Kildevurdering – ikke kildekritikk

Ikke tro at elever skal lære kildekritikk på skolen. Det de må utvikle er evne til kildevurdering.

I vår digitale tid må elever utvikle digital dømmekraft og noe av det de skal utvikle er kildekritikk. Dette står skrevet i diverse planer og måldokumenter. For noen uker siden var jeg i et komitemøte med Marte Blikstad-Balas, som arbeider på Universitetet i Oslo som norskdidaktiker og lærerutdanner, og hun gjorde meg oppmerksom på en nyanse i begrepsbruken i denne forbindelsen.

Blikstad-Balas mente at vi ikke bør snakke om at elever skal utvikle god evne til kildekritikk i skolen for det er alt for avansert. Det elevene må utvikle, er evne til kildevurdering. Skal du drive god kildekritikk, må du kjenne et fagfelt godt, og vi kan ikke kreve at elever i skolen skal ligge på et masternivå i alle fag. Det vi derimot kan hjelpe elevene til å utvikle, er evne til å vurdere de kildene de bruker og støtter seg til. Og i vår digitale tid er det kjempeviktig at elever klarer å vurdere kildene til alt det de finner på nettet.

Så hvis du vil nyansere språket ditt, kan du begynne å skille mellom kildekritikk og kildevurdering. Og hvis du jobber som lærer, bør du begynne med å trene elevene i kildevurdering.

7 tanker om “Kildevurdering – ikke kildekritikk”

  1. Takk for godt innlegg og gode kommentarer!
    Har et spørsmål og og hører svært gjerne deres tanker om dette: Er det egentlig nødvendig, og ønskelig, at begrepsbruken er lik i akademia og i skolen?
    Kildekritikk er relativt innarbeidet blant lærere og elever – ikke i den akademiske verdens forståelse av begrepet, men en skolefaglig forståelse. Kanskje er det viktigere å gi skolens kildekritiske arbeid (kildevurderingsarbeid) bedre struktur, systematikk og et klarere innhold, enn å skille mellom begrepene?

    Liker

    1. Kanskje det, Tarjei. Men begreper er klargjørende siden de leder tanken. Og jeg tror mange i skolen, både elever og lærere, kan fjøre lurt i å skille begrepene kildekritikk og kildevurdering. En nyansert begrepsbruk vil medføre en nyansert tenkning og dermed kanskje også en nyansert praksis.

      Liker

  2. Flott innlegg Bjørn – og god kommentar fra Harald. De som har gjort meg oppmerksom på distinskjonen, er blant andre forskerne som jobber med de digitale leseprøvene i PISA (Tove Frønes og Eva Narvhus). Dette er en av få undersøkelser som viser oss noe konkret om hvordan elever navigerer på nett og hva de legger vekt på når de skal avgjøre om en kilde er troverdig.

    Liker

  3. Mange engelsktalende land har undervisning i «critical thinking», og i slike læringsopplegg inngår mange av de samme ferdighetene som det vi er vant til å omtale som kildevurdering/kildekritikk. Pensum minner mer om Næss’ klassiker om Elementære logiske emner
    http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007072701036

    Kritisk tenkning er trolig valgt fordi «source critisism» gir engelsktalende assosiasjoner til analyse av (gjerne) religiøse tekster. Mens popularisering av historiefaget siste hundreår har gjort at dette opprinnelig historiefaglige begrepet har blitt en mer allmenn term.

    Liker

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær hvordan dine kommentardata behandles..