Er norske rektorer ensporede «tallknusere»?

Er norske rektorer bare opptatt av resultater på sammenlignbare tester og omdømme fra nærmiljø og medier? Styrer norske rektorer skolene med blikk på bare få variabler? Jeg tror ikke det selv om jeg stadig oppfatter slike signaler.

Det nærmer seg skolestart og forrige uke ble jeg kontaktet av vår lokale «4. statsmakt» (lokalavisa Budstikka) som ønsket et sommerintervju med meg om skole (som ble trykket denne uka, du finner det her). Bare det å få lov til å snakke i 45 minutter om skole med en person som er interessert var utbytterikt nok for meg, og når en liten del av det jeg sa også kommer på trykk med fargebilde til er det klart at det kiler selvfølelsen til en godt voksen skolemann.

Hvis du har lest noen av innleggene på denne bloggen, er det ikke så mye nytt i avisartikkelen, men det er selvsagt hyggelig å få tilbakemeldinger fra både venner og kolleger. I vår tid med elektroniske medier kommer respons fra både fjern og nokså nær, og det var disse tilbakemeldingene som fikk meg til å undre meg over hva slags rektorer som leder norske skoler.

For flere av de som har gitt meg kommentarer etter oppslaget i avisa, har skrevet at de setter pris på en rektor som tenker som dette, som ikke bare er opptatt av målbare resultater. Noen skulle ønske at de selv hadde en slik sjef eller kjente flere slike rektorer. Men gjør de ikke det, da?

Er det virkelig slik at norske rektorer bare er opptatt av tall, altså målbare og sammenlignbare resultater på nasjonale prøver og eksamen? Er det slik at det rektorene formidler til sine medarbeidere ved begynnelsen av et nytt skoleår er at «i år må vi jammen klare å heve resultatene på nasjonale prøver», eller «i år er det på tide at vi oppnår like gode eksamensresultater som naboskolen»?

Jeg tror ikke det er slik. Jeg håper i alle fall ikke det. Men om det er slik – eller evnt. i de kommunene og fylkeskommunene der det er slik – bør rektorenes sjefer gå i seg selv. For hvis det eneste rektorene klarer å formidle til sine medarbeidere er at resultatene på prøvene må forbedres, så har selvsagt disse rektorene hørt dette et sted. Kan de ha hørt politikere som sier at «i år er det på tide vi oppnår like gode resultater som skolen i nabokommunen – som vi for øvrig slett ikke ønsker å slå oss sammen med.»? Hvis man er rektor og på hvert kommunalt rektormøte får høre at resultatene på de sentrale prøvene må forbedres, så tyder det på både lojalitet og innsatsvilje dersom den samme rektoren virkelig jobber for å heve tallene, altså resultatene.

Og siden norsk utdanningssektor er et hierarki, kan vi bare fortsette oppover i dette hierarkiet. «Det hjertet er fullt av, renner munnen over med,» og dersom politikere på kommunalt nivå snakker mest om tall og resultater, så påvirker selvsagt det skolesjefer og rektorer. Og dersom rikspolitikere og statsråder er mest opptatt av målbare resultater og tall…

Men jeg tror ikke de kommentarene jeg har fått er representative. Jeg håper alle norske rektorer ønsker sine medarbeidere varmt velkommen til et nytt skoleår og at de da er fokusert på mer enn gode resultater, eller egentlig: at de er fokusert på gode resultater på flere områder enn faglige prøver. (For jeg håper både skoleledere og lærere er opptatt av gode resultater i vid forstand). Skolestart er en av de gode anledningene skoleledere har til virkelig å formidle hva som er det viktigste med skolen og hva skoleledere brenner for. Vi har jo den nest viktigste jobben i verden (nest etter lærerne): vi skal utvikle samfunnsborgere som er hensynsfulle, utholdende, skapende, samarbeidsvillige, kloke, engasjerte, oppofrende, kjærlige osv.

Og, ja, de må kunne lese, skrive og regne også.

Velkommen til et nytt skoleår og god helg!