Hva er fagenes kjerneelementer?

Melding til Stortinget nr. 28 viderefører Ludvigsenutvalgets ide om å innskrenke skolefagene og å legge vekt på fagenes kjerneelementer. Begrunnelsen for dette er at i dagens skole skjer det for mye overflatelæring og for lite dybdelæring. Så dukker spørsmålet opp: hva er de ulike fagenes kjerneelementer?

Spørsmålet kan stilles om ethvert fag, ikke bare de fagene som gjennom tradisjonen er utvalgt til å bli fag i skolen (virkeligheten er som kjent langt mer sammensatt enn grunnskolens 11 fag, men det er en annen historie). Men for meg som jobber i skolen – og for det videre arbeidet etter Ludvigsenutvalget og Stortingsmelding 28, blir spørsmålet hva som er sentralt i de ulike skolefagene.

På vår skole arbeidet vi med dette på vårt personalseminar høsten 2015, og vi drøftet det også i PU (Pedagogisk utvalg) denne uka. Hva er det essensielle og sentrale i de ulike skolefagene? Dersom fagene i læreplanen skal bli mindre omfattende, og det har Regjeringen skrevet at den vil arbeide for, må vi spørre oss hva som er det viktigste i hvert fag og hva som er poenget med å lære de ulike fagene. (Hvis noe skal bort fra skolefagene, er det selvsagt vesentlig at nettopp det som er vesentlig ikke forsvinner).

Stortingsmeldingen gir et eksempel på et fags kjerneelementer fra naturfag gjennom det som kalles «big ideas». Gjennom 14 punkter gis det eksempler på tanker naturfag og tanker om naturfag som samlet skal uttrykke hva som er dette fagets kjerneelementer. Det er kanskje uærbødig av meg, men jeg ble ikke så veldig imponert eller mye klokere av å lese disse 14 punktene. og, ubeskjedent nok, har jeg et forslag som er langt kortere og enklere.

Fra Stortingsmeldingen (s. 35) har jeg hentet dette:

Følgende naturvitenskapelige ideer (1–10) og ideer om naturvitenskap (11–14) ble definert:
 1. All materie består av ørsmå partikler 
2. Gjenstander kan virke inn på andre gjenstander på avstand 
3. Å endre på bevegelsen til en gjenstand krever at den samlede kraften (resultantkraften) virker inn på den 
4. Den totale mengden av energi i universet er alltid den samme, men kan omformes fra et energilager til et annet gjennom en hendelse 
5. Jordens sammensetning og dens atmosfære og prosessene som inntreffer innenfor dem skaper jordens overflate og dens klima 
6. Solsystemet vårt er en ørliten del av milliarder av galakser i universet 
7. Organismer er organisert på basis av celler og har et endelig livsspenn 
8. Organismer krever tilførsel av energi og næringsstoffer som de ofte er avhengige av, eller de konkurrerer med andre organismer 
9. Genetisk informasjon gis fra en generasjon organismer til en annen 
10. Mangfoldigheten av levende og døde organismer er resultatet av evolusjon 
11. Naturvitenskap handler om å finne årsaken til fenomenene i naturen 
12. Vitenskapelige forklaringer, teorier og modeller er de som best er i overensstemmelse med den til enhver tid foreliggende kunnskap 
13. Kunnskapen som blir produsert av vitenskapen blir benyttet i ingeniørarbeid og teknologi for å skape produkter til å betjene menneskelige formål 
14. Vitenskapelige anvendelser har ofte etiske, sosiale, økonomiske og politiske implikasjoner 

Så langt Stortingsmeldingen. Litt komplisert og ugjennomtrengelig?

Svært forenklet kan man kanskje si at fagenes kjerneelementer må dreie seg om hva slags erkjennelsesform faget gir elevene og hva slags kompetanse elevene utvikler gjennom faget. Naturfag dreier seg om å beskrive den fysiske virkeligheten gjennom empiriske bevis og hjelper elevene til å skape seg en identitet og forståelse gjennom dette. KRLE er nesten det motsatte: det dreier seg om hvordan mennesker utvikler sin erkjennelse og identitet gjennom fortellinger, ritualer og fenomener som ikke kan bevises. Hva så med samfunnsfagene og grunnskolefaget samfunnsfag: ligger dette et sted mellom naturfag og KRLE/religion? Og matematikk: dreier det seg om å trene bevisførsel og bygge opp logiske begrunnelser utelukkende på ugjendrivelige bevis? (Noen vil kanskje hevde at det viktigste ved matematikkfaget er at elevene skal kunne grunnleggende regning slik at de vet hvor mye de skal betale når de kommer til kassa i butikken. Etter min oppfatning snakker de da om regning og ikke matematikk). Kan vi plassere de teoretiske skolefagene på en akse mellom KRLE og matematikk?

Og hva med norsk og språkfagene? Etter min oppfatning dreier de seg i bunn og grunn om kommunikasjon. Norskfaget handler om å ta til seg det som kommuniseres, bl.a. gjennom å lese skjønnlitteratur, og å trene på selv å kommunisere noe til andre, bl.a gjennom muntlig tale og å skrive gode tekster. Dreier engelsk og andre språkfag seg om det samme? En viktig side ved disse fagene er også å formidle vår kulturarv for å skape et nasjonalt fellesskap.

Hva så med de praktiske fagene, dreier de seg også om erkjennelsesformer? Bare delvis. De handler også i stor grad om å trene opp praktiske ferdigheter og fysiske kvaliteter som finmotorisk presisjon, balanse, rytme, men selvsagt om nødvendige praktiske ferdigheter som matlaging.

Altenativt kan skolefagene organiseres ut fra hvilke arbeidsformer og ferdigheter de gir elevene trening i. I naturfag skal elevene lære å utvikle og fremsette teorier og underbygge disse teoriene. Igjen er kanskje KRLE omtrent det motsatte siden elever gjennom dette faget skal utvikle toleranse for ulikhet og etisk kvalitet. Og da hører jeg med en gang naturfagslærere innvende at elevene må gjøre etiske refleksjoner også i naturfag, noe som selvsagt er riktig. Men hvis utvikling av etisk bevissthet er vesentlig både i naturfag og religions- og livssynsfagene hva er da ulikt i disse fagenes kjerneelementer?

Er min omtale av skolefagene ovenfor beskrivelser av fagenes kjerneelementer? Fagfolk vil sikkert svare nei for de synes kanskje at beskrivelsene ovenfor blir for enkle. Men jeg tror beskrivelsene ovenfor er forståelige for mange, også for elever hvis det formidles i et språk de forstår. Kan slike enkle beskrivelser av fagenes egenart skape mer dybdelæring og mindre overflatelæring i skolen? Jeg tror det, og det er vel det Ludvigsenutvalget har gjort når de har presentert skolefagene i 4 ulike faggrupper. Jeg tor at hvis man skulle forfulgt disse tankene fullt ut, burde man etablert nye skolefag, men det var aldri Ludvigsenutvalgets mandat og dagens regjering har svært tydelig stanset slike ideer.

Og det synes jeg er sørgelig, for jeg tror noe av grunnen til at det skjer mye overflatlæring og lite dybdelæring i skolen er at fagsoffet og læringsaktivitetene begrunnes i fagenes egne detaljer og kompetansemål og at fagene ikke ses i sammenheng. Hvorfor skal elever i skolen arbeide med mellommenneskelig kommunikasjon i atskilte fag som norsk, engelsk og spansk når alle disse fagene skal trene elevene i å ta til seg det som kommuniseres og til selv å kommunisere? Hvorfor skal man skille ut religioners tradisjoner og erkjennelse i et eget fag i stedet for å koble dette sammen med samfunnsfagene? Hvorfor skal geofagene holdes atskilt fra andre naturfaglige disipliner som også presenterer elevene for empirisk dokumentert kunnskap?

Det blir spennende å se om utvikling av skolefagenes kjerneelementer fører til en stekere sammenheng mellom fagene, slik Ludvigsenutvalget pekte mot, eller om det fører til at skolefagene i større grad isoleres fra hverandre. Jeg er redd for at Stortingsmeldingen, bevisst eller ikke, trekker i en slik retning, men det gjenstår å se.

God helg!

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær hvordan dine kommentardata behandles..