Mer om lærer Bjørndals metode

Lærer Bjørndals metode fungerer fortsatt. Dette er overskriften på et innlegg i Aftenposten 19. januar der allmenlærer Hanne Westrum Hvammen  polemiserer mot mitt blogginnlegg om lærer Bjørndals metode, som også ble offentliggjort i Aftenpostens nettutgave 15. januar.

Jeg er enig i mye av det Hvammen skriver, og dersom hun oppfatter at mitt budskap er at lærere ikke lenger må gjøre som lærer Bjørndal, altså engasjere positive elever i klassen, så har jeg uttrykt meg svært utydelig. Jeg har ikke skrevet en alternativ slutt på fortellingen om lærer Bjørndal, men et tillegg, et innskudd.

Hvammen skriver at vi ikke kan fremstille sikringen av barns rettigheter som en hindring i selve mobbearbeidet. Det var heller ikke mitt poeng, men hvis denne sikringen faktisk fungerer som en hindring, bør vi absolutt peke på det slik at vi kan gjøre noe med det. Og det jeg skildrer i min alternative versjon av lærer Bjørndals metode er ikke oppspinn, men en omskriving og spissing av faktiske hendelser jeg har opplevd. Og jeg tror at rettighetssamfunnet og individfokuset i vår tid er et større hinder i arbeidet for å skape gode klassemiljøer.

Jeg håper fortsatt at det finnes lærere som Bjørndal, og jeg vet at mange lærere klarer å engasjere de gode kreftene blant elevene i klassene der de jobber. Jeg blir imidlertid litt oppgitt når jeg hører personer – ofte personer som ikke selv jobber i skolen – som sier at hvis bare flere lærere gjorde som lærer Bjørndal, så ville vi kommet mobbingen til livs. Jeg blir også litt oppgitt når politikere sier at nå skal det være mulig å flytte mobberen til en annen skole og dermed tror de har gitt et vesentlig bidrag til arbeidet mot mobbing. Å flytte elever har vært lovlig i flere år og erfaringer viser at det ikke er enkelt. Dessuten er det flere fagpersoner som ikke uten videre anbefaler dette.

Mitt poeng er at det ikke finnes enkle løsninger på mobbe-problematikken og at mobbing i dag foregår i flere medier og på flere arenaer enn tidligere. Men noe av det vi vet har betydning er at lærere, elever og foreldre jobber sammen for å skape godt klassemiljø. Og Westrum Hvammen har et godt poeng når hun påpeker at lærere også må ha god relasjonell kompetanse.

 

 

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.