Politikere kan aldri vite om opplæringen er god nok

«Dere politikere kan aldri vite om opplæringen er god nok i hvert eneste klasserom i Norge!» Ordene ble uttalt av en rådgiver på en videregående skole i Akershus i samtale med rikspolitikere på «skoleturne» i Norge. Han følte at han kanskje var litt for direkte i sitt svar, men både han og jeg er glad for at han våget å si hva han mente.

Det er valgkamp og politikere både lokalt og nasjonalt ønsker å vise at de har både kunnskap, kontroll og handlekraft, også når det gjelder skole. Men hvor mye kontroll og detaljkunnskap kan politikere faktisk ha over det som skjer i norske klasserom?

I juni besøkte Trine Skei Grande og andre politikere fra Venstre Bærum kommune for å snakke om skole. (De hadde besøkt en haug andre kommuner tidligere, så dette var en del av en nasjonal «skoleturne»). De ønsket å snakke med skoleledere og ansatte fra alle skoleslag og jeg var en av dem som var så heldig å bli invitert til denne samtalen. I 2 timer snakket vi med politikere på lokalt- og riksnivå om skole og skolepolitikk. Et flott initiativ fra politikerne.

Det var underveis i denne samtalen at Trine Skei Grande stilte spørsmålet: «Kordan kan vi som e’ politikera vit’ at undervisninga e’ god nok i all’ landets klasserom?» Spørsmålet er ektefødt og er stilt av gode intensjoner ut fra et ønske om å skape en god skole. Og jeg er sikker på at det er nettopp dette alle skolepolitikere fra alle partier spør om: Hvordan kan politikere vite at det som skjer i alle norske klasserom er bra nok?

Det var da rådgiveren fra videregående skole tok ordet, og sa det jeg tror mange av oss tenkte. «Det kan dere politikere aldri vite,» sa han, før han unnskyldte at han var så direkte som han var. Jeg tror rådgiverens poeng er at hver skole er svært mangfoldig og det er så mange ulike forhold som påvirker det som skjer i klasserommet at det er umulig for noen få personer høyt oppe i hierarkiet å vite noe om kvaliteten i hvert klasserom i dette landet.

Men jeg tror våre politikere på alle nivåer stiller seg dette spørsmålet: Hvordan kan de kontrollere at det som skjer på skolene er godt nok? (Noen politikere er kanskje mest interessert i hvordan de fremstår sammenlignet med nabokommunen som styres av et annet parti, men det er en annen sak). Jeg tror politikerne våre, både på kommunalt og nasjonalt nivå, ønsker at de kunne vite noe om kvaliteten i ethvert klasserom i kongeriket. Kanskje er det velgerne som krever dette? Kanskje tror man at det å være politisk leder er omtrent det samme som å lede en bedrift. Kanskje er politikken blitt slik at velgerne forventer at politikerne kan gjøre rede for slike spørsmål omtrent som en bedriftsleder må gjøre rede ovenfor sitt styre hvilke resultater bedriften har oppnådd.

Men det er noe ganske annet å lede en privat bedrift enn å lede en offentlig virksomhet som skole. For noen uker siden snakket jeg med en av mine gode venner om skole og ledelse. Han jobber som direktør i et stort norsk firma med virksomheter i mange land og har tidligere jobbet som toppleder for andre store bedrifter. Det var denne vennen min som påpekte dette, at det er mer endimensjonalt og enklere å lede private bedrifter. Fra hans ståsted ser det ut som om det er spennende, men vanskelig, å lede en skole. «Du skal jo lede en virksomhet der ulike mål peker i helt motsatt retning og der målene forandrer seg hele tiden,» sa min venn og fortsatte: «Dessuten har du som leder slett ikke kontroll over alle variablene som påvirker resultatene dine.» Men ingen av oss mente det er umulig å lede skoler, eller andre offentlige virksomheter for den saks skyld. Det er bare komplisert.

«Den jobben du har, vet du,» sa han til meg (som altså jobber som rektor). «Den jobben du har er den mest spennende lederjobben.» Jeg spisset ører og ventet på fortsettelsen. «For det er på ditt nivå at politikk blir operasjonalisert,» fortsatte han. «Det er her politiske vedtak gjøres om til praksis.»

Min gode venn erkjente forøvrig også at heller ikke han kan vite om alle ansatte i bedriften han leder, jobber i tråd med bedriftens prinsipper og mål. «Jeg kan ikke vite hvor god jobb hver av de flere tusen ansatte i bedriften gjør,» sa han, «men lederne i underliggende avdelinger kan følge opp sine folk.» Og dessverre for rikspolitikerne tror jeg heller ikke de noen gang kan vite at undervisningen er god nok i alle norske klasserom. Politikerne må stole på at de har gode folk på alle plasser og stole på at gode folk gjør en god jobb. Jeg tror imidlertid ikke dette betyr at man ikke skal følge opp det som skjer på norske skoler og prøve å få et så godt bilde av situasjonen som mulig. Jeg argumenterer ikke for en fullstendig individuell frihet og null kontroll, men jeg tror rådgiveren fra den videregående skolen har rett: politikere kan aldri vite om det er god kvalitet på opplæringen i alle norske klasserom.

God helg!

Reklame