Utdanningsdirektoratet har åpnet for at skoler kan prøve å gi elevene færre karakterer i norsk. Vår skole deltar i et slikt forsøk og etter et år kan vi gi direktoratet et tydelig signal: Gjør denne ordningen permanent for alle skoler på alle klassetrinn.
Norsk er et sentralt og viktig fag i norsk skole. Men er det så viktig at det skal generere flere karakterer enn andre fag? Og er det viktig for nynorskens posisjon at elevene får en egen karakter i norsk sidemål?I dagens skole får elever 3 karakterer i faget norsk på vitnemålet sitt (dersom de trekkes ut i norsk til eksamen, får de enda flere og de kan risikere at dette ene faget danner grunnlag for over 1/3 av det samlede karaktersnittet). Bakgrunnen for dette er kjent for alle som har en viss kjennskap til norsk språkhistorie og språkpolitikk: Vi har to sidestilte skriftspråk i dette landet. Men dette trenger ikke å medføre at lærere i norsk skole må gi elevene 3 standpunktkarakterer i samme fag.
Fra og med forrige skoleår har vår skole deltatt i forsøk med færre karakterer i norsk. Vi skal selvsagt evaluere dette forsøket ordentlig og etter det første året samlet vi inn lærernes erfaringer. (Inneværende skoleår skal vi også høre hva elever og foreldre har å si). Forsøket hos oss er nokså enkelt: elevene som gikk på 8. trinn i fjor (og som skal begynne på 9. trinn neste uke,) får 1 karakter i norsk. Denne omfatter både hovedmål og sidemål skriftlig og norsk muntlig. Elevene som gikk på 9. trinn i fjor, fikk 2 karakterer i norsk: en skriftlig for både hovedmål og sidemål og en for muntlig norsk. (Siden de nå skal opp i 10. klasse, kan de ikke lenger delta i forsøket og de vil i år få de ordinære 3 karakterene i norsk). De som begynner på 8. trinn i høst, får også en karakter i norsk.
Mot slutten av forrige skoleår gjennomførte vi en spørreundersøkelse blant de lærerne som hadde hatt fagansvar for norsk på 8. eller 9. trinn. Alle disse har jobbet som norsklærere i flere år, så de har alle en tidligere praksis å sammenligne med. Du skal få konklusjonen fra undersøkelsen først (hvis du ikke orker å lese videre): nesten alle lærerne var udelt positive til ordningen med færre karakterer i norsk.
Men undersøkelsen fortalte oss mer enn dette. Vi er svært klar over at dette er en liten undersøkelse med få deltakere, men tror allikevel at lærernes svar forteller noe vesentlig. Så hva svarte lærerne våre?
Noe av usikkerheten ved færre karakterer i norsk er om det vil svekke sidemålets posisjon i norskfaget. Noen hevder at vi må beholde en egen sidemålskarakter for at sidemålet skal bestå. Vår undersøkelse blant lærerne gir ingen holdepunkter for et slikt syn. 42,9% av lærerne mente at færre karakterer hadde styrket sidemålets posisjon mens 57,1% mente situasjonen var uforandret. Noen lærere sa at det var lettere å bruke sidemålet på en naturlig måte i opplæringen når det ikke skulle settes en egen karakter for sidemål.
Litt over 70% av de lærerne vi spurte sa at ordningen med færre karakterer hadde gitt større sammenhenger i faget. De resterende 30% opplevde ingen endring. En lærer skrev: «Det er enklere å få til smidig opplæring i norsk. De to målformene kan brukes mer om hverandre i undervisningen, både når det gjelder tekstlesing, skriving, og grammatikkopplæringen«. Nå må du huske, kjære leser, at vår skole ligger i et område med svært liten naturlig støtte for nynorsk. Kanskje har det en betydning, men merk deg at våre lærere synes det var bedre for nynorsk at elevene ikke skulle ha en egen karakter i nynorsk.
Vi hadde et håp om at ordningen med færre karakterer skulle gjøre elevene mer fokusert på kvaliteten ved sitt eget arbeid og sine egne prestasjoner enn tidligere. Dette er det få lærere som har opplevd hos oss dette skoleåret (litt under 30%), men ingen lærerne synes det ble vanskeligere å sette terminkarakter når de skulle sette få karakterer som omfattet hele norskfaget. Tvert imot svarte nesten 60% at det ikke ble vanskeligere å sette halvårskarakterer mens ca. 40% svarte at det ikke var noen forskjell.
Utdanningsdirektoratet har forlenget forsøket. Det er mange videregående skoler som deltar i dette forsøket, men skuffende få ungdomsskoler (bare 6 offentlige ungdomsskoler i hele landet!). Men det er fortsatt mulig å søke om å få bli med. Du finner mer informasjon om dette her.
Vi fortsetter dette forsøket også dette skoleåret og skal som sagt i år også få innspill fra elever og foreldre. Da jeg presenterte dette forsøket i FAU, var foreldrene positive til det, men de var samtidig opptatt av at elevene måtte «vite hvordan de lå an faglig». Jeg vet ikke om foreldrene egentlig mener at elevene må vite hvordan de presterer sammenlignet med de andre elevene, altså om konkurranseelementet er det viktigste, eller om de egentlig mener at elevene må vite at de henger med i den faglige progresjonen. Jeg håper det er det siste foreldrene mener, men det får vi kanskje et tydeligere bilde av i løpet av dette skoleåret. Så følg med.
God helg!
EN (forhenværende) REKTORS BEKJENNELSER 