Bortsett fra foreldrene er det læreren som betyr mest for elevenes læring på skolen. Mye forskning tyder på det. Trenger gode lærere en rektor over seg eller ville de gitt bedre undervisning uten?
En leser av min tekst om styringssystemet i finsk skole, skrev en fyldig og god kommentar. Han avsluttet sin kommentar med å påstå at noen rektorer bare var dårlige lærere som ønsket mer makt. Jeg ønsker slett ikke å henge ut min leser og kommentator, men hans avsluttende kommentar fikk meg til å reflektere over spørsmålet ovenfor: Trenger gode lærere en rektor?
Jeg jobber selv som rektor og mitt svar på spørsmålet ovenfor må dermed selvsagt bli: Ja, både elever og lærere trenger en rektor. (Hvis jeg ikke mente det, burde jeg vel skaffe meg en ny jobb fortere enn…). Selvsagt mener jeg, som rektor, at både elever og lærere trenger en rektor. Det jeg dermed egentlig sier er at skoler trenger ledelse. Det er relativt nytt å snakke om ledelse i norske skoler. Da jeg begynte som lærer på 1980-tallet (altså i forrige årtusen), var rektor en fjern administrativ leder som holdt orden på økonomien og som ansatte lærere. D.v.s. det var vel egentlig kommunens skolestyre som ansatte lærere. Ansettelsen skjedde bare på grunnlag av utdanning og papirer, og selv ble jeg ansatt (og fikk utbetalt min første lønning) før jeg hadde truffet rektor eller satt mine ben på skolen der jeg skulle jobbe. Legg for øvrig merke til hvordan de ansatte på skolen der du jobber eller har barn eller er elev omtaler rektor og avdelingsledere/inspektører. Snakker de om «administrasjonen» eller «ledelsen»?
Gunnar Berg beskrev i 1999 det han kalte «den skjulte kontrakten» mellom lærere og skoleledere: Berg beskriver hvordan de to ikke blandet seg inn i hverandres sfærer. «Den skjulte kontrakten» lød slik: «Hvis ikke du bryr deg om hvordan jeg gjør jobben min, skal ikke jeg bry meg om hvordan du gjør din.» Dette er heldigvis ikke lenger særlig representativt for norske skoler, tror jeg.
Den viktigste grunnen til at lærere trenger en rektor er selvsagt at de må være en del av et profesjonelt fellesskap og et slikt felleskap må skapes og vedlikeholdes. Det er det ledelse dreier seg om. Jeg har tidligere skrevet om og sitert den finske skoleforskeren Pasi Sahlberg. En annen internasjonal størrelse innen internasjonal skoleforsknking har gitt gode begrunnelser for at lærere må være del av et profesjonelt fellesskap. Jeg tenker selvsagt på Andy Hargreaves.
I sin bok «Den fjerde vei» beskriver Hargreaves ulike perioder (og stadier) i skolenes forhold til sine omgivelser i den vestlige verden. Foreldrenes og offentlighetens forhold til skolen er voldsomt forandret på 40 år, noe denne tegningen illustrerer.
Hargreaves gir delvis skolen selv skylda for at situasjonen har blitt slik den har blitt. Han mener at mange ansatte i skolen fortsatt tror de befinner seg i det Hargreaves kaller «den første vei». Denne perioden var preget av at læreren var en autoritet i seg selv og at skolen ofte var den som forvaltet både kunnskap og moral i nærmiljøet. Les Bjørnsons bondefortelling «En glad gutt», så skjønner du hva jeg mener. Øyvinds mor kommer med Øyvind til Bård skolemester og sier: «Her kommer jeg med en liden Gut, som vil lære at læse». Etter dette forholder ikke moren seg til skolen for hun har full tillit til skolen og læreren, og lærerens autoritet hviler nærmest i hans person.
Slik er det ikke lenger. Lærere kan ikke lenger svare foreldre med at «Jeg gjør slik og sånn og har alltid gjort det.» Lærere kan heller ikke si «Jeg tror mest på denne metoden og føler at den fungerer godt for meg». Moderne foreldre vet langt mer enn Øyvinds mor, og lærere må kunne svare foreldre ved å si: «På vår skole gjør vi …» eller «I vår kommune baserer vi oss på …» og læreren må vite at de pedagogiske valgene hviler i teori og akkumulerte erfaringer. Lærere må også arbeide sammen og lære av hverandre, og det er bl.a. dette rektorer skal sørge for at skjer. Dette er for øvrig en av 3 suksessfaktorer Pasi Sahlberg mener å se i det finske skolesystemet. Sahlberg skriver:
Second, teachers in Finland have time to work together with their colleagues during the school day. According to the most recent data provided by the OECD the average teaching load of junior high school teachers in Finland is about half what it is in the United States. That enables teachers to build professional networks, share ideas and best practices. This is an important condition to enhancing teaching quality.
Boka er herved anbefalt: Andy Hargreaves, Dennis Shirley: Den 4. vei, (2012)
EN (forhenværende) REKTORS BEKJENNELSER 