Klassestørrelse betyr selvsagt noe, men for hvem?

Valgtider og politiske skolediskusjoner, bl.a. om klassestørrelse: Noen hevder at klassestørrelse ikke betyr noe. Det er bare sprøyt. Klassestørrelse har selvsagt en betydning. Spørsmålet er for hvem og for hva det har betydning.

Har det noen betydning hvor mange elever som går i samme klasse? Er det avgjørende hvor mange elever en lærer skal ha ansvar for? Det politiske spørsmålet har blitt: skal det etableres en fast norm for hvor store klasser kan være i dette landet?

Alle som har tilbragt en del tid i et klasserom, vet at det betyr noe hvor mange elever du har ansvar for. Spørsmålet som denne debatten egentlig dreier seg om er: Hvem har klassestørrelsen betydning for? Noen sier: «Forskning viser at klassestørrelse ikke har betydning for elevenes læring». Sannsynligvis mener de egentlig: «I Hatties rankingliste står klassestørrelse langt nede på lista». Hvis de faktisk har lest om Hatties forskning (mer enn å henvise til rankinglista), mener de trolig: «Klassestørrelsen har ikke betydning hvis ikke lærerne endrer undervisningen sin som følge av mindre klasser.» Kunnskapssenter for Utdanning gir et langt mer nyansert bilde og peker bl.a. på studier som viser et økt utbytte for elevene når det er flere lærere i klasserommet.

Men det kan jo være at mindre klasser har større betydning for lærerne enn for elevene. (Kanskje synes noen det er kjettersk av meg å si dette, men muligheten eksisterer jo). Hvis en norsklærer et år har 30 elever i klassen sin og neste år har bare 20 elever i klassen sin, betyr selvsagt dette noe. (Og nå sier vi ikke så mye om hva som kan forårsake en slik kraftig endring. Det kan både skyldes en voldsom fraflytting fra bygda og endring i bevilgningene til skolen). Det er selvsagt mulig for denne læreren å fortsette sin jobb på nøyaktig samme måte som før (særlig hvis hun jobber på en tradisjonell, lukket skole med lite innsyn). Hvis elevene forrige skoleår fikk ordentlig respons på to tekster hvert halvår, kan læreren selvsagt fortsette med det. I så fall har hun fått en langt lettere jobb siden det da er 1/3 færre elevarbeider hun trenger å vurdere.

Men hvis læreren med bare 20 elever i klassen lar elevene skrive en kort tekst hver uke som hun gir respons på i løpet av helgen og leverer tilbake til elevene hver mandag (eller gjør andre gode didaktisk grep), da har det skjedd en vesentlig endring for elevene. Læreren vil trolig jobbe (minst) like mye, men innretter vurderingsarbeidet sitt på en annen måte – som gir elevene en annen oppfølging.

Det er underlig å høre politikere som tilsynelatende mener at det ikke har betydning hvor mange elever en lærer har i klassen sin. De samme politikerne sier ikke at det er ubetydelig hvor mange filer det er på E18 gjennom min hjemkommune eller hvor mange pasienter hver lege må behandle på et sykehus.

Vi forventer at elevene i historiefaget skal kunne skille mellom bakenforliggende og utløsende årsaker. Jeg håper vi kan forvente det samme av de som anser klassestørrelse som uviktig. Klassestørrelse er ikke en utløsende årsak til god undervisning, men det er absolutt en bakenforliggende årsak. Det er selvsagt ingen direkte kausal sammenheng mellom antall elever pr. klasse og hva elevene lærer på skolen. Det blir ikke automatisk bedre opplæring bare man har færre elever i klassen. Men antallet elever i klassen har betydning for hvor lang tid hver lærer kan tilbringe sammen med hver elev, både i klasserommet og i vurderingsarbeidet. Det er så enkel matematikk at selv norske elever forstår det.

Eller mistenker politikere lærere for å være noen unnasluntrere som vil ta ut gevinsten av færre elever i klassen selv ved at de da får en lettere jobb? Jeg er sikker på at lærerne som jobber på skolen jeg leder, ikke vil gjøre det. De vet hvordan de best kan utnytte en økt lærerressurs til å gi elevene et enda bedre utbytte av skolegangen.

Reklame