Bruk lek og spill også i utviklingsarbeid med ansatte!

Utviklingsarbeid i et personale må ikke være kjedelig og tørt og rasjonelt og fornuftig. Det er også mulig å bruke kreative og lekpregede metoder i et personale av voksne medarbeidere. På vår skole har vi gjort det denne uka.

Høsten 2016 får alle elevene ved vår skole utdelt hvert sitt læringsbrett som de skal bruke i skolearbeidet. Vi blir en del av prosjektet digital skolehverdag og  både lærere og elever skal bruke nettbrett i opplæringen (hos oss kaller vi det konsekvent læringsbrett for å signaluisere til både elever, foreldre og lærere hva denne «dingsen» skal brukes til). Vi må forberede denne endringen både i vårt personale og blant elevene, og denne uka begynte vi dette arbeidet. Forberedelsene, som vil foregå helt frem til skolestart i august (og enda lengre), omfatter både kurs og instruksjon, drøftinger og avkaringer. Bl.a. må vi etablere en enhetlig læringsbrettkultur i vårt kollegium.

Og det er i denne sammenhengen vi har valgt å gjennomføre en storyline med personalet i stedet for å diskutere, drøfte, henge opp Post-it lapper på hvite ark, drøfte mer, høre på argumenter osv. I noen bransjer tror jeg utvikling i personalet består i at ledelsen gir instruks om hvordan oppgaver skal utføres eller forteller medarbeiderne hva de skal legge vekt på. I skoler er tradisjonen mer at man diskuterer og drøfter – d.v.s. i et lærerpersonale er det vanligvis noen få som snakker mens resten lytter eller er opptatt av andre ting. Vi er opptatt av å få med alle lærerne og av at de både er motiverte for endringen og ser både muligheter og utfordringer, så på denne ukas personalmøte diktet vi opp en fiktiv ungdomsskole: Dumpa ungdomsskole. Hvis du synes det høres ut som et trist navn, kan jeg røpe at navnet egentlig er Læringsdumpa Ungdomsskole. Hvis du lurer på hva læringsdumpa er, kan du sjekke ut James Nottingham og det han sier om «the learning pit».

På Dumpa ungdomsskole arbeider lærerne i lærerteam, og det første våre lærere skulle gjøre – i grupper selvsagt – var å dikte opp lærerne i lærerteamene. De måtte dikte opp lærere med ulike kvaliteter og særtrekk, og det er kanskje ikke så overraskende at noen av de oppdiktede lærerne ble nokså utrerte. I personalet på Dumpa ungdomsskole fikk vi både den unge, entusiastiske, men nokså ukritiske, læreren. Vi har læreren som aldri har brukt digitale hjelpemidler (og som er mest opptatt av pensjonen som nærmer seg), vi har de kulturinteressert og litt sarte lærerne (som av flere grupper ble diktet opp som  lærere i fremmedspråk – uvisst av hvilken grunn). På Dumpa ungdomsskole finnes også de strenge lærerne og de som er mest opptatt av faget sitt, i akademisk forstand altså. Vi har fått noen lærere som tror de en flinkere IT-brukere enn de er, vi har et par nyutdannede lærere, og vi har til og med fått en som er medlem av Odins soldater. Alle er diktet opp, men de gjengir samtidig en flik av virkeligheten. Siden lærerne skulle lage en tegning av de oppdiktede lærerne i appen Avatar Creator og samle alle lærerne i sitt team i et dokument laget i Pages, fikk de også litt trening i bruk av læringsbrett.

Da lærerteamene vel var laget og presentert, fikk de sin første utfordring: de skulle drøfte et forslag til rammer og regler for elevene når de får utdelt et læringsbrett – «kjøreregler» som det gjerne kalles. Lærerteamet skulle bli enige om 5 forhold som det er viktig at vi gjør tydelig for elevene. Denne gangen skulle de legge inn sine synspunkter i en Padlet. Dette er et type arbeid, jeg tror mange skoler gjennomfører: vi må enes om rammer eller regler med utgangspunkt i et forslag fra kommunen eller skoleledelsen. Hvis du jobber i skolen, har du sikkert vært med på slike prosesser. Ofte foregår de omtrent slik:

Skolerledelsen presenterer hvorfor skolen må bli enige om praksis innenfor et område. Det kan være alt fra vurderingsarbeid via oppstart av timer til inspeksjonsrutiner eller regler i gymgarderoben. Etter en innledende presentasjon, tar de få aktive lærerne ordet og fremsier de argumentene som alle i personalet har hørt tidligere. Noen ganger blir diskusjonen høylydt og følelsesladet, men det meste av det som sies er kjent og forutsigbart. De fleste lærerne er tause.

En annen versjon av det samme personalmøte kan være at skoleledelsen har en plan for prosessen – eller at de har hentet inn en ekstern prosessleder. Da kan møtet foregå omtrent slik: Etter innledningen sitter alle i grupper og drøfter forslaget som er presentert. Alle gruppene skriver ned sine synspunkter og forslag på Post-it-lapper som henges på hvite ark. Deretter presenteres synspunktene og ledelsen må til slutt samle det hele.

Når vi gjennomfører en storyline med personalet, gjør vi noe som ligner på versjon 2 ovenfor. Men en interessant side ved en storyline er at deltakerne kan drøfte noe uten at de må representere seg selv og sine egne synspunkter. Hvis våre lærere diskuterte forslaget til «kjøreregler» gjennom de fiktive lærerne, så kunne du høre slike utsagn: «Jeg tror fru Lande ikke vil like dette punktet.» eller «Pedersen er sikkert helt bestemt på at…». (Fru Lande og Pedersen er ikke virkelige lærere på Ringstabekk skole). Gjennom en slik samtale kan deltakerne også ta andres perspektiv og de kan prøve ut ulike synspunkter gjennom ulike fiktive personer. At dette er viktig for elever, er sikkert de fleste enige i. Men også for voksne kan det være fint å trene seg i se saker fra flere sider og gjennom ulike personers perspektiv.

Det vesentlige med dette arbeidet er selvsagt ikke å leke oss gjennom en storyline, men å bruke universet i storylinen til å drøfte de spørsmålene vi skal belyse. Og våre lærere beveget seg ganske raskt ut av storylinen og inn i sine egne liv.  Jeg tror nemlig at våre lærere i stor grad drøftet forslaget til «kjøreregler» som seg selv, altså som forslag for vår skole og ikke for Dumpa Ungdomsskole, som vi har diktet opp, og De la inn synspunkter og forslag i Padleten som seg selv og ikke som de fiktive lærerne de hadde diktet opp. Men storylinen ga en god ramme og bakgrunn for dette arbeidet, og senere i storylinen tror jeg de vil drøfte ulike forhold på skolen gjennom de oppdiktede lærerne.

Når vi gjennomfører storyline hos oss, lager vi et storyboard for å ha oversikt over hva som skal skje. Den første delen av storyboardet til denne storylinen finner du her: Storyline læringsbrett 1-1 s.1

Vi får se hva som skjer med disse fiktive lærerne i ukene fremover og om vi gjennom storyline som metode kan belyse vesentlige spørsmål i personalet. Det vi umiddelbart erfarte var at engasjementet blant lærerne (de ekte, altså) var langt høyere enn det vanligvis er når vi gjennomfører personalmøter der en eller noen få snakker og snakker. Og det er jo gledelig i seg selv.

 God helg!

Reklamer

Én tanke om “Bruk lek og spill også i utviklingsarbeid med ansatte!”

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær hvordan dine kommentardata behandles..