Jeg, meg, mitt..?

Helt siden Sokrates’ tid har lærere og andre voksne klaget på ungdommen. Dagens generasjon er en lydig ungdomsgenerasjon, men har dagens unge utviklet empati og evne til å se tilværelsen fra andres synspunkt?

På vår skole prøver vi å organisere valgfagene på ulike måter. Vi har opplevd at valgfagene kommer som et tillegg til de andre fagene uten noen sammenheng med og uten at de egentlig beriker den øvrige undervisningen. Derfor har flere klasser bl.a. prøvd å ha hele dager der elevene har valgfag (og derfor har vi søkt Utdanningsdirektoratet om å få drive forsøk med valgfag – fortsatt uten svar etter mange måneder). Dermed kan elevene reise ut i naturen i Natur, miljø og friluftsliv eller i Levende kulturarv og de kan sortere klær til flyktninger på et flyktningemottak i valgfaget Innsats for andre. Det er noe en av lærerne våre fortalte meg fra en slik valgfagsdag som har fått meg til å stille spørsmål ved ungdommers evne til perspektivtaking (som det heter på fint), eller til å se (eller innse) at det er flere enn dem selv her i verden.

En av lærerne fortalte at en valgfagsgruppe hadde vært på tur i naturen. Da de skulle forlate stedet der de var, minnet lærerne alle elevene om at de måtte ta med seg alt søppel – slik lærere har gjort til alle tider. «Det er ikke noe hyggelig for andre å komme hit hvis det flyter av søppel og skrot,» sa en av lærerne, og det var da kommentaren kom fra en av elevene: «Men jeg kommer aldri tilbake hit…» Så da tenkte tydeligvis eleven at det ikke var nødvendig å rydde opp. Hun selv kom jo ikke til å bli plaget av søppel her.

Kanskje trekker jeg dette litt langt, men hva er det som får unge, godt presterende unge mennesker til å møte verden med en slik grunnholdning? Kan det skyldes at denne eleven, og trolig mange andre, har vaskehjelp hjemme og egentlig aldri har vært nødt til å holde det rent og ryddig rundt seg? Er det altså et velstandsproblem? Eller kan det skyldes at vi nå for tiden bare fokuserer på individuell lykke og individuell suksess og gode prestasjoner og har glemt å snakke om fellesskap? Det kan vel også kalles et velstandsproblem.

Handler ikke også dette om at elever skal lære å mestre sine egne liv og lære å fungere godt sammen med andre mennesker? Selv om norsk skole er blant de flinkeste i verden til å trene elevene i demokratiforståelse, samarbeid og empati, kan vi ikke lene oss tilbake og «hvile på laurbærene» når det gjelder dette.

Eller er det bare jeg som begynner å bli en sur, gammel gubbe?

God helg!

Reklamer

3 tanker om “Jeg, meg, mitt..?”

  1. Det kan også skyldes mangel på god gammel oppdragelse. Selv i de mest velstående familier er det mange som lærer å ta hensyn til andre og å rydde opp etter seg. Kan en medvirkende årsak være mange år med progressiv oppdragelses pedagogikk der ingen grenser skulle settes, korrektiver ikke gis og barna skulle få «utfolde» seg ?

    Liker

    1. Takk for kommentaren. Ja, det er mulig du har rett i det du skiver. Skolen jeg leder har vært en foregangsskole innen progressiv pedagogikk, så vi må i så måte «gå i oss selv». Også lærerne på min skole er mer opptatt av at elevene må utvikle utholdenhet og evne til å tåle at ikke alt er morsomt nå enn det som var tilfelle for 10-15 år siden. Jeg tror en utfordring er å finne en balanse mellom engasjerende, problembasert og «selvstyrte» undervisningsmetoder på den ene siden og trening i utholdenhet, hensynsfullhet og monotoni på den andre siden. Dette trenger ikke å være motsetninger, tror jeg, men kan forhåpentligvis kombineres.

      Liker

      1. Ja der må en balanse til. Far med spanskrøret er heldigvis historie, men det å sette grenser, ja oppdra barna til å bli dugandes mennesker er anstrengende for foreldre og begynner alt når de kan begynne å snakke. Jo senere du begynner jo tyngre er det.
        Og gjør foreldrene det ikke får lærerne resultatet å hanskes med. Min datter er lærer i barneskolen og en annen studerer til lektor så jeg misunner dere ikke oppgaven der foreldrene har forsømt sin. Det er ikke lærerens jobb i lære barna ikke å kaste søppel i naturen.
        Lykke til med arbeidet..

        Liker

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær hvordan dine kommentardata behandles..