Hvilken rolle skal rektor fylle? Skal hun være «utenriksminister» eller «innenriksminister»? Skal hun drifte skolen sin eller skal hun prege den offentlige bevisstheten om skole?
Jeg har stjålet uttrykket fra hovedverneombudet i Bærum Kommune. Jeg er hovedtillitsvalgt i Skolelederforbundet og får dermed gleden av å delta på skolesjefens medbestemmelsesmøter. Det var på et slikt møte vi drøftet hva slags rolle rektorene i vår kommune skal ha når vi de siste årene har hatt en ordning med avdelingsledere. Denne ordningen må evalueres og det var i denne forbindelse av hovedverneombudet stilte spørsmålet: «Er rektor innenriksminister eller utenriksminister?»
Og hvis du klarer å assosiere begrepet innenriksminister med noe annet enn politi- og sikkerhetsstatsråd, som vel er tilfelle i de landene som bruker denne tittelen, så kan verneombudet spørsmål gi deg noe å tenke på – enten du jobber som rektor eller annen leder på en skole eller du er skolesjef eller politiker. Skal rektorer vende blikket mest innover mot sin egen skole og sørge for at pålegg og styringssignaler som kommer ovenfra blir realisert på skolene de leder, eller skal de løfte blikket og prøve å se inn i fremtiden og ut i offentligheten og både delta i en offentlig samtale og strategisk utvikle sin skole i samspill med lokalmiljøet rundt og fremtiden som møter oss?
Svaret blir vel, som ofte, Ole Brumms klassiske svar: «Ja, takk, begge deler.» Jeg vet imidlertid ikke hva vi skal kutte ut for ikke å ha for høye forventninger eller virke for grådige. For som kjent er Ole Brumms svar på Petter Spretts spørsmål lengre enn sitatet ovenfor. Hele dialogen er slik:
Og da Sprett spurte: ”Vil du ha honning eller boksemelk til brødet?” ble Brumm så glad at han svarte: ”Begge deler.” Men for at han ikke skulle virke grådig, tilføyde han: ”Tusen takk. Men det er ikke så farlig med brødet.”