Gjesteblogg: Jeg elsker norsk skole!

GJESTEBLOGG

Jeg har denne uka gleden av å presentere min første gjesteblogger. Lillian Gran arbeider i dag  ved Senter for livslang læring (SELL) ved Høgskolen i Lillehammer . Jeg tror dette er det samme som doktorgradsstipendiat. Hun forsker i alle fall på skole. Hun har tidligere arbeidet i Bærum kommune, både som lærer og kommunal rådgiver innenfor skole. I teksten nedenfor skryter hun av kommunen jeg jobber i, og jeg lover at jeg ikke ba henne om det da hun sa ja til å være gjesteblogger. Men de gode ordene nedenfor er knyttet til vesentlige innspill om skole, og hun skryter av hele den norske skolen. Så jeg håper du kan bli inspirert av dette, kjære leser.

ForLillian Gran skriver ikke bare om lokale forhold i en norsk kommune. I teksten nedenfor trekker hun linjer til hele landet og videre enn det, og hun peker inn i fremtiden for oss samtidig som hun gir noen utfordringe rtil min kommune som jeg tror er aktuelle også for andre. Så jeg håper at du kan relatere teksten nedenfor til din egen virkelighet. Jeg lar gjestebloggerens ord stå for hennes egen regning og gir ordet til Lillian Gran:


Utdanner fremtidens elite i Norge

Bærum er Norges beste skolekommune å jobbe i og jeg har aldri lært så mye som i min tid i Bærum. Både på skole som lærer og ansatt i kommunen med kommunehattens perspektiv, spesielt under Wenche Grinderud med nesten 10 ansatte i ”skolegruppen” hadde vi et stort driv. Det er fokus på skole og det er både vilje og handlekraft bak det at skolene skal utvikle seg som organisasjoner, øke prestasjonene til elevene og gjøre lærerne og ledelsen mer profesjonelle og kompetente i sine roller.

I en oppsummering fra skolesjefens oppsummering av resultater fra nasjonale prøver i engelsk, lesing og regning i Bærum er det flere gutter enn jenter som presterer på øverste mestringsnivå i regning og engelsk. Samtidig er det marginale forskjeller fra prestasjonene i 2014. Og det er faktisk 7700 gutter og 5900 jenter som presterer på det laveste mestringsnivået i lesing. Med dette som en temperaturmåler på tendensen utfordrer denne bloggen med å spørre om vi kan si oss fornøyd med ”bare” å utdanne fremtidens elite i Norge?

Jeg har vært så heldig å få jobbe med noen Bærumskoler også etter at jeg jobbet der selv, da med utviklingsperspektivet fra en høgskole i hatten. I dette arbeidet ble jeg igjen grepet av en enorm stolthet og en ærefrykt av å jobbe med Norges beste kommune og noen av Norges mest kompetente pedagoger. Etter et år i et år i USA som Au pair, et år i  Australia under pedagogisk utdannelse og et år ved et av Tysklands universtiter, elsker jeg norsk skole og tror at vi er ferd med lykkes med noe genuint og fremtidsrettet. Norske elever scorer best på demokratisk kompetanse. Undersøkelser viser at det er en styrke ved norsk skole og at vi lykkes med å ruste elevene for å delta i demokratiet og være aktive deltagere i samfunnet. Noe som er ganske nære de hårete målene i formålsparagrafen som sier at åpne dører mot verden og fremtiden.

Både leder for hovedutvalg og kommunalsjef for skole er fornøyd med resultatene og berømmer arbeidet hos spesielt barneskolene. Dette etter at man ser 8. og 9.trinns elever som scorer svært godt på årets nasjonale prøver.  Videre berømmer de årsakene til de gode resultatene som blant annet ligger i at elevene ledes, systematisk arbeid over tid, skoleledermodell og høy fagkompetanse blant de ansatte. Leder for hovedutvalget barn og unge berømmer til og med elevene for å vise motivasjon for læring og sier de vet hvorfor de går på skolen.

Elevenes deltakelse i skolen

Når det gjelder motivasjon og mestring scorer Bærum enda bedre på dette i siste periode ifølge elevundersøkelsen. Det som allikevel kan være interessant å undersøke nærmere er perspektivet som handler om elevenes deltakelse og deres egen rolle eller aktivisering i egen læring. Elevdemokrati eller elevmedvirkning ligger på 3,8 av fem og det samme gjelder faglige utfordringer som ligger på henholdsvis 3,9 og 4,1 i de siste resultatene fra elevundersøkelsen. Det er her forskjellen ligger.  Nøyer vi oss med å utdanne Norges kommende statsministere, advokater, ingeniører, leger, lærere, forskere, vitenskapspersoner eller næringslivets topper. Eller er det nettopp her Norges flinkeste og mest ressursrike kommune tar utfordringene og ser bredere og lengre inn i horisonten? Elevene burde snakke om 3d printere som skaper ører med bedre hørsel enn hos mennesket , 3 d printet hjerte, humanoide roboter, 3d hologrammer, bilteknologi som hindrer biler i å kollidere og ikke teknologisk nyvinninger i forbindelse med utvikling av mat til alle mennesker i verden. Den skikkelige oljekrisen kan være her allerede i perioden 2020-2035 noe som innebærer et ansvar i Norge til utnytte og utvide det potensialet man allerede har. Nemlig kompetanse, motivasjon og læringsvilje blant de unge. Kanskje vi ikke hadde hatt diskusjoner i media om Louis Vuitton, Valentino eller Balenciaga vesker om skolene faktisk bidro med så mye spennende ny læring.

Aktivisere elevene som ressurser i egen læring

Nøkkelen ligger i å aktivisere elvene som ressurser i egen læring. I forbindelse med dette er det slik jeg har sett Bærum kommune to enorme potensial som ikke utnyttes og brukes. Dette er både reel involvering av elevene, men også av foresatt gruppen. Det kan hende nøkkelen i det ubrukte potensialet ligger i det en tre- barns Bærumsfar sa til meg i et intervju til en film som skulle brukes i kvalitetsutvalget. ”Lærerne er altfor opptatt av å bli likt”, de tørr ikke være den kunnskapsarbeideren de burde være. Med dette mente han at foreldremøter og foreldresamarbeid i altfor høy grad bestod av at lærerne prøvde å please foreldregruppen fremfor faktisk å finne ut om det er noe man kan samarbeide om og man kan bidra med, utover at ”mødrene tar med kaffe” og ”fedrene tar med kake” eller andre dugnadstiltak ved skolen.

Elever lærer best når de deltar i egen læring, forstår det de lærer, får tilbakemeldinger på det de lærer og får råd om hvordan de skal bli bedre. Dette er de fire søylene som ble fastslått etter de nye vurderingsforskriftene kom i 2009.  Man kan fortsatt si at forskriftenes §3.13, egenvurdering enda ikke har sett dagens lys. Er det ikke da et ansvar blant Norges sterkeste skolekommuner å ta et reelt tak i dette? Den samme systematikken som ligger til grunn bak leseresultatene i Bærum, som startet tidlig med LUS arbeid, bør overføres til temaet ”hvordan aktivisere elevene i egen læring.”

Vurdering for læring har en score på 4.0 i elevundersøkelsen i Bærum og kan være et felt som bidrar til å aktivisere elevene i egen læring . Direkte innspill i dette feltet er mer bruk av dialog som vurderingsform i for eksempel både fagsamtale, undervisning av elevene, problembasert læring i form av at elvene ser de tre tidsintervallene i egen læringsprosess og ikke minst kutte ut alle tentamenene og heller jobbe bevisst rundt prosessorienterte fagdager.

Kompetanse fremfor kunnskap bør inn i læringen og det bør være et must at alle lærere er kompetente i både erfaringslæring og samarbeidslæring der man håndterer hele skolens elevgruppe i felles retning. En opplevelse jeg har hatt er at det er for mye fokus på mine elever, mine fag og min undervisning. Her ligger det et enormt potensial i Bærum og ledelsen må være enda mer innovative i prosessen i å hale fram den tause kunnskapen hos de ansatte. Oppgaver, vurderinger og læring bør dreies bevisst i en retning av å jobbe med kompetanse fremfor reproduserende perspektiver. Et arbeid jeg vet er godt i gang også. Elever må finne drivet i egen læring og få et innblikk i hvorfor man skal lære og hva man kunne tenke seg å jobbe med i fremtiden, og hvilke muligheter som finnes. Med andre ord temaene i skolen må knyttes mer til fremtidsmuligheter og arbeid.

Organisering av læringen kan endres mye. Det var veldig lærerikt den gangen Bærumslederne tok lederutdanning på Bi og vi hørte Johan From snakke om den vernede institusjonen skolen. Flipped classroom eller omvendt undervisning er en strategi som kan brukes i skolen. Der elevene ved blant annet digitale verktøy aktiviseres mer i egen læring. Essensen ligger i at elevene ser på foredragene hjemme i eget tempo mens de kommuniserer med medelever og lærere via online diskusjoner. For deretter å være involverende aktiviteter i klasserommet dagen etter. For å finne ut i hvilken grad man driver ren tradisjonell undervisning eller ikke kan jo undersøkes ved for eksempel å se på antall minutter læreren snakker versus elevene.

Avslutningsvis er det enkeltvis veldig mye spennende som foregår i Bærum, i skolene og i klasserommene, og det drives av veldig kompetente ledere som virkelig vet å drive skoleutvikling.  Det er et godt driv og et fokus som skaper mye læring. Allikevel vil jeg utfordre til å tenke over om dette er nok eller om man også kunne gjort enda mer, med tanke på den ressursparken man innehar.

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær hvordan dine kommentardata behandles..