Et av de tverrfaglige temaene i den nye læreplanen skal dreie seg om klima og bærekraftig utvikling. Her er en måte å gjøre dette på.
«8b redder verden – litt». Alle våre 8. klassinger jobber denne perioden med klimaspørsmål og bærekraftig utvikling. Snart skal elever på alle skoler i Norge gjøre det samme hvis nye læreplaner blir slik de er varslet. Det er helt nødvendig at alle skoler tar tak i miljøutfordringene, og de fleste gjør det sikkert allerede.
Lokalavisa vår har i dag hatt et oppslag om hvordan elevene på Ringstabekk har jobbet med dette temaet. Du kan lese avisoppslagene her og her.
Elevene i begge 8. klassene våre har Mat og Helse denne perioden. (Ja, vi legger Mat og Helse på alle klassetrinnene på ungdomsskolen, og dette prosjektet er et godt argument for å gjøre det). Undervisningen i dette faget planlegges vanligvis i detalj av lærerne. Faglærerne bestemmer hva elevene skal lage, de kjøper inn ingrediensene som trengs, skriver ned oppskrifter og instruksjon og forteller elevene hva de skal gjøre. Noen ganger opplever lærere, både i Mat og Helse og i andre fag, at elevene ikke gjør det de skal. Noen klarer ikke å følge instruksjonen, noen krangler over sausekjelen og noen tøyser med oppvaskvannet.
Det vanlige mønsteret er at lærerne planlegger og bestemmer hva elevene skal gjøre. Denne gangen ble dette snudd på hodet. Klassene våre gjennomførte flere timer som den avisen besøkte, men lærerne hadde ikke planlagt hva som skulle skje. De hadde laget gode rammer for læringen: De hadde avtalt at de skulle overta mat som butikkene ville kaste, de laget en ordning der gruppene trakk hva som skulle være deres hovedingrediens, de ga noen tidsfrister, men så slapp de elevene fri.
Og lærerne ble svært begeistret og imponerte.
«Elevene lagde mye mer avansert mat enn vi trodde de ville klare.»
«De fant oppskrifter og instruksjoner på nett.»
«Det er utruleg kva elevane får til.»
«I begynnelsen var elevene ganske skeptiske. Det virket ekkelt å skulle lage mat av råvarer som skulle kastes. Men dette endret seg. Elevene oppdaget hvor mye god mat som blir kastet, og de laget super mat.»
«Vi laget smaksprøver for både elever og lærere. Vi hadde utrolig mye mat!»
Jeg snakket med foreldre i FAU om dette prosjektet og noen av foreldrene fortalte at dette arbeidet hadde påvirket dem også. Noen elever hadde fortalt hjemme hvor mye god mat som blir kastet, og både elever og foreldre ble oppmerksomme på hvordan de kunne bruke maten og unngå å kaste mat.
Bærum Kommune arbeider, som andre kommuner, for å bli en klimaklok kommune. Jeg tror lærerne på Ringstabekk skole bidrar til å skape klimaklok ungdom. Det er åpenbart mulig å påvirke elevers holdninger, men teoretisk opplæring og kampanjer er kanskje ikke den beste metoden. Da er det bedre å arbeide praktisk for å redde verden – litt.
EN (forhenværende) REKTORS BEKJENNELSER 
Med «klimaklok» ville jeg regnet evne og mulighet til å finne ut hvilken reell effekt et tiltak har, hva det koster, og om det samme effekt kan oppnås på en annen mer effektiv måte med andre midler.
Å lære opp neste generasjon til å bekymre seg over karbondioksid med samme angst som anorektikere bekymrer seg over kalorier er neppe godt for noe. Klimaendringene kommer. Vi må tilpasse oss endringene uansett hvor store de enn blir. De blir like store uansett hvor mye eller lite enn alle i Norge gjør. Å lære elevene til å tro at klimaet er i ferd med å «bli ødelagt», men hvis de hverdagslige små symboltiltak så vil «verden reddes» er å gi noen ukloke forestillinger om miljøpolitikk.
For eksempel de fine avisoppslagene nevnt. Å la være å kaste mat er et godt tiltak av flere grunner: Økonomi, sparing, ressursutnyttelse, jordbruk, kunnskap om matsikkerhet, matholdbarhet, mikrobiologikunnskap, sunnhet osv. Det må ikke på død og liv knyttes til klima. (det har dessuten minimalt å si for klimaet)
LikerLiker
Jeg bruker begrepet klimaklok fordi begrepet er brukt i vår kommune – som et mål for kommunen. Elevene våre har i denne perioden jobbet med klimaspørsmål på flere måter enn å lage «dumpster-mat» og vi får håpe at dette gjør dem litt klokere i klimaspørsmål.
LikerLiker