningen gjør at elevene utvider sin forståelse, forbedrer sine ferdigheter, utvikler gode holdninger, øker sine samarbeidsevner, lærer å løse konkrete eller abstrakte problemer eller på annen måte forandres, er undervisningen verdiløs. Skolen er (heldigvis) ikke den eneste instansen som forandrer mennesker, men det er det vi driver med. Forhåpentligvis klarer vi å forandre mennesker til det bedre.
Store ord, men også en stor oppgave. Heldige er de som får jobbe med dette hver dag og hver uke. Men ikke alle dager: Nå har lærere fått fri og snart går også skoleledere ut i ferie. Det gjør denne rektorbloggen også. Vi møtes igjen i august.
God helg og god sommer!
EN (forhenværende) REKTORS BEKJENNELSER 
Kjære rektor, du holder mange gode taler som jeg gjerne lytter til, men denne gangen et jeg litt uenig med deg. Å forandre mennesker forbinder jeg med noe totalitært og som du selv sier – noe nesten skremmende. Som lærer møter jeg mange ulike mennesker, og som jeg har uttrykt tidligere, det er for lite handlingsrom for individet i den norske skole i dag. Kvernen maler alle til den samme grå deigen. Mártha Louise har sagt mye rart, men hun beskrev foreldrerollen som en som forsiktig viklet ut sine barn. Det bildet liker jeg. Vi lærere skal etter mitt syn respektere ulikhetene, ja dyrke dem, og forsiktig vikle ut de unike personlighetene som befinner seg inne i lagene av verdier, fordommer, erfaringer og egenskaper. God sommer!
LikerLiker
Takk for kommentaren. Jeg er enig i at det er et godt bilde. Samtidig betyr dannelse at noe formes eller dannes eller forandres eller utvikles. Kanskje er det viktigste ved det jeg hevder at vi som jobber i skolen skal være oppmerksomme på hvordan vi påvirker – og forandrer – elevene når også vi «vikler dem ut». God sommer!
LikerLiker